Litt av hvert siden sist, november 2014

Boy oh boy oh boy! Det går unna for tiden gitt.

Forrige «Litt av hvert» post kom i september, så denne blir litt fyldig.

Kostkonferansen i Stavanger i starten av november var en suksess og veldig spennende å være med på. Takk til dyktige arrangører og foredragsholdere.

Jeg hadde nylig en hyggelig helg på Lille Månes Høstkonferanse. Det ble også tid til mye tullprat på bakrommet med blant annet Eyvind Teigen Stueland (a.k.a. Steinaldermann). Jeg holdt også et kort innlegg på vegne av foreningen Kostreform for bedre helse. Alt i alt var det en spennende konferanse med mange gode og interessante foredrag.

Torsdag 27. november kommer jeg forresten til Drammen for å holde foredrag om naturlig mat og trening. Håper alle interesserte tar turen innom.

Da Sara Lossius nylig kom til Larvik for å holde foredrag om paleolivsstilen, og jeg også snakket kort om trening for helse og prestasjon, møtte hele 100 personer opp. Det er veldig spennende å se at stadig flere får øynene opp for disse aspektene ved helse og livsstil.

Leder av Kostreform, Erik Hexeberg, har fortsatt debatten om de offentlige kostholdsanbefalingene, i Dagens Medisin. Les innlegget her.

Jeg har skrevet et lite innlegg hos Naturlig Liv (og akkurat kjøpt meg en Butterbell derfra som jeg gleder meg til å ta i bruk).

Aftenposten rapporterer om at Vibeke Skofterud sliter med vekta. Det er alt for ofte vi hører om idrettsutøvere som sliter med mat, med vekt, med helse og prestasjon fordi apparatet rundt dem ikke har nok kunnskap. Vibekes problemer kunne garantert lett ha vært løst, men sannsynligvis ikke på olympiatoppens kostholdsråd.

Aftenposten slo forresten til med en praktartikkel i november kalt Melkefett – spiselig likevel. Artikkelen er tydelig inspirert av det som skjer ellers i verden med blant annet oppslag i Time  og New Scientist. Store deler av det vitenskapelige miljøet har visst lenge og argumentert godt i ulike tidsskrifter for at mettet fett ikke er skadelig. Ikke bare er ikke mettet fett skadelig, men det har aldri eksistert vitenskapelige data som rettferdiggjør å advare mot mettet fett. Denne kunnskapen begynner heldigvis nå å lekke ut til massene, som gradvis får øynene opp for at de har fått feil råd i lang tid. Så fortsett å spise smør i store mengder med god samvittighet.

Har du lite å gjøre, eller trenger du bare litt ny kunnskap og inspirasjon? Gå til AncestryFoundation sin Youtubekanal. Der ligger en mengde spennende foredrag om ulike temaer.

Stephan Guyenet gir deg menneskets evolusjon med kjøtt her.

Her er en lang, men spennende artikkel i The New Yorker kalt Elité Meat. Den stiller blant annet spørsmål ved om kjøttinntak i seg selv egentlig er et klimaproblem og den tar opp problemer med industriell storskala kjøttproduksjon.

CBS hadde et kort og fint innslag om Paleolivsstilen hvor blant annet Nom Nom Paleo var med. Har du ikke Nom Nom Paleo appen, anbefaler jeg den på det varmeste.

Så til dagens lille utblåsning: Erik Hexeberg gjestet Dagsnytt 18 for å prate om «trenden» med å ta matvarer og matvaregrupper ut av kostholdet. Opplysningskontoret for meieriprodukter var også der og vil selvfølgelig ikke at noen skal slutte med meieriprodukter. Lege Jørgen Skavlan var også tilstede og uttrykte bekymring for barn som ikke får i seg melk og korn (melk og korn ble ikke spesifisert, men for meg virket det som om det først og fremst var disse matvarene de snakket om).

Skavlans fremtoning klarte å øke både mitt og andres blodtrykk betraktelig. Jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av at folk uten kunnskap om ernæring tar bort sunne matvarer, men om man tar bort korn og melkeprodukter og tar inn mer kjøtt, fisk og grønnsaker så er det bare positivt. Det gir mer næring og mindre potensielle skadelige stoffer. Skavlan har tidligere gått i spissen for en økt skepsis, noe som selvfølgelig er bra, men som skeptiker selv synes jeg han burde skamme seg. Han gir kunnskapsløse og utdaterte råd og forkaster andres kunnskap basert på sin egen manglende innsikt. Og dette er det motsatte av skepsis. Det er det motsatte av fornuft, rasjonalitet og logikk. Ekte skepsis innebærer blant annet at man kontinuerlig tar til seg ny kunnskap og setter sin gamle kunnskap på prøve. Hvor mange artikler om ernæring knyttet til korn og melk tror dere Skavlan egentlig leser i uka? Jeg tipper ingen. Jørgen Skavlan setter i mine øyne skeptikere i et dårlig lys (ordet skeptiker er bare positivt i mine øre). Og bare det faktum at han viser til Andreas Wahls program, Folkeopplysningen, viser at han har tatt et langt steg vekk fra et rasjonelt tankesett. Det programmet er ingen god formidler av naturvitenskapelig metode.

Alle skeptikere kan ta litt feil innimellom. Richard Dawkins kan for eksempel mye om mye og har en høy stjerne i min bok, men gikk på en smell nylig da han forsøkte å si noe rasjonelt om helse og kosthold. Det fikk han også høre fra et stort publikum. Han kan jo ikke noe om emnet, men antok at han kunne gå inn i det feltet på samme måte som andre felt. Den samme fellen har blant annet også overskeptiker Ben Goldacre gjort da han forsøkte seg på å si noe om kosthold og helse. Felles for alle disse skeptikerne er at de tror de kan gå inn i ernæringsfeltet, gjøre et kjapt overblikk, lese noen metaanalyser og reviewartikler og så ha nok kunnskap til å konkludere. Det de ikke er åpne for, eller klar over (og det er dette som er en brist i deres skepsis), at ernæringsvitenskapen er pill råtten og krever uhyre nøyaktig navigasjon. Det holder ikke å lese et par metaanalyser og reviewartikler fordi det eksisterer grunnleggende feil og mangler ved selve grunnlaget, terminologien og logikken i feltet. Så Jørgen, om du mot formodning har fovillet deg inn her og leser dette: Skjerp deg!

Og til slutt noe for de mer faglig interesserte, her er noen spennende artikler jeg har kommet over siden sist:

From lifetime to evolution: timescales of human gut microbiota adaptation.

Do ketogenic diets really suppress appetite? A systematic review and meta-analysis.

Resistant Starch in Food: A Review.

Diets high in protein or saturated fat do not affect insulin sensitivity or plasma concentrations of lipids and lipoproteins in overweight and obese adults.

Evidence that Humans Can Taste Glucose Polymers.

The Saturated Fat, Cholesterol, and Statin Controversy A Commentary

Favourable effects of consuming a Palaeolithic-type diet on characteristics of the metabolic syndrome: a randomized controlled pilot-study. 

Brød og sirkus

Jeg tar en liten pause fra serien om veien til god helse for å skrive ned noen tanker om den medieskapte debatten om lavkarbo vs. myndighetenes kostholdsråd. Både TV og aviser har forstått at dette er noe som engasjerer veldig. Se bare på kommentarfeltene i forbindelse med lavkarbosaker på nettet. Jeg har fulgt utviklingen til ”lavkarbo” over litt tid og synes hele sirkuset er utrolig interessant. Det er fascinerende å følge debatter, plukke argumenter fra hverandre og forsøke å forstå hvorfor det som blir sagt blir sagt.

Det finnes egentlig ikke noen konflikt i vitenskapen og i hvert fall ikke en lavkarbo- mot høykarbokonflikt. Jeg liker egentlig ikke ordet lavkarbo, mest fordi det blir for dårlig definert. Karbohydratrestriksjon gir mer mening, fordi hensikten med strategien vanligvis er å redusere karbohydratinntaket så mye som hvert enkelt individ, med sine sykdommer og plager, trenger. I den forbindelse er det interessant at ”lavkarbomiljøet” ofte fremstilles som personer som ønsker at alle skal spise veldig lite karbohydrater, til tross for at de aller færreste faktisk sier dette. Det generelle budskapet er mindre karbohydrater enn myndighetenes anbefalinger og større restriksjoner i forbindelse med behandling av overvekt og ulike lidelser.

Et annet viktig poeng handler om premissene for debatter. Christian Drevon eller Haakon Meyer er ofte med som representanter for og forsvarere av myndighetenes råd. Det er viktig å huske at vi ikke kan forvente at myndighetene skal gjøre en 180 graders snuoperasjon i sine anbefalinger. Om de hadde gjort dette ville de sannsynligvis mistet all den tiliten de har bygd opp i befolkningen og hos fagpersoner. Dette ville vært uhensiktsmessig av dem selv om de faktisk visste at de tok feil. Vi kan i beste fall beskylde myndighetenes representanter for feighet, men det er en forståelig feighet. Jeg vet ikke om jeg hadde inrømmet å ta feil om jeg hadde vært i samme situasjon. I tilegg må vi huske at Norge på ingen måte lager sine egne kostholdsanbefalinger, men følger USA og andre land. Om Norge hadde snudd i sine råd ville samarbeid med andre land blitt vanskelig eller umulig.

Vi kan med andre ord ikke forvente at en representant for myndighetenes råd skal rikke seg en millimeter fra sitt standpunkt ,uansett hva  den personen faktisk mener. Dette vanskeliggjør en åpen og ærlig debatt.

Vitenskapen åpner ikke for meninger eller synsing hvis det ikke er for å lage nye hypoteser, og vi kan ikke være mer uenige enn det bevisene tillater. Likevel vil en debatt på TV i hovedsak være en meningsutveksling på grunn av mangelen på fremleggelse av bevis.

I gårsdagens debatt fra litteraturhuset var det mange meninger og rare utsagn.

Sofie Hexeberg sa for eksempel at hun mente menneskene er genetisk best tilpasset et lavkarbokosthold. Dette er en uttalelse som spriker fra det vitenskapen viser, men om vi sier at menneskene som art er godt tilpasset det å klare seg i perioder med lav tilgang på karbohydrater, blir det mer riktig. Antropologiske og fysiologiske data tyder på at mennesker kan ha nær perfekt helse selv med et høyt karbohydratinntak, men ikke med hvilke karbohydrater som helst.

Drevon sier at om man gjør studier på store grupper mennesker så vil man ikke finne de store fordelene med lavkarbo som det ofte prates om. Dette stemmer ikke. Flere store studier har riktig nok konkludert med at karbohydratrestriksjon ikke gir større vekttap enn energi- og fettrestriksjon. Men disse studiene har alltid metodiske svakheter i favør av fettrestriksjon. De fleste studiene tillater for eksempel at deltakerne på lavkarbo spiser mer og mer karbohydrater etter hvert som studien pågår. Da ser man at de går mindre og mindre ned i vekt. De som holder inntaket lavt går langt mer ned i vekt enn de som følger fettrestriksjon. I tilegg er det vanlige i slike studier å si til dem som skal spise mindre karbohydrater at de kan spise så mye de vil, mens gruppene som blir satt til fettrestriksjon får begrensninger på energiinntaket. Likevel viser studiene som er gjort til nå, at så lenge karbohydratinntaket holdes lavt er karbohydratrestriksjon overlegent bedre enn fett- og energirestriksjon, både når det gjelder vekt og risikofaktorer for sykdom. Derfor er utsagnet til Drevon farlig unyansert, men delvis forståelig, ettersom man virkelig må gå inn å plukke studiene fra hverandre for å se den egentlige effekten.

Når Drevon snakker om at studier viser at store mengder planteføde er best når det gjelder helse, så snakker han om epidemiologiske studier og ikke studier der man faktisk gir mennesker planteføde og ser hva som skjer. Epidemiologiske studier kan ikke brukes til å fastslå hva som forårsaker hva og argumentet til Drevon er derfor veldig svakt.

Drevon tror også at et høyere inntak av protein fra dyr og mettet fett vil gi mindre forventet levealder, men dette er et så flåsete utsagn at det ikke kan regnes som et argument og hører ikke hjemme i en debatt.

Fedon Lindberg nevner en relativt ny studie fra Harvard (denne), som i følge han viser at ”et lavkarbokosthold med høyt inntak av rødt kjøtt øker dødelighet og at et lavkarbokosthold med mye plantebasert protein reduserer dødelighet. ”

Ikke overraskende viser ikke den nevnte studien dette. Studien er nemlig også en epidemiologisk studie. Denne studien har blitt slaktet av mange og jeg kan for eksempel foreslå denne av Denise Minger.

Kort fortalt var ikke studien spesielt god. Den definerte ikke klart hva lavkarbo var, men brukte et poengsystem på 30 poeng for å definere lavkarbo, hvorav 10 poeng var knyttet til karbohydratinntak. De andre 20 poengene handlet om andre ting enn karbohydrater. Mange faktorer, såkalte confoundere, ble ikke justert for i analysene slik at resultatet blir umulig å bruke. Studien brukte også spørreskjemaer der folk selv skulle skrive hva de spiste. Dette blir senere tolket av studieledere. Den metoden er langt fra ufeilbarlig. Det laveste karbohydratinntaket i studien var også på 37%  noe som ikke defineres som lavkarbo. Det høyeste var på 60%. Uansett er dette ikke en lavkarbostudie og den viste garantert ikke det Fedon hevdet i debatten, så et tvilsomt poeng til Fedon der.

Drevon sier at vi har redusert risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Programlederen burde spurt han om forekomsten av hjerte- og karsykdom har gått ned, noe den ikke har gjort. Fedon kommer innom dette senere i debatten med det viktige poenget at det ikke er noen grunn til å tro at den reduserte dødeligheten kommer av de endringene som har skjedd i kostholdet. Drevon ble her tatt i å forsøke å lure seerne med en egenprodusert versjon av sannheten.

Drevon baserer sine antakelser på kolesterolnivåer (eller kolesteråll som Drevon kaller det), nivåer han feiltolker. Høyt kolesterol er for eksempel for de aller fleste mennesker ikke en risikofaktor, og det er usannsynlig at noe særlig annet enn oksiderte og glykolyserte lipoproteiner, i hovedsak forårsaket av et LDL-reseptorproblem, har noen stor effekt på aterosklerotiske prosesser.

For de som måtte lure, så finnes det ingen dokumentasjon som støtter påstander om at animalsk eller mettet fett er helseskadelig, så det er vanskelig argumentere mot påstanden så lenge ikke det som danner grunnlag for påstanden legges frem.

Denne personen bidro ikke med faglighet i diskusjonen, noe som er merkelig
ettersom hun representerer en forskningsinstitusjon. Vi kan trygt overse alt hun sa.

Fedon har rett i at det finnes mange måter å gå ned i vekt på. Derfor er det viktig og riktig som han sier at vi bør tenke helse, ikke vekt. Så langt viser studier for eksempel at strategier som Roede og myndighetenes råd ikke virker på lang sikt. At det påvirker helsen negativt er det liten tvil om.

Else-Marte Sørlie Lybekk kan ingenting om ernæringsvitenskap, men mener likevel hun er kompetent nok til å vurdere om Olympiatoppen er vitenskapelige i sine råd. Det er de ikke alltid, men det er ikke poenget. Lybekk er der for å representere ”Sunn Jenteidrett” ikke for å bidra i diskusjonen, så vi overser henne.

Kenn Hallstensen gjør en god profil og kommer med flere viktige og riktige poenger. Drevon er uenig og viser til forskning som ikke motbeviser verken Hallstensen eller Lindberg. Dette er også Drevons store svakhet i debatter. Så lenge ingen sjekker forskningen han henviser til kan det høres ut som han har gode poenger, men poengene forsvinner fort om man slår opp studiene. Han sier blant annet at på 75% av VO2max går man tom etter en time. Dette stemmer ganske enkelt ikke, noe du kan lese mer om her.

Husk at TV-debatter er underholdning og ikke en plass hvor man skal finne fram til sannheten, uansett hva programlederen måtte si. Mens jeg skrev dette spiste jeg forresten både bacon og drakk fløte. Flere grønnsaker? Ja takk.

Både Fedon og Hexeberg inkluderer en rekke kornprodukter i kostholdet. Hvorvidt dette er en god idé kommer det mer om snart.