Vitenskapelig integritet – kolesterol

 

«…it was the age of foolishness…»

Dickens gjør seg nok best på engelsk, som det meste annet skrevet på engelsk. Lever vi i en æra av tåpelighet? Antakeligvis ikke. Vi er mer opplyst enn noen gang. Jeg vet at ting har blitt bedre når det gjelder veldig mye og jeg vil ikke fortvile unødig, vi har forstått mer. Stephen Pinker er en av dem som overbeviser meg om at det faktisk har blitt bedre. Men det er innimellom likevel vanskelig å ikke føle at vi lever i en æra av tåpelighet, eller i det minste at også denne æraen som all tidligere tid, er full av tåper.

Jeg har erfart at deler av ernæringsfaget har blitt et irrasjonalitetens høyborg, et sted hvor rasjonaliteten går for å dø, et fag så langt fra vitenskapens idealer at det kan ta motet fra selv den optimistiske av oss.

Ordet kolesterol ser ut til å være en trigger for irrasjonalitet. Vi burde aldri blitt advart mot kolesterol. Det finnes nemlig ingen grunn til å gjøre det. Dette er det ingen tvil om. I dette tilfellet vet vi hva som er sant, men en haug med mennesker har valgt å gjøre det motsatte – å advare mot kolesterol uten å ha vitenskapelig belegg for det. Når slike ting skjer betyr det slutten på et vitenskapelig felt, det vil si, det er ikke lenger vitenskap på noen som helst måte. I stedet blir det en vederstyggelig vanskapning av et fag som tilsynelatende en gang var basert på rasjonalitet og logikk, men som nå består av irrasjonalitet, meninger, synsing og personlig vinning..

Noen av de som skaper og nærer disse vanskapningene er blant dem som gir oss kostholdsråd.

«Dr. Krauss’s talk began by covering the counterintuitive finding that dietary cholesterol has a very small and variable effect on blood cholesterol, citing one study that found no correlation between egg consumption of up to 10 eggs per week and cardiovascular risk. This is likely due to the fact that your liver has the ability to detect dietary cholesterol and adjust its cholesterol production accordingly. This has very important implications for dietary policy, since this fact first appeared in the literature as far back as 1955 yet we are still told to limit our cholesterol intake to less than 300mg per day.» [min utheving].

Kilde

«We live in a society exquisitely dependent on science and technology, in which hardly anyone knows anything about science and technology.»

Carl Sagan

Det fantes aldri og finnes ennå ikke grunnlag for å advare mot kolesterol i kosten. Likevel har det skjedd og skjer ennå. Hvis du går til legen og får påvist høyt kolesterol er det en sjanse for at legen din går inn på Norsk elektronisk legehåndbok og printer ut kostholdsrådene som står der. De inneholder gullkorn som: «Bruk mer planteoljer. Bruk mer brød og kornblandinger. Bruk mer potet, Bruk mer skummet melk. Bruk mindre smør. Bruk mindre kjøtt. Bruk mindre egg: Eggeplommen er svært kolesterolrik og du bør ikke spise mer enn 1 egg om dagen. Eggehviten kan derimot brukes fritt, fordi den er helt uten fett eller kolesterol. Andre kolesterolrike matvarer du bør unngå er lever fra fisk og landdyr, og rogn.» [Min utheving]

Legen stakkars (vel det er egentlig ikke synd på legen, det er grenser for hvor uopplyst man får være) forstår ikke at han eller hun ved å dele ut dette har tatt et langt skritt vekk fra sin legeed om å ikke gjøre noen skade. Og vitenskap? Dette har ingenting med vitenskap å gjøre.

Ancel Keys, mannen som i stor grad får æren for å ha skapt vår store frykt for kolesterol og mettet fett (selv om også han fulgte andres fettfobiske fotspor) sa selv “There’s no connection whatsoever between the cholesterol in food and cholesterol in the blood. And we’ve known that all along. Cholesterol in the diet doesn’t matter at all unless you happen to be a chicken or a rabbit.

Så vi har nå visst i over et halvt århundre at kolesterol i maten ikke øker kolesterol i blodet (selv om det ikke hadde gjort noe) og at kolesterol i mat ikke er noe vi trenger å bry oss med for vi blir ikke syke av det.

Spiser du 6-8 eggeplommer om dagen klarer du sånn ca. å dekke kroppens behov for kolesterol. Siden de fleste ikke gjør dette hver dag hjelper leveren din deg med å produsere resten av det du trenger. Tanken på at kolesterol i maten skulle være skadelig i seg selv gir like mye mening som at fett i maten skulle være skadelig i seg selv, det vil si, ingen mening. Det er ikke sånn at en liten økning i kolesterolinntak får alle kroppens systemer til gå amok, får årene dine til å tette seg og blodcellene til å klumpe seg sammen. Det er ikke sånn, ikke litt engang.

I USA jobber man nå, etter mange år med høyt press fra fagpersoner som har integriteten mer i behold enn de som har advart oss mot kolesterol, med å fjerne advarslene. Det er selvfølgelig positivt at man gradvis luker ut ugresset i kostholdsrådene, men det er vitterlig alt for seint.

«Previously, the Dietary Guidelines for Americans recommended that cholesterol intake be limited to no more than 300 mg/day. The 2015 DGAC will not bring forward this recommendation because available evidence shows no appreciable relationship between consumption of dietary cholesterol and serum cholesterol, consistent with the conclusions of the AHA/ACC report. Cholesterol is not a nutrient of concern for overconsumption.»

Scientific report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee.

Var det noen som sa manglende integritet? Henriette Øyen i Helsedirektoratet uttalte nylig i en artikkel som omtalte USA sine planer om å fjerne advarsler mot kolesterol i kosten, at, «Norske helsemyndigheter har, til forskjell fra de amerikanske, ikke gitt råd om at man bør begrense inntaket av kolesterol.» Har ikke Helsedirektoratet advart mot kolesterol? Enten lyver de, eller så vet de ikke hva de snakker om. Ingen av delene er akseptabelt. I Helsedirektorates kostholdsråd nummer 8 står det: «Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol [min uthevning].»

Det er ikke mulig å tolke dette på noen annen måte enn en advarsel mot kolesterol. Hvorfor skulle man ellers nevne det? I «Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten» (2012) (utgitt av Helsedirektoratet) står det blant annet: «Velg heller oster med < 20 % fett, kjøttpålegg og kjøtt til middag med < 10 % fett, rømme- og fløteprodukter med < 10 % fett, myke plantemargariner rike på umettet fett, flytende margarin, oljer, i stedet for fetere oster, fete kjøttprodukter, fete rømme- og fløteprodukter, smør, harde margariner, matvarer med høyt innhold av mettet fett og kolesterol [min uhevning].

Nok en gang, hvorfor skrive om kolesterol på denne måten med mindre man forsøker å advare mot det? Dette er kynisme og uærlighet på det verste, og det kommer fra dem som skal gi oss råd om kosthold og helse. Jeg godtar det ikke.

I samme dokument står det forresten videre: «For mennesker med høyt kolesterolnivå, anbefales kolesterolsenkende kosthold…Kolesterol:< 300 mg»

«It was the age of foolishness…»

I det overnevnte halvvitenskapelige dokumentet «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.» gitt ut av Nasjonalt råd for ernæring i 2011, står det flere steder: «Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter.»

Med andre ord blir vi fortalt at det ikke finnes grunn til å tro at kolesterol i kosten gir sykdom, selv om det skulle påvirke kolesterolet i blodet, men vi blir likevel advart mot det. Det hele er en herlig oppvisning i den opphøyde kunsten av faglig kognitiv dissonans.

Kjente, men ofte ansett som radikale, personer som Uffe Ravnskov og Malkolm Kendrick har skrevet flere bøker om dette temaet, hvor de har tatt for seg argumentene for å advare mot kolesterol og plukket dem fra hverandre. I vitenskapelige artikler har man også vist at rådet har vært feil. Og det har aldri kommet gode motargumenter, så vi må i vitenskapens navn godta de siste uimotsagte argumentene og godta at det har blitt gjort en stor feil.

Men på grunn av manglende kunnskap og oversikt over feltet lures vi til å tro at det finnes gode motargumenter. Når Ketil Retterstøl trekker fram sine to vanlige studier i foredrag, hvorav en er den berømte Oslostudien, som argument for at det å redusere mengden mettet fett er viktig, så er det få som ser at han i det øyeblikket selger slangeolje. Bak fasaden av faglig integritet er bare tull og han maler i beste alternativmedisinsk måte et fullstendig unyansert bilde. Det blir som når alternativguruen selv, Colin Campbell, som stod bak Kinastudien, snakker om hvordan det å gi planteetere store mengder kolesterol kan være skadelig og derfra argumenterer for at det er skadelig for mennesker. Uærlighet kalles dette, og det er ikke greit. Slik er det også med Dean Ornish, en mann hvis faglige integritet er ikke-eksisterende. Han jobber hardt, men for seg selv, ikke for kunnskap.

Hva skal vi så gjøre med all denne galskapen? En ting jeg håper flere vil gjøre, er å si ifra og slutte å være så fordømt høflig. Det øyeblikket man lar fagfolk slippe unna med uvitenskapelighet så gjør man hele verden en bjørnetjeneste. Si ifra, bli sint! Helsevitenskap er for viktig til at vi kan tillate noe annet enn den aller høyeste form for faglig integritet.

Sannheten er at hele kolesterolhypotesen hviler på og fremmes av en av de vanligste argumentasjonsfeilene, nemlig argumentum ab auctoritate som går slik:

A er en autoritet på et spesifikt emne. A sier noe om dette emnet. A har sannsynligvis rett.

Science is a way of thinking much more than it is a body of knowledge.
Carl Sagan

Idioter i flokk

En venn av meg tok et fag ved universitetet som ble kalt eksperter i team. Han fortalte meg at de spøkefullt kalte faget idioter i flokk. Jeg synes denne betegnelsen var veldig beskrivende for hva som lett kan skje både i vitenskapelige miljøer og også i media. Grensen mellom eksperter i team og idioter i flokk kan være forsvinnende liten og lett og tråkke over.

Dagens mange oppslag (blant annet her, her og her) om den norske studien som viste økt kolesterol med lavkarbo, fikk hjernen min til igjen å hente frem begrepet idioter i flokk. Og (nerdealarm) jeg kom på Obi Wan Kenobis lille Zen-øyeblikk når han i Millennium Falcon (om bord på Dødsstjernen) sier: «Who is the more foolish, the fool or the fool who follows him?«

Det er ikke sånn at noe blir mer riktig bare fordi flere sier det. Man kan ha hele organisasjoner og samlinger av mennesker som sloss for en sak som er fullstendig feil og lett beviselig feil som sådan. Eksperter i team er dessverre ingen garanti for at korrekthet.

Hele vitenskapsmiljøer har gjort seg ferdig med hypotesen om at LDL-kolesterol fører til hjerte- og karsykdom. Dette er gammelt, feil, forenklet og forkastet.

Enkelte studier har vist økt LDL-kolesterol hos mennesker som spiser lavkarbo. LDL-kolesterol blir kalt «det dårlige kolesterolet» men dette er en barnslig tullebetegnelse, for LDL partikler er verken gode eller dårlige i seg selv, de oppfyller flere viktige funksjoner i kroppen. Vi kunne like gjerne funnet noen leverceller vi kalte «de dårlige levercellene», men dette vil til syvende og sist bare være mobbing av de stakkars levercellene, akkurat som at å kalle noen lipoproteiner «dårlige» bare er slemt mot disse lipoproteinene.

I noen studier (og legg merke til at det står «noen») har man sett en sammenheng mellom nivået av LDL-kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom [1]. Dette betyr ikke at LDL forårsaker hjerte- og karsykdom, bare at de LDL og sykdom opptrådte sammen i samme tidsrom. I og med at mange studier ikke finner denne sammenhengen er det sikkert at LDL ikke forårsaker sykdom i seg selv.

Vi vet også nå at det er avleggs å kun måle det man kaller LDL-kolesterol, man må også måle LDL partikkelstørrelse for å kunne si noe mer nøyaktig om risiko [2]. For det viser seg at små LDL molekyler lett blir endret av andre stoffer i kroppen og slik sett kan bli skadelige. Mennesker som har stor andel små LDL molekyler men lavt LDL-kolesterol har langt større risiko for sykdom enn personer som har et høyt LDL-kolesterol bestående av store LDL-molekyler.

Dette betyr at en økning i LDL-kolesterol godt kan bety en redusert risiko for hjerte- og karsykdom om det har skjedd en positiv endring i LDL partikkelstørrelse. Det er ingen grunn til å rope ulv.

Når vi så vet at det ikke er noen konsekvent tydelig sammenheng mellom LDL-kolesterol og hjerte- og karsykdom, at lavt nivå av LDL-kolesterol også kan øke risikoen for sykdom, at alle risikofaktorene for det metabolske syndrom (hjerte- og karsykdom og diabetes type 2) bedres av lavkarbo, til og med uten vekttap [3], og at lavkarbo generelt gjør at alle andre risikofaktorer for sykdom bedres [4,5] så gjør det at vi kan unngå bli idioter i flokk.

Lavkarbo er fortsatt så sunt som det alltid har vært vist å være. Hypotesen om LDL-kolesterol og hjerte- og karsykdom er gammel og på tide å begrave. Det er intet nytt under solen og dagens oppslag er å betrakte på linje med oppslag om at verden kommer til å gå under i 2012.

Referanser

1. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Saturated fatty acids and risk of coronary heart disease: modulation by replacement nutrients. Curr Atheroscler Rep 2010, 12: 384-390.

2. Krauss RM: Lipoprotein subfractions and cardiovascular disease risk. Curr Opin Lipidol 2010, 21: 305-311.

3. Volek JS, Phinney SD, Forsythe CE, Quann EE, Wood RJ, Puglisi MJ et al.: Carbohydrate restriction has a more favorable impact on the metabolic syndrome than a low fat diet. Lipids 2009, 44: 297-309.

4. Wood RJ, Volek JS, Liu Y, Shachter NS, Contois JH, Fernandez ML: Carbohydrate restriction alters lipoprotein metabolism by modifying VLDL, LDL, and HDL subfraction distribution and size in overweight men. J Nutr 2006, 136: 384-389.

5. Nordmann AJ, Nordmann A, Briel M, Keller U, Yancy WS, Jr., Brehm BJ et al.: Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2006, 166: 285-293.

Vita hjerterått

Mens jeg har sittet med nesa begravd i pubmed på jakt etter stoff om sammenhenger mellom mat og mental helse, har det vært et voldsomt fokus på Vita Hjertego’ på nettet. Facebooksiden til Kostreform for bedre helse har bidratt sterkt og mange flere har kastet seg på. 

«Hva er greia med Vita Hjertego'» er det flere som har spurt meg om i det siste. De har fått med seg at mange er opprørte og at temperaturen er høy. Og det er jammen mange som er opprørte. Her om dagen var det sendt inn over 60 klager til forbrukerombudet på de nye reklamene til Mills (som står bak Hjertego’ -produktene). På Kostreforms FB-side kan man nå lese at klager ikke skal rettes til forbrukerombudet, men til mattilsynet.

Men hva er det egentlig folk klager på? Hva er problemet med Vita Hjertego’?

Vel, det er to problemer, og det er vanskelig å si hva som er verst. 

Fra Vitas egen infobrosjyre
For det første påstås det mye i Hjertego’reklamene som ikke er sant. For det andre er det mye vitenskapelig data som tyder på at det å bytte ut mettet fett med umettet plantefett er skadelig for helsen. Nå er ikke det at noen selger usunne produkter noe å bli opprørt over. Men når potensielt usunne produkter markedsfører seg med at de er sunne, litt som om Cola skulle begynne å spille på helse, så bærer det galt avsted.

Mills spiller på at mettet fett er skadelig for hjertet og at umettet plantefett er godt for det. Men mettet fett er ikke skadelig og gir ikke hjerte- og karsykdom. Skal man være strengt vitenskapelig må man si at det er svært usannsynlig at mettet fett gir hjerte- og karsykdom, men jeg drar den folkelige versjonen og sier at mettet fett ikke er skadelig.

Hele hypotesen om hvorfor mettet fett skulle være skadelig er gammel og motbevist, men dessverre ikke død og begravet. Til og med uttrykk som «det dårlige kolesterolet» blir fortsatt brukt, selv om alle med litt fysiologikunnskaper vet at det finnes mange subgrupper av LDL og at LDL stort sett ikke er noe problem før det er blitt modifisert av at det har flytt for lenge rundt i blodet. Å måle nivået av LDL (det dårlige kolesterolet) vil derfor ikke si oss noe særlig om sykdomsrisiko. 

Påstanden om at kolesterol i maten er skadelig er enda
mer absurd enn at mettet fett er det 
Den aterosklerotiske lipidprofilen (sammensetningen av fettstoffer i blodet) som kjennetegner hjerte- og karsykdom, med høye triglyserider, lave HDL-nivåer og små tette oksiderte LDL-molekyler, får man ikke av mettet fett. Men om du kombinerer plantefett med høyt innhold av omega 6 med høyt karbohydratinntak vil du kunne få denne profilen. Det er med andre ord, stikk imot all fornuft å spise brødskiver med plantemargarin. Faktisk bruker man kombinasjonen av mye omega 6 og sukker i dyreforsøk når man skal gi dyr livsstilssykdommer som diabetes og fettlever.

Omega 6 fettsyrer vil også kunne påvirke det endokannabinoide systemet og gjøre at vi spiser mer. Og vi blir betente av mye omega 6 i forhold til omega 3. Det gjør oss syke på et utall måter. Disse er bare noen av problemene med mye omega 6 fra planter.

Og alt dette er det som skjer når vi spiser naturlige fettsyrer. Når fettsyrene har blitt ødelagt av ulike produksjonsmetoder ser det enda verre ut. Det står ikke noe om hva som er gjort med fettet på de Vita Hjertego’produktene jeg har sett på, så det er vanskelig være trygg på produktene. Jeg holder meg uansett til smør og fløte. Jeg vil heller ikke anbefale noen andre å bruke disse produktene, selv om vi med all sannsynlighet tåler dem i moderate mengder, akkurat som sukker. Og i rettferdighetens navn er det nok ikke Vita sine produkter som er problemet hos personer med stor uhelse. Det er nok prinsippene fremfor den faktiske effekten på helse hos individer, som er viktig her.

Det er altså dette som er greia med Vita Hjertego’. Alle premissene for Mills’ markedsføring er feil. Mettet fett er ikke skadelig, men flerumettet plantefett i høye doser kan sannsynligvis være det.

At Mills bruker denne feilinformasjonen for å reklamere for sine produkter og dermed samtidig sprer ukunnskap, som med stor sannsynlighet vil kunne være til skade for folks helse, har forståelig nok gjort mange sinte og det er dette som har ført til et lite forbrukeropprør.

Men nok en gang er det viktig å holde tungen rett i munnen. Mills sier ikke noe annet enn det norske ernæringsmyndigheter gjør, og hvis Mills henter sin informasjon derfra så er det strengt tatt ernæringsmyndighetene man må være sinte på. Men å få dem til å forstå hvordan ulike fettsyrer egentlig påvirker utvikling av hjerte- og karsykdom er omtrent like fåfengt som å forvente at kongen skal by deg inn på en kopp te når du går forbi slottet.

Jeg synes uansett det er interessant og bra at folk er så engasjerte og opprørte og jeg liker godt at forbrukere tar ansvar for å si ifra, enten det er om ulovlig markedsføring eller om helseskadelige produkter. Stå på videre alle sammen!