Brød og sirkus

Jeg tar en liten pause fra serien om veien til god helse for å skrive ned noen tanker om den medieskapte debatten om lavkarbo vs. myndighetenes kostholdsråd. Både TV og aviser har forstått at dette er noe som engasjerer veldig. Se bare på kommentarfeltene i forbindelse med lavkarbosaker på nettet. Jeg har fulgt utviklingen til ”lavkarbo” over litt tid og synes hele sirkuset er utrolig interessant. Det er fascinerende å følge debatter, plukke argumenter fra hverandre og forsøke å forstå hvorfor det som blir sagt blir sagt.

Det finnes egentlig ikke noen konflikt i vitenskapen og i hvert fall ikke en lavkarbo- mot høykarbokonflikt. Jeg liker egentlig ikke ordet lavkarbo, mest fordi det blir for dårlig definert. Karbohydratrestriksjon gir mer mening, fordi hensikten med strategien vanligvis er å redusere karbohydratinntaket så mye som hvert enkelt individ, med sine sykdommer og plager, trenger. I den forbindelse er det interessant at ”lavkarbomiljøet” ofte fremstilles som personer som ønsker at alle skal spise veldig lite karbohydrater, til tross for at de aller færreste faktisk sier dette. Det generelle budskapet er mindre karbohydrater enn myndighetenes anbefalinger og større restriksjoner i forbindelse med behandling av overvekt og ulike lidelser.

Et annet viktig poeng handler om premissene for debatter. Christian Drevon eller Haakon Meyer er ofte med som representanter for og forsvarere av myndighetenes råd. Det er viktig å huske at vi ikke kan forvente at myndighetene skal gjøre en 180 graders snuoperasjon i sine anbefalinger. Om de hadde gjort dette ville de sannsynligvis mistet all den tiliten de har bygd opp i befolkningen og hos fagpersoner. Dette ville vært uhensiktsmessig av dem selv om de faktisk visste at de tok feil. Vi kan i beste fall beskylde myndighetenes representanter for feighet, men det er en forståelig feighet. Jeg vet ikke om jeg hadde inrømmet å ta feil om jeg hadde vært i samme situasjon. I tilegg må vi huske at Norge på ingen måte lager sine egne kostholdsanbefalinger, men følger USA og andre land. Om Norge hadde snudd i sine råd ville samarbeid med andre land blitt vanskelig eller umulig.

Vi kan med andre ord ikke forvente at en representant for myndighetenes råd skal rikke seg en millimeter fra sitt standpunkt ,uansett hva  den personen faktisk mener. Dette vanskeliggjør en åpen og ærlig debatt.

Vitenskapen åpner ikke for meninger eller synsing hvis det ikke er for å lage nye hypoteser, og vi kan ikke være mer uenige enn det bevisene tillater. Likevel vil en debatt på TV i hovedsak være en meningsutveksling på grunn av mangelen på fremleggelse av bevis.

I gårsdagens debatt fra litteraturhuset var det mange meninger og rare utsagn.

Sofie Hexeberg sa for eksempel at hun mente menneskene er genetisk best tilpasset et lavkarbokosthold. Dette er en uttalelse som spriker fra det vitenskapen viser, men om vi sier at menneskene som art er godt tilpasset det å klare seg i perioder med lav tilgang på karbohydrater, blir det mer riktig. Antropologiske og fysiologiske data tyder på at mennesker kan ha nær perfekt helse selv med et høyt karbohydratinntak, men ikke med hvilke karbohydrater som helst.

Drevon sier at om man gjør studier på store grupper mennesker så vil man ikke finne de store fordelene med lavkarbo som det ofte prates om. Dette stemmer ikke. Flere store studier har riktig nok konkludert med at karbohydratrestriksjon ikke gir større vekttap enn energi- og fettrestriksjon. Men disse studiene har alltid metodiske svakheter i favør av fettrestriksjon. De fleste studiene tillater for eksempel at deltakerne på lavkarbo spiser mer og mer karbohydrater etter hvert som studien pågår. Da ser man at de går mindre og mindre ned i vekt. De som holder inntaket lavt går langt mer ned i vekt enn de som følger fettrestriksjon. I tilegg er det vanlige i slike studier å si til dem som skal spise mindre karbohydrater at de kan spise så mye de vil, mens gruppene som blir satt til fettrestriksjon får begrensninger på energiinntaket. Likevel viser studiene som er gjort til nå, at så lenge karbohydratinntaket holdes lavt er karbohydratrestriksjon overlegent bedre enn fett- og energirestriksjon, både når det gjelder vekt og risikofaktorer for sykdom. Derfor er utsagnet til Drevon farlig unyansert, men delvis forståelig, ettersom man virkelig må gå inn å plukke studiene fra hverandre for å se den egentlige effekten.

Når Drevon snakker om at studier viser at store mengder planteføde er best når det gjelder helse, så snakker han om epidemiologiske studier og ikke studier der man faktisk gir mennesker planteføde og ser hva som skjer. Epidemiologiske studier kan ikke brukes til å fastslå hva som forårsaker hva og argumentet til Drevon er derfor veldig svakt.

Drevon tror også at et høyere inntak av protein fra dyr og mettet fett vil gi mindre forventet levealder, men dette er et så flåsete utsagn at det ikke kan regnes som et argument og hører ikke hjemme i en debatt.

Fedon Lindberg nevner en relativt ny studie fra Harvard (denne), som i følge han viser at ”et lavkarbokosthold med høyt inntak av rødt kjøtt øker dødelighet og at et lavkarbokosthold med mye plantebasert protein reduserer dødelighet. ”

Ikke overraskende viser ikke den nevnte studien dette. Studien er nemlig også en epidemiologisk studie. Denne studien har blitt slaktet av mange og jeg kan for eksempel foreslå denne av Denise Minger.

Kort fortalt var ikke studien spesielt god. Den definerte ikke klart hva lavkarbo var, men brukte et poengsystem på 30 poeng for å definere lavkarbo, hvorav 10 poeng var knyttet til karbohydratinntak. De andre 20 poengene handlet om andre ting enn karbohydrater. Mange faktorer, såkalte confoundere, ble ikke justert for i analysene slik at resultatet blir umulig å bruke. Studien brukte også spørreskjemaer der folk selv skulle skrive hva de spiste. Dette blir senere tolket av studieledere. Den metoden er langt fra ufeilbarlig. Det laveste karbohydratinntaket i studien var også på 37%  noe som ikke defineres som lavkarbo. Det høyeste var på 60%. Uansett er dette ikke en lavkarbostudie og den viste garantert ikke det Fedon hevdet i debatten, så et tvilsomt poeng til Fedon der.

Drevon sier at vi har redusert risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Programlederen burde spurt han om forekomsten av hjerte- og karsykdom har gått ned, noe den ikke har gjort. Fedon kommer innom dette senere i debatten med det viktige poenget at det ikke er noen grunn til å tro at den reduserte dødeligheten kommer av de endringene som har skjedd i kostholdet. Drevon ble her tatt i å forsøke å lure seerne med en egenprodusert versjon av sannheten.

Drevon baserer sine antakelser på kolesterolnivåer (eller kolesteråll som Drevon kaller det), nivåer han feiltolker. Høyt kolesterol er for eksempel for de aller fleste mennesker ikke en risikofaktor, og det er usannsynlig at noe særlig annet enn oksiderte og glykolyserte lipoproteiner, i hovedsak forårsaket av et LDL-reseptorproblem, har noen stor effekt på aterosklerotiske prosesser.

For de som måtte lure, så finnes det ingen dokumentasjon som støtter påstander om at animalsk eller mettet fett er helseskadelig, så det er vanskelig argumentere mot påstanden så lenge ikke det som danner grunnlag for påstanden legges frem.

Denne personen bidro ikke med faglighet i diskusjonen, noe som er merkelig
ettersom hun representerer en forskningsinstitusjon. Vi kan trygt overse alt hun sa.

Fedon har rett i at det finnes mange måter å gå ned i vekt på. Derfor er det viktig og riktig som han sier at vi bør tenke helse, ikke vekt. Så langt viser studier for eksempel at strategier som Roede og myndighetenes råd ikke virker på lang sikt. At det påvirker helsen negativt er det liten tvil om.

Else-Marte Sørlie Lybekk kan ingenting om ernæringsvitenskap, men mener likevel hun er kompetent nok til å vurdere om Olympiatoppen er vitenskapelige i sine råd. Det er de ikke alltid, men det er ikke poenget. Lybekk er der for å representere ”Sunn Jenteidrett” ikke for å bidra i diskusjonen, så vi overser henne.

Kenn Hallstensen gjør en god profil og kommer med flere viktige og riktige poenger. Drevon er uenig og viser til forskning som ikke motbeviser verken Hallstensen eller Lindberg. Dette er også Drevons store svakhet i debatter. Så lenge ingen sjekker forskningen han henviser til kan det høres ut som han har gode poenger, men poengene forsvinner fort om man slår opp studiene. Han sier blant annet at på 75% av VO2max går man tom etter en time. Dette stemmer ganske enkelt ikke, noe du kan lese mer om her.

Husk at TV-debatter er underholdning og ikke en plass hvor man skal finne fram til sannheten, uansett hva programlederen måtte si. Mens jeg skrev dette spiste jeg forresten både bacon og drakk fløte. Flere grønnsaker? Ja takk.

Både Fedon og Hexeberg inkluderer en rekke kornprodukter i kostholdet. Hvorvidt dette er en god idé kommer det mer om snart.

12 kommentarer om “Brød og sirkus”

  1. Så mye du vet! Jeg blir helt imponert. 🙂

    Og ja – det var en bra debatt! Fikk respekt for Fedon, kan hadde mange gode poenger. Fint at det kom fram at det finnes mange versjoner av lavkarbo – ikke alle må spise under 20g per dag.. Og jeg er jo enig i at man ikke bør spise bacon hver dag, men heller av og til.. Men det er en helt annen debatt.. 😉

    Liker

  2. En litt mer balansert debatt om lavkarbo enn jeg har sett på lenge, så det var jo positivt.

    De aller fleste som har kunnskap om og erfaring i og spise etter lavkarbokosthold vil nok fortsette med det uansett hva staten sier – heldigvis kanskje 😉

    Skaffe kunnskap og trekke egne konklusjoner basert på sin egen kropp er alfa og omega for god helse. De som taper i disse debattene er de som i større grad trenger tydeligere anbefalinger basert på sin egen kropps behov. Som Fedon sa, om noen år vil vi forhåpentligvis kunne ta prøver som viser hvilket kosthold som passer best for DIN kropp 🙂

    Kari Jaquesson har forresten uttalt seg igjen om lavkarbo:
    http://www.kk.no/880349/lavkarbo-er-bortkastet

    … strengt tatt mener jeg hun ikke er en særlig tung deltaker i debatten, mer som en irriterende arrogant flue som surrer rundt hodet 😉

    Fortsett det viktige arbeidet du gjør med å opplyse og informere om kosthold!

    Liker

  3. Ikke rart at folk blir forvirret når ekspertene er så uenige.

    Slike tv-debatter er håpløse, særlig fordi utgangspunktet til de ulike deltakerne så forskjellig. Klart det er forskjell på de generelle rådene til den største delen av befolkningen kontra de som har helseproblemer.

    Synes Fedon hadde et godt poeng i uttalelsen om at myndighetenes råd ikke ga mindre overvekt og likevel vil de opprettholde rådene. Jaha?!

    Har skrevet et lite frustrasjonsinnlegg om denne forvirringen:
    http://lammelaaretstanker.bloggr.no/2011/10/14/forvirrende-kostholdsrad/

    Liker

  4. Drevon er sannsynligvis en høyt plassert leder i Øglemenneskenes konspirasjon for å ta over verden og spise oss.
    Han avslører seg når han forteller at ALLE stater i verden har de samme kostholds-rådene og at ALLE mennesker i verden har blitt fetere. Å fete opp befolkningen før de spiser oss, er jo viktig siden mettet fett er den beste kilden til energi, også for øglemennesker!
    Han avslører seg nok en gang når han forteller (45:41) at vi må spise de planter i naturen som gir mest mat.

    Hvor er tinnhatten min, jeg går under jorden!!1!

    http://www.wired.com/culture/lifestyle/magazine/15-11/st_best 😉

    Liker

  5. flott innlegg, og jeg takker gud for at du finns i disse dager :o) media bruker lavkarbo som et generellt uttrykk, og tjener flesk bare på ordet. Og så blir jo jobber vår, vi som faktisk jobber med kosthold til daglig, å måtte forsvare oss til kunder og pasienter hele tiden. men ikke så galt at det ikke er godt for noe….. vi får jo spredd vår kunnskap :O)Din blogg blir daglig anbefalt for mine kunder.

    Liker

  6. Øystein, den kommentaren mindte meg om V (originalserien). Veldig skummel nå jeg var liten. Hadde det ikke vært morsomt om Drevon plutselig vrengte av seg ansiktet og viste fram et øglefjes?

    Anonym: Tusen takk!

    Liker

  7. Har hatt ca 10 perioder a 3 til 6 uker med kost bestående nesten utelukkende av Wasa original, smør, fårepølse, hvitost og te uten sukker. Målet har vært å få mer energi. Har ikke hatt bmi over 27,8 hvilket jeg har funnet å vere grensen for hva jeg aksepterer.

    Min opplevelse er at sultfølelsen/søtsuget faller kraftig etter ca 7 dager.

    Dersom jeg spiser ett måltid med pasta eller brødmat er søtsuget tilbake.

    Hovedpoenget slik jeg ser det er lav glykemisk indeks, og aldri spise så mye som en rute sjokolade. Det er tungt den første uken men blir så lettere og lettere. Inntil du glemmer hvorfor du gjorde dette. Og så sprekker jeg.

    Uansett må man være pragmatisk. Det er bedre å følge diett B(nest best) og ha bmi 30, enn å ikke klare å følge diett A(best) og ha BMI 35.

    Det jeg savner hos «guruer» som Fedon Lindberg er nettopp fokuset på at man aldri må spise noe med høy glykemisk indeks.

    Samtidig er det klart at for enkelte er søtsuget en mindre viktig faktor i deres overvekt. For dem vil lavkarbo ha mindre verdi ifht å tape vekt.

    Liker

  8. Det må jo snart komme krise her i verden, for slike problemer hadde folk ikke tidligere, de var glad og fornøyd hvis de fikk tak i mat. Forvirring i teorier om hva som er sunt har kommet med overflod og mulighet å få tak i hva en måtte ønske. Etter min mening trenger vi ikke å tenke så langt tilbake i tid som steinalder, det er nok å tenke om tiden før industrialisering, tenke at vi står i naturen og spiser det vi klarer å skaffe: frukt, bær, frø, korn som vi knuser med enkle redskaper, honning en sjelden gang, kjøtt og fisk når vi lykkes i jakt.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s