Veien til god helse – Korn

«Velg grove brød og kornvarer så får du i deg nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, jern og mineraler. Grove kornprodukter gir metthet som varer. Grovt er ikke dyrere – bare sunnere!»

Min store interesse for kosthold startet da jeg tidlig i studiene leste en av bøkene til Robert C. Atkins, mest kjent for Atkins-kostholdet. Inntil da hadde jeg lite tanker om hva som var sunn mat. Selv om boken til Atkins ikke overbeviste meg om at karbohydratrestriksjon var den optimale løsningen (jeg syntes blant annet språket i boken var skrytende og veldig «amerikansk,» noe som ikke akkurat reduserte min skepsis), så viste boken meg at jeg kunne utrolig mye mindre om kosthold enn det jeg trodde. Siden da har jeg fortsatt å lese og jeg satte meg etter hvert inn i hva vitenskapen hadde å si om det å redusere karbohydratene i kostholdet.

Lavkarbo virker. Det virker stort sett så godt som forkjemperne hevder. Det er utvilsomt fantastiske effekter man kan oppnå. Diabetes type 2 blir fort valgfritt, ettersom et karbohydratredusert kosthold gjør at problemet man har med karbohydrater forsvinner. Blodtrykket går ned, betennelser går ned, risiko for hjerte- og karsykdom går ned, allergier forsvinner og så videre. Dette betyr dog ikke at alle må spise lite karbohydrater (selv om det nok er få som bør spise så mye som anbefales av myndighetene).

Inntil ganske nylig trodde jeg at de positive helseeffektene av lavkarbo kom av reduksjonen i karbohydratinntak i seg selv og hva dette gjør med kroppen. Men det er jeg ikke lenger overbevist om. Jeg har fått ny kunnskap og må revurdere mitt standpunkt. Karbohydratreduksjon virker fortsatt så godt det alltid har gjort, men det viser seg at én gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største negative helseeffektene ved et kosthold som inneholder mye karbohydrater.

Jeg snakker selvfølgelig om korn.

Norge er en brødnasjon og ord som sunnhet blir ofte illustrert med bilder av fullkornsprodukter og grønnsaker. Mange steder i verden er korn ikke regnet som menneskemat og korn er uansett en ny type mat for oss mennesker, sett fra et evolusjonært perspektiv. Korn, eller cerealer, er gressarter som hører til i Poaceae-familien. Vi spiser ikke hele gresset, men foretrekker frukten til disse gressartene.

De første menneskene som begynte å dyrke korn i større skala bodde i midtøsten for ca 10 000 år siden. Legg allerede nå merke til at 10 000 år, evolusjonært sett er kort tid. Det er derfor ingen grunn til å tro at vi er genetisk tilpasset korninntak og vi anser maten som en moderne mat for mennesker. Men det er heller ikke slik at alt som er nytt er usunt. Likevel kan vi anta at det mennesker har spist i hundre tusner av år ikke er spesielt usunt. Menneskets historie er lang og i størstedelen av vår utvikling har vi levd og utviklet oss uten å spise korn. Dette betyr ikke at vi har hatt 10 000 år på oss til å tilpasse oss korninntak. I Norge har ikke korndyrking eksistert lenger enn rundt 5000 år. Og selv om mennesker begynte å dyrke korn, sluttet vi ikke å spise andre matvarer, så det er naturlig at det tok enda lengre tid før korn dominerte kostholdet så mye som det gjør i dag.

Så hvorfor er egentlig korn så ille som jeg vil ha det til?

Vel, det er mange grunner og det er summen av vår kunnskap som gjør at jeg er skeptisk til denne ”matvaren.” Jeg nevner her noen.

Mange planter har basert sin reproduksjon på nettopp det å bli spist. Et eple markedsfører seg for dyr gjennom å dekke til frøene med saftig, søtt og næringsrikt fruktkjøtt. Eplet prøver å bli spist for så å få spredd frøene, som er i midten av eplet. Et slikt samarbeid mellom dyr og planter er veldig vanlig. Gressfrø har ikke utviklet seg for, og er ikke avhengig av å bli spist for å bli spredd. Deres strategi er først og fremst spredning med vinden. I likhet med mange andre planter, produserer kornet derfor en rekke antinæringsstoffer med det formål å skade dyr som prøver å spise det, blant annet gjennom å forårsake mageproblemer.

Det finnes likevel dyr som har utviklet seg til å spise gressfrø, blant annet flere fugler og gnagere. I den forbindelse er det interessant å nevne at man allerede for over 40 år siden så at dyr som ikke spiser korn i naturen utvikler aterosklerose (åreforkalkning) når de får korn, mens dyr som er tilpasset korn er beskyttet mot denne effekten (basert på arbeidet til veterinærpatologen Richard Fiennes). Helseproblemer hos husdyr, som følge av inntak av korn og soya er også vanlig. Kyr som får gress er langt mindre syke enn de som får korn. Heller ikke kua er tilpasset å spise gressfrøene, men nedsatt immunforsvar hos husdyr som følge av unaturlig mat, møtes dessverre ofte med økende bruk av antibiotika fremfor bedre mat. 

Der er ikke bare kroppen vår som blir ødelagt av korn
Den mest kjente trøblete proteintypen i korn er nok gluten. Gluten er det som får mennesker med cøliaki til å bli syke og er egentlig to proteiner som finnes i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaci er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Personer med cøliaki har også langt høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer enn andre mennesker. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en annen type proteiner, som det også er mye av i korn, kalt lektiner. Men gluten er ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å gjøre en diagnose på er usikker og mye kritisert og mye tyder på at selv dem som ikke er diagnostisert med cøliaki opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av proteiner i kornet og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet og gluten skape problemer.

Det kanskje største problemet med korn er at flere proteiner i korntyper virker negativt på nettopp tarmen vår. Tarmsystemet er en svært viktig del av vårt immunforsvar. Det skal ta opp viktige næringsstoffer og la skadelige stoffer passere. Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Disse kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kommer da inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen og bakterier i maten, en lang rekke proteiner og spesielt lektiner kan passere gjennom tarmveggen etter veggen er skadet.

Noen av proteinene som blir tatt opp av tamen ved en feil, likner svært mye på noen av kroppens egne proteiner, noe som gjør at når immunforsvaret går til angrep på de nye proteinene går det samtidig til angrep på kroppens egne proteiner. På engelsk kalles prosessen ”molecular mimicry.” 

Vi kan tenke oss at den korte rekken med firkanter her er aminosyrer satt sammen til et lektin. Den lange rekken kan vi tenke oss er et av proteinene i myelin. Myelin er et stoff som først og fremst består av fett, og ligger rundt nervecellene for å bedre nervesignaler. Hvis lektinet kommer inn i kroppen angriper immunforsvaret dette proteinet, men siden én del av proteinet er identisk med proteiner i myelin, begynner kroppen også å angripe myelinet. Dette er multippel sklerose (MS).

MS er en autoimmunsykdom. Det første man må gjøre om man er diagnostisert med en autoimmunsykdom (for eksempel multippel sklerose, type 1 diabetes, revmatisme eller hypotyreose) er å fjerne korn (og belgfrukter inkludert soya og peanøtter) fra kostholdet. Det er rett og slett så sannsynlig at disse matvarene spiller inn, at det ville være uhensiktsmessig å ikke forsøke dette først.

WGA (Wheat Germ Agglutinin) kan være et av de trøblete lektinene i korn. Selv om navnet tyder på at det finnes i hvete, finnes det faktisk i alle kornsorter. Lektiner er ekstremt vanskelig å bryte ned og kan gå ufordøyd gjennom kroppen. Noen brytes helt eller delvis ned av varmebehandling, men ikke alle. WGA påvirker en gruppe enzymer som kalles transglutaminaser. Transglutaminase har som oppgave å forme alle typer proteiner i kroppen. Antistoffer til transglutaminase måles i blodet til mennesker med cøliaki og er en av årsakene til tarmskaden som skjer i sykdommen. Og om du nå sitter og tenker at fullkorn er sunnere enn raffinert mel tar du sannsynligvis feil. Det er klien som har til oppgave å beskytte frøet og den har derfor det høyeste innholdet av blant annet WGA og fytinsyre. Mange lektiner brytes ned av varme og det er vanskelig å si nøyaktig hvor skadelig hver enkelt er, men lektinene er ikke alene. Prolaminer og en rekke fermenterbare karbohydrattyper påvirker tamen negativt. Har man allerede en lekk tarm kan man måle lipopolysakkarider i blodet (de skal ikke være der). Disse kommer fra membranen til bakterier i magen – bakterier som der lever på karbohydrater. En rekke karbohydrater i korn og belgfrukter blir fermentert i magen og forårsaker en for stor vekst av bakterier, spesielt av typen kalt gram negativ bakterier.

Som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer, og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Dette er en forsvarsmekanisme for planten som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt og vokse til en ny plante. Innholdet av proteasehemmere i korn og bønner er så høyt at det kan hemme opptaket av proteiner i stor grad.

Fytinsyre binder seg til mineraler og skaper så sterke bindinger at mineralene passerer gjennom kroppen og blir ikke tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn. Osteoporose er ikke en sykdom som skyldes kalsiummangel, selv om Tine gjerne vil ha oss til å tro det. Det er som nevnt mest fytinsyre i klien. Rotter har for eksempel en godt utviklet evne til å bryte ned fytinsyre, noe som er en tilpasning til det å kunne spise korn. Hvor mye mineraler korn inneholder betyr ingenting, spørsmåler er hvor mye som blir tatt opp.

Permeabliteten (gjennomtrengeligheten) til tarmene våre øker på grunn av antinæringsstoffer som lektiner i korn og andre matvarer. Men så fort disse stoffene finnes i blodet kan de øke permeabiliteten på andre viktige barrierer, som for eksempel blod-hjernebarrieren. Det er blant annet vist at hvetelektiner øker permeabiliteten til blod-hjerne barrieren.

En ødelagt tarmvegg kan forstyrre frigivelsen av kolesystokinin et stoff som blant annet sørger for at nok galle kommer inn i tarmen for å hjelpe med å bryte ned fett. Dette bidrar til dårlig fordøyelse, gallesteiner og dårlig opptak av fettløslige vitaminer. Korn innholder også en uheldig mengde omega 6 og ikke noen lange omega 3 fettsyrer. Dette bidrar til økt inflammasjon i kroppen.

Tarmfloraen vår er en viktig påvirker av vår helse og det er beregnet at vi kan ha ca 10 ganger så mange bakterier i tarmen som vi har celler i kroppen. Samarbeidet med bakteriene i magen er så viktig at vi hadde dødd uten dem. Hvilke typer bakterier som lever i magen er viktigere enn hvor mange det er. Lektiner kan også påvirke tarmfloraen negativt og skape en sykdomsfremkallende tarmflora. Når halve Norge går rundt med mageproblemer betyr det at de spiser noe de ikke burde spise. Hovedsynderne er korn, belgfrukter og melk. Men fremfor å spise en yoghurt eller drikke litt biola for å hjelpe på problemene bør man kaste ut unaturlige matvarer som korn (og gjerne beholde biolaen) og i stedet spise kjøtt og fisk og grønnsaker og mat vi tåler godt. Ingen trenger å gå rundt å fise hele dagen eller kjenne magesyren helt opp i munnen. Det er maten som er problemet. Bare prøv så får du se.

Studier
I 2007 gjennomførte Staffan Lindeberg og kolleger en studie som sammenlignet effekten av et steinalderkosthold (paleo diet) med et middelhavskosthold [1]. 29 pasienter med hjertesykdom, diabetes type 2 eller glukoseintoleranse ble satt til å innta enten et middelhavskosthold eller et steinalderkosthold i 12 uker. Middelhavskostholdet var basert på fullkorn, melkeprodukter med lite fett, poteter, belgfrukter, grønnsaker, frukt, fet fisk og olivenolje. Steinalderkostholdet var basert på magert kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker med et lavt inntak av potet, egg og nøtter.

Her er hva deltakerne rapporterte at de spiste: 

Lindeberg et al 2007
Studien viste at steinaldergruppen blant annet fikk en langt større forbedring av glukosetoleranse og en større reduksjon i midjemål, sammenlignet med dem på middelhavskosthold.

Det er også vist at et steinalderkosthold metter mer enn et middelhavskosthold [2]. Den samme gruppen forskere har vist at kostholdet virker svært positivt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos diabetikere [3]. Dette funnet er bekreftet av amerikanske forskere [4].

Konklusjon
Observasjonsstudier viser at mennesker som levde og lever som jegere og samlere, og som ikke spiste moderne mat, i stor grad ikke er utsatt for de sykdommene som rammer oss. Men dette må ikke i seg selv tolkes dit hen at alle ”nye” matvarer som korn, belgfrukter og melk derfor er helseskadelige. Disse dataene kan vi bygge en hypotese på. For eksempel en hypotese som sier at de store moderne sykdommene som er utbredt hos mennesker i stor grad er forårsaket av matvarer vi ikke er genetisk tilpasset. Men hypotesen er ikke nok. Vi må ha sannsynlige biologiske mekanismer og vi må ha randomiserte kontrollerte studier. Mengden data som nå er samlet opp viser at hypotesen vår blir stadig mer sannsynlig.

At korn innholder antinæringsstoffer er bare én av grunnene til å unngå det. Når vi i tilegg vet at korn har et høyt nivå av omega-6, er næringsfattig sammenlignet med andre matvarer og at korndyrking ikke er bærekraftig, samler grunnene til å unngå korn seg fort opp.

Merk deg at jeg ikke sier at alle vil få en stor forbedring i helsen sin av å fjerne korn fra kosten, men det er svært sannsynlig at vi generelt sett (helsen vår som et helt samfunn) ville blitt langt friskere. Det er også svært usannsynlig at et fravær av korn i kosten vil virke negativt på helsen så lenge kornet byttes ut med naturlige matvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Så hvorfor ikke prøve uten?

Karbohydrater må ofte reduseres for å kurere sykdom. Men de positive helseeffektene man oppnår kan i flere tilfeller først og fremst være knyttet til et redusert inntak av korn. Ved noen tilstander som metabolsk syndrom og kraftig overvekt bør og må karbohydratinntaket være lavt. Mennesker er av natur ikke frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Lavkarbo med knekkebrød, nøttebrød og erstatningsmatvarer er suboptimale løsninger. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. De friskeste menneskene som er observert i verden er mennesker som har et lavt eller fraværende korninntak. Grunnen til at vi spiser korn er ikke fordi studier har vist at kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, og fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostråd er basert på målinger av næringsstoffer i korn, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår.

Litt uvalgt litteratur og kilder til forståelse:

«An Organic Chemist’s Perspective on Paleo» by Mathieu Lalonde, PhD

The Paleo SolutionRobb Wolf 

http://informahealthcare.com/doi/abs/10.1080/13590840310001619397

http://www.greenmedinfo.com/page/opening-pandoras-bread-box-critical-role-wheat-lectin-human-disease

Litteratur:

1. Lindeberg S, Jonsson T, Granfeldt Y, Borgstrand E, Soffman J, Sjostrom K, Ahren B: A Palaeolithic diet improves glucose tolerance more than a Mediterranean-like diet in individuals with ischaemic heart disease. Diabetologia 2007, 50: 1795-1807.

2. Jonsson T, Granfeldt Y, Erlanson-Albertsson C, Ahren B, Lindeberg S: A paleolithic diet is more satiating per calorie than a mediterranean-like diet in individuals with ischemic heart disease. Nutr Metab (Lond) 2010, 7: 85.

3. Jonsson T, Granfeldt Y, Ahren B, Branell UC, Palsson G, Hansson A, Soderstrom M, Lindeberg S: Beneficial effects of a Paleolithic diet on cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a randomized cross-over pilot study. Cardiovasc Diabetol 2009, 8: 35.

4. Frassetto LA, Schloetter M, Mietus-Synder M, Morris RC, Jr., Sebastian A: Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet. Eur J Clin Nutr 2009, 63: 947-955.

5. Lindeberg S: Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010.

6. Cordain L, Eaton SB, Sebastian A, Mann N, Lindeberg S, Watkins BA, O’Keefe JH, Brand-Miller J: Origins and evolution of the Western diet: health implications for the 21st century. Am J Clin Nutr 2005, 81: 341-354.

7. Cordain L, Miller JB, Eaton SB, Mann N, Holt SH, Speth JD: Plant-animal subsistence ratios and macronutrient energy estimations in worldwide hunter-gatherer diets. Am J Clin Nutr 2000, 71: 682-692.

8. Cordain L, Eaton SB, Miller JB, Mann N, Hill K: The paradoxical nature of hunter-gatherer diets: meat-based, yet non-atherogenic. Eur J Clin Nutr 2002, 56 Suppl 1: S42-S52.

9. O’Keefe JH, Jr., Cordain L: Cardiovascular disease resulting from a diet and lifestyle at odds with our Paleolithic genome: how to become a 21st-century hunter-gatherer. Mayo Clin Proc 2004, 79: 101-108.

157 kommentarer om “Veien til god helse – Korn”

    1. hei. artikkelen er veldig interessant og opplysende. jeg har i mange år hatt en mage som ikke har fungert særlig bra, men linfrø får magen i gang. jeg har også matintoleranse, og så er det dette med lektiner. men hvis jeg bløtlegger linfrøene og så skyller dem fjerner jeg jo det såkalte «linfrøslimet», som etter det jeg har forstått holder magen i gang.
      noen som har noen råd?

      Liker

  1. Tusen takk for en kjempegod blogg.
    Her har jeg funnet mye nyttig informasjon!
    Jeg er en av de som har blitt mye bedre av muskel/leddplager og mageplagene er borte.
    Skulle ønske lavkarbo hjalp mot øresus også 🙂

    Liker

  2. Å, pga vi sliter med å fordøye fullkornsris eller noe sånt? Er vel høy GI på hvit ris..
    Hva mener du også om jyttemel å andre korn sorter enn de som du har nevnt her med gluten. Alt har lektiner og er dårlig for oss? Takk for svar 🙂

    Liker

  3. Mest fordi det også er litt antinæringsstoffer i det som beskytter riskornet, altså det som er med i fullkornris. Hvit ris alene har høy GI. Om dette er noe som betyr noe kommer an på kroppen din.Jyttemel er basert på bokhvete som ikke er en kornsort. Bokhveten er blandet ut med ulike typer stivelse. Innholdet i bokhvete kan jeg ikke nok om, men jeg kan ikke si det høres ut som menneskemat.

    Liker

  4. Da bør du legge boka «wheat belly» på leselista di. Den er veldig amerikanisert med hensyn på ensidige argumenter og tabloid språk, MEN den reiser også veldig mange interessante sppørsmål om hvor mye «skyld» den modedrne hveten egentlig har i våre helseproblemer.

    Selv er jeg nok «biased» siden jeg ikke har cøliaki, men definitivt reagerer på korn. Det er forøvrig ikke uventet da autoimmun stoffskiftesykdom ofte henger sammen med kornintoleranse… har jeg funnet ut i etterkant.

    Liker

  5. Har lenge tenkt å lese Wheat Belly. Men Davies har ikke alltid imponert på bloggen sin og heller ikke i intervjuer. Noen av argumentene hans er unødvendig svake. Derfor har boken kommet litt ned på leselisten. Men han har noen viktige poeng knyttet til nye vs gamle kornsorter osv så den må nok leses.

    Liker

  6. Kom tilfeldigvis over siden.
    Fantastisk artikkel og du tar opp mange viktige problemstillinger som jeg sjelden ser noen i Norge skrive om. Skal deinitivt følge med her fremover.

    Mye bra info om korn(lectin osv) også på Mark's Daily Apple, Weston A. Price osv

    Liker

  7. Meget interessant artikkel.

    Ser at du nevner at lavkarbo-knekkebrød og -nøttebrød ikke er optimalt. Gjelder dette alle varianter av slike brød? Eller er det noen frøtyper som kan brukes?

    Liker

  8. Takk Eirik.

    Anonym: Jeg tror det kan bli vansklig å få en optimal helse hvis vi insisterer på å opprettholde påleggsparadigmet som er gjeldene idag. Vi må tenke nytt (egentlig gammelt) og vende oss til tanken på at mat ikke er frø og korn med pålegg på. Alle typer frø og korn kan spises og har ulike virkninger på kroppen, men det er ikke menneskemat. Dropp alt som er under pålegget. Frø bør nok være en minimal del av kostholdet vårt.

    Liker

  9. Problemet med å ikke spise frø er å klare å dekke opp magnesiumbehovet på andre måter. For min egen del har det vist seg å være vanskelig, spesielt når jeg spiser melkeprodukter å oppnå dette.

    Liker

  10. Hei! Takk for interessant innlegg. Må bare si at det å leve i en familie med små barn og ikke kunne spise noe som ligner brød er vrient. Ser på brødet jeg lager med egg, cottage og div frø er redningen. Må kanskje justere litt på innholdet og mengden som inntas, men to tynne skiver til frokost og lunsj med ost eller laks holder veldig godt i magen.

    Liker

  11. Mener å lese mellom linjene har at linfrø, solsikkefrø, gresskarfrø o.l heller ikke anbefales? Jeg har morbus crohn, og har fått et mye bedre liv med lavkarbo og brød på frø og proteiner (egg og cottage-cheese), enn med korn og gjær….

    Liker

  12. Ehm.. «Likevel kan vi anta at det mennesker har spist i millioner av år ikke er spesielt usunt.»

    Millioner av år? Det er vel strengt tatt ikke lenger enn 150-200 000 år siden de første menneskene oppstod i Afrika.. 🙂

    Liker

  13. Hei Eva. det er ikke overraskende at du har blitt bedre uten korn når du har Chrons. Hvorvidt andre frø er problematisk kommer an på mengden. Det er stor forskjell på å spise flere måltider om dagen basert på brød eller knekkebrød laget på frø, og på å få i seg litt innimellom fra andre matvarer.Lavkarbobrød kan være langt bedre enn vanlig brød, men er en veldig dårlig erstatning for kjøtt, fisk, grønnsaker osv.

    Liker

  14. Godt poeng anonym. Ble en litt lang menneskelig stamlinje det der. Satt egentlig å tenkte på en hypotetisk siste felles stamfar mellom mennesker og sjimpanser for rundt 5 millioner år siden, men det er jo noe helt annet. Lucy gikk rundt i Afrika for rundt 3,2 mill år siden. Homo sapiens er langt yngre. Jeg retter på det. Godt det er noen som følger med i timen.

    Liker

  15. Dette er jo kjempe spennende. Jeg har hatt mye plager med helsa og tar gjerne imot noen råd og tips. Har kuttet ut korn fra min kost men prøvd litt alternativt og glutenfri havregryn. Men lager mye kjøtt med grønnsaker og en del ris… I sommer levede jeg på salater med kjøtt , men da blir det for lite fett. Har nå begynt å ta tilskudd av happy delight oljer og cocosa oljer… Men kan du skrive et innlegg om hva vi s kal spise da? Hva spiser du? hehe… interessant.

    Liker

  16. Takk for dette! Selv om jeg har sjekket litt rundt dette allerde, er det veldig fint at det kommer mer fagprat. Parkinsons sykdom er veldig sannsynlig relatert til korn/gluten virker det som og det er skremmende at dagens brød er tilsatt gluten i tillegg til det som allerede finnes i kornet naturlig. Vi må få norske ernæringsråd til å bli fristilt fra norsk jordbrukspolitikk før vi får gjort noe med dette. Når noen i tillegg går ut og sier at «det er blitt så moderne å liksom ikke tåle korn» må det holdningsendringer til også.
    Har forresten skrevet litt om Wheat belly på min blogg.

    Catrine

    Liker

  17. Når det gjelder frø og magnesium, så er dette en litt tricky situasjon. Magnesium fra mat tas generelt dårlig opp, og fettsyrer i tarmen har vist seg å hindre opptak. Nøtter og frø inneholder også en del fett, så disse er ikke nødvendigvis så gode kilder til magnesium selv om de er rike på mineralet!
    Fytat fra korn vil også binde til magnesium og hindre opptaket.

    Alle matvarer inneholder magnesium i større eller mindre grad. Grønnsaker er trolig vår beste kilde!

    Liker

  18. Dette stemmer overens med meg, med chrons diagnostert i 2005 – massive doser med kortison i alle varianter, neste steg var cellegift.

    Bare etter 4 uker på lavkarbo høsten 2009 var 95% av chrons-symptomene vekke.

    Enn om man kunne ihvertfall fått beskjed om at man kunne PRØVE et lavkarbokosthold den gangen? Trodde jeg ikke tålte fet mat jeg, men med ca 70% fett av totalt energiinntak hver dag i to år så kan jeg altså avkrefte at det er FETTET som skapte problemene:)

    Tenk og gå og grue seg til HVERT eneste måltid fordi man vet hva som venter? Den tiden er over ihvertfall – takket være lavkarbokosthold 🙂

    Liker

  19. Veldig bra artikkel. Endelig en norsk artikkel om dette. Har lenge tenkt på å skrive en selv, men det er vanskelig å sortere alt. Er det ok om jeg tar noen utdrag fra deg til bloggen min? Jeg vil selvsagt referere til deg og anbefale alle å ta seg tid til å lese artikkelen i sin helhet på bloggen din. Det er viktig å få dette ut til folket – har holdt noen foredrag om kosthold, og de tror ikke sine egne ører når jeg sier at korn ikke er bra for de. Men de som prøver får det mye bedre med tanke på mageproblemer og lignende:) Liker bloggen din, keep up the good work!!! 🙂

    Liker

  20. Hejsan. Jag sprider då den svenska översättningen men jag får frågor om denna meningen om den verkligen är rätt?
    «gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største positive helseeffektene.

    Jeg snakker selvfølgelig om korn.»

    här kan man tolka det som att korn har positiva hälsoeffekter? Menar du så?
    //Mariann

    Liker

  21. Ok, men det känns som att det blir svårförstått just den meningen ändå. Dock förstår man vad du menar när man läser resterande text..)

    Många här drar parallellen mellan korn till helseeffektene, då denna mening kommer precis efter
    «eg snakker selvfølgelig om korn.»

    Ja, det är väl vi svenskar som inte får ihop det bara… eller kan man förtydliga för oss svenskar?

    Liker

  22. hei, jeg kom over bloggen din og føler den er fortrolig. dette innlegget var veldig interesant fordi jeg selv har Graves sykdom som er en autoimmunsykdom. Etter jeg leste dette kuttet jeg all korn fra maten. sa begynte jeg å undersøke annen type mat og fant ut at brokkoli, blomkål osv var heller ikke bra. kom over feks caveman dietten der du åsså må skal kutte melkeprodukter. så igjen er det veldig lite for meg å spise, vis jeg vil spise meg frisk. kom også over et forum der en mente datteren hadde blitt frisk på gluten fritt. når du snakket om korn her er det gluten du mener? kan en spise gluten fritt i din mening eller bør en kutte alt? takk på forhånd. lisbeth

    Liker

  23. Hei Lisbeth. Hvis du har blitt diagnostisert med Graves er gluten viktig å kutte ut. Men ved disse autoimmunsykdommene som påvirker skjoldbruskkjertelen sykdommene bør alle kornbrodukter ut av kosten. Man bør også unngå belgfrukter, som bønner, linser og soya og også melk. Det er utrolig mye god mat igjen og spise: alle typer kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr og animalske produkter. Massevis av grønnsaker og frukter, sopp, nøtter og bær og frukt. Jeg vet ikke om noen grunn til å unngå brokkoli og blomkål.

    Liker

  24. tusen takk for svar, var hos spesialisten igjen idag og spørte han hvordan jeg skulle spise, ikke uventet med som normalt var svare. men nå prøver jeg en korn fri kost og trives med det. Lisbeth

    Liker

  25. Jag tänker att Lisbeth kanske inte klarar av att äta Blomkål och Broccoli så länge hon är sjuk men tarmen klarar det när kornet är borttaget helt. Alltså: pröva att ta bort alla spannmål (korn, belgfrukter, soya och melk). Bli bättre och sedan prova att äta Broccoli och Blomkål.

    Liker

  26. Mye nyttig info. Det skal også sies at f.eks mange steder i asia har man forstått dette ift fytiner for flere tusen år tilbake og f.eks «germisert» brunris (legge risen i bløt i gammelt risvann over natta med mikrober som bryter ned fytinsyra etc). Spiring, surdeigsbrød og andre måter man kunne gjort en dårlig matvare bedre på er også en glemt kunst.

    Jeg synes dog det er tragisk å kalle det konkurrerende kostholdet til paleokost for middelhavskost. Spesielt gresk\tyrkisk middelhavskost inneholder lite kornprodukter, mange i hellas har tradisjonelt bare spist litt brød ved middagen og that`s it. Magre melkeprodukter er heller ikke noe middelhavsk, gresk\tyrkisk yogurt, myke oster som feta osv. Om man beveger seg mer mot den andre siden av middelhavet er harde (italienske) eller myke oster som franske mye brukt og disse er også langt fra magre. For meg ser det ut som forskerne har laget et standard lavfettkosthold og fått de til å bruke litt mer olivenolje og vips ble det middelhavs. Jeg tror nok allikevel at paleo ville slått kosten på en rekke parametere, men hadde man brukt ekte middelhavskost og standard lavfettskost hadde nok førstnevnte kommet langt bedre ut mot paleo tror jeg. Flere studier viser at mer tradisjonelt middelhavskost uten fettfrykt har god effekt ved diabetes som Shaistudien og denne: http://care.diabetesjournals.org/content/34/1/14.full synes jeg er gode.

    Liker

  27. Godt innspill Eivind. Det finnes mange typer tradisjonell tilberedning av korn som fjerner en del av antinæringsstoffene. Jeg tror det som regnes som middelhavskosthold stammer helt fra Ancel Keys og da fra Kreta. Men det finnes selvfølgelig ikke et spesifikt middelhavskosthold.

    Liker

  28. Dette er sjokkerende lesning for meg som i hele mitt voksne liv hovedsaklig har spist vegansk, dvs grovt brød og havregryn, korn og belgfrukter inkl soya og peanøtter, nøtter og frø, poteter og grønnsaker. Trodde at jeg har spist sunt, men har hele tiden vært FEIT.

    Liker

  29. Anonym: Vegansk kosthold har desverre ingenting med helse å gjøre. Å spise vegansk for et menneske er omtrent som en hund som spiser vegansk. Det er fullstendig imot vår egen biologi. Man kan ikke få en optimal helse på vegansk kosthold.

    Liker

  30. Ancel Keys tolker jo ting dithen han vil. Ang Kreta brukes det en god del sauekjøtt, mye gresk yogurt osv. Flere grekere jeg har truffet de gangene jeg har vært der spiste definitivt lavkarbo for det meste og en rekke klassiske retter som gresk salat, original mousaka uten potet, fylt paprik, fylt tomat osv er bra lavkarbomat som mange grekere fram til nylig har inntatt mye av, men nå begynner de å ta etter vårt elendige kosthold de og…

    Liker

  31. Hva om man bløtlegger frø over natten. Frø som ikke inneholder gluten? Da forsvinner fytinsyre. Feks sesamfrø, gresskarkjerner, linfrø, solsikkefrø? Og hva med mandel- og kokosmel?

    Liker

  32. Jeg er i sjokk ;Ø – måløs faktisk over kvaliteten, inkl. hvordan du legger emnet fram pedagogisk. Jeg har praktisert «livs-stilen» lchf i nær to år. Prøvet og feilet på veien, men stort sett vært strikt.

    Skulle veldig gjerne hatt noen svar på fölgende:

    Jeg siterer et svar fra deg: «……også melk. Det er utrolig mye god mat igjen og spise: alle typer kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr og animalske produkter. Massevis av grønnsaker og frukter, sopp, nøtter og bær og frukt. «

    Hva tilsier at vi ikke skal drikke melk. Jeg har alltid en liter helmelk stående til kaffen. Fløte til smørsausen….

    Ost – er vi iflg. deg anpasset til det (ingår det i animalske produkter)?

    Animalske produkter: Hva legger du i den definisjonen.?

    Skal vi kunne spise mengder av frukt, jeg tenker på fruktoseinnholdet (ref. diabetes, eks.)?

    Frukter ? nevner du også for seg. Kan du gi eks. på dem?

    Jeg syntes jeg fikk slik god oppsummering, m.a.o. så mange flakkende kunnskaper på plass av innlegget ditt. Derfor skulle jeg veldig gjerne også ha de få som gjenstår på plass (i øyeblikket, for klart-det er mye igjen å lære).

    Liker

  33. Takk Anonym. Med animalske matvarer mener jeg også melkeprodukter. Ingen bør drikke melk, men om man ikke har tegn på sykdom eller tegn på at man reagerer på melkeprodukter, så ville jeg inkludert det i kosten i form av fløte, ost rømme osv. Grunnen til at jeg er litt skeptisk til melkeprodukter er at det er en risiko for at noen av proteinene i melk, blant annet noen typer casein, kan være problematiske.
    Når man spiser lite karbohydrater er ikke litt frukt noe problem, bortsett fra at man kanskje ikke går så mye ned i vekt om det er noe man ønsker. Fruktose blir gjort om til glukose i leveren og et høyt inntak er bare et problem om man spiser mye karbohydrater og ellers har en dårlig livsstil. All frukt kan spises. Bananer er spesielt populære i «paleo»-kretser.

    Liker

  34. Frø/korn bør ikke være kost for mennesker da vi ikke er tilpasset dem.
    Frø/korn bør ikke være kost for husdyra våre inkl. hunder og katter?
    Frø/korn inngår i kraftfor som gis til husdyra våre?

    Husdyra skal spise gress.
    Silogress – gress som altså er dynket i …… er det ok som vinterfor?

    Frø spres forøvrig med vinden.
    Hva med gressfrø? Får dyra disse i seg, og når?

    Frø/korn er ok for gnagere.

    Kan du opplyse meg litt om disse (?)

    Liker

  35. Jeg reagerte også med vantro på at det «konkurrerende» kostholdet ble kalt Middelhavskost i ovenstående artikkel.. De middelhavslandene jeg kjenner ganske godt gjennom et laaangt liv er mest Frankrike (jeg har bodd der i mange år), så Italia, Hellas og Spania. Og tradisjonell kosthold fra disse landene er motsatt etter min mening: -De spiser mye mer og meget variert animalsk mat( mye vilt,fugl, beitedyr,fisk) og da spiser de «alt» på dyret, både innmat og fetere deler. Vedr. meieriprodukter var det mye mer utvalg av fullfettprodukter før «amerikaniseringen» (low fat-hysteriet) også rammet disse landene for 20-30(-40?) år siden.. Men heldigvis bedre utvalg enn her likevel, både når det gjelder ost, melk og youghurt ol.. -De er også utrolig mye flinkere til å benytte seg av naturens egne sesongsvingninger når det gjelder både frukt, bær og grønt, og inkluderer det i mye større grad i det daglige kosthold enn det vi er vant til. Bruk av sukker er betydelig mindre; -mørk sjokolade er «søtt nok», når man ikke er så vant til de enorme mengdene med godteri som norske barn får hver lørdag og dessverre også ellers i uken.. Men, dessverre er det her også blitt en negativ utvikling etter «amerikaniseringen» startet. Jeg husker godt hvor negative franskmennene var til utbyggingen av MacDonalds og annet fastfood overalt, men de yngre syns jo selvfølgelig det virket spennende og forlokkende. Men se hvordan de også har fulgt etter mht til livstilsykdommer siden…. Selv om de fremdeles er mye bedre enn resten av europa! Og nettopp derfor syns jeg det er feil å sette Middelhavskosten som motstykke til steinalderkost. De er tross alt ikke så veldig ulike, sammenlignet med annet vestlig kosthold, og vi har mye å lære av dem!

    Liker

  36. «Bløtlegging er helt greit det og kan fjerne fytinsyre, men jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle orke å bruke så mye tid på en så dårlig matkilde. »

    fordi man trenger en erstatning for brød når man liker masse gode pålegg 🙂 Det er ikke så tidkrevende.

    Det er ikke så mye arbeid å legge korn i vann natta over, før man lager knekkebrød eller nøtterbrød.

    Liker

  37. Takk Maren. Å velge mellom grovt og fint mel er et valg mellom to onder og det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre. Jo sjeldnere man spiser mel jo mindre har det også å si hva slags mel det er.

    Liker

  38. Pål Jåbelkk sa :»Det er utrolig mye god mat igjen og spise: alle typer kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr og animalske produkter. Massevis av grønnsaker og frukter, sopp, nøtter og bær og frukt. Jeg vet ikke om noen grunn til å unngå brokkoli og blomkål»
    For en person som pga hjertefeil medisineres med Marevan ((warfarin – blodfortynnende) er det ikke bare å spise en masse k-vitaminrike grønne grønnsaker som brokkoli! Finnes ikke allverdens røde grønnsaker, og hvis ikke lavkarbobrød, og ikke ost mm, blir det ikke så mye mat å velge på!

    Liker

  39. Anonym: et kosthold basert på steinalderprinsipper vil sannsynligvis gjøre warfarin unødvendig med tid. Man må heller ikke spise en masse grønnsaker. Velg noen med lite vitamin K hvis du vil ha det. Når det føles ut som om det ikke finnes noe å spise, kun fordi man ikke skal spise lavkarbobrød eller ost så handler det bare om vaner. Men de kan være vonde å vende.

    Liker

  40. Det er ingen tvil om at mye av kornet vi bruker i dag er avlet sterkt på og vi vet også at fermentering og andre tilberedningsteknikker var mer vanlig før. Jeg kan ikke mene noe om artikkelen fordi den ikke har noen kilder. Spørsmålet vi må ha svar på er nøyaktig hvor mye av de skadelige stoffene, som også finnes i urkorn, blir ødelagt i tradisjonelle tilberedningsprosesser? Først når vi har et nøyaktig tall kan vi vurdere hvor lurt det er å spise.

    Liker

  41. Takk for bra informasjon. leste akkurat innlegget ditt. jeg gjør meg en tanke om at mennesket begynte å spise korn samtidig som vi utviklet vår avanserte kultur. De store høykulturene begynte vel nettopp i midtøsten etter de tidspunktene du nevner. Før det var vi jeger og fiskesamfunn. Er det slik at vi vil tilbake til det primitive liv? Kanskje korn ikke entydig var negativt for oss? Mulig hjernen fikk ett «boost» av å endre kostholdet. Det kan se slik ut iht til menneskets utvikling.
    selv har jeg fått ett bedre liv uten korn. men det er alikevel ett tankekors når man ser historiens røde tråd. vi har nok mye å takke kornet for 🙂

    Liker

  42. Hei Anon. Loren Cordain kaller korndyrking for «humanity's double-edged sword.» Med dette mener han nettopp dette med at jordbruk tillot en sosial samfunnsstruktur, som gjorde utveksling av kunnskap langt større. På den annen side førte jorddyrking også til epidemier, krig og hungersnød. Men det er ingenting som tyder på at overgangen til et kornbasert kosthold gjorde oss smartere. Tvert imot. Det tillot bare en annen samfunnsstruktur. Så det er riktig at det er ting vi kan takke korn for, men vi må samtidig ikke lukke øynene for de negative effekter korndyrkingen har bidratt med.

    Jeg har ikke noe mål om å få mennesker tilbake til et mer primitivt liv, selv om det tross alt er mye attraktivt med et slikt liv.

    Liker

  43. Du har rett ang å «takke for» kornet. Det har vel bidratt til like mye negativt som positivt. Mange flotte kulturer ligger brakk til fordel for jordbruk. Nord amerikanske indianere f.eks., som før jordbruket og henrettelsen av all bison gjerne ble 90-100 år. Kunne ikke se noe tegn til fedme på disse eldre flotte krigerne. Pr i dag er det svært få som oppnår en slik alder der borte.
    I dag ligger det nok stort sett politkk i kornpoduksjonen og kosthold generelt. Det er ikke samfunnsøkonomisk å fø opp hele verden på vilt kjøtt. Det går rett og slett ikke.

    Du har en veldig engasjerende blogg som jeg kommer til å følge!

    Liker

  44. Kjempeflott blogg. Skal lese litt mer en jeg har fått med meg i kveld. Jeg har hatt MbC siden 95 og er operert 3 ganger. Er for tiden sykemeldt og går på Imurel og Entocort..og spiser for tiden ikke brødmat og ellers moset mat for å roe tarmen. Da har det stort sett blitt lavkarbo-kosten – ikke til det ekstreme, men tarmen har i alle fall roet seg.
    Men tror jeg skal fortsette med et kosthold uten brødmat, poteter og pasta/ris. Virker som fordøyelsen har det bedre med dette.
    Skal inn for å sjekke galle og galleganger, er jo mulig at det er en årsaksfaktor også. Men krysser fingre for å bli litt bedre framover – og kostholdet har i alle fall mye å si. Jeg tåler ikke noe særlig frukt/grønnsaker uten at de er moset, men dette er nok individuelt hos Crohnpasienter. Og er så glad for at det er kommet laktosefrie produkt på markedet. Jeg liker ikke soyaprodukter noe særlig, men tåler fint laktosefrie melkeprodukt.
    Takker for en super blogg, og kommer til å følge med framover.
    Hilsen Mona

    Liker

  45. Takk Mona. Godt å høre at du er blitt bedre. I tilegg til korn er også belgfrukter verdt å forsøke å ta vekk ved Crohn's. Soya, som er en belgfrukt bør man nok unngå helt om man har Chron's (og ellers også, soy er like ille som korn). Probiotika er også vist å kunne hjelpe. Husk at det beste måten å spise lavkarbo på er å spise kun naturlig mat som kjøtt, fisk, fugl, egg og andre animalske matvarer i kombinasjon med grønnsaker og litt frukt, bær, og nøtter. Lavkarboprodukter bør man holde seg unna og spesielt sukkerfrie produkter.

    Liker

  46. Hei.
    «Osteoporose er ikke en sykdom som skyldes kalsiummangel, selv om Tine gjerne vil ha oss til å tro det» Hva skyldes den da?
    Både D vitamin og kalsium?

    Super artikkel!

    Liker

  47. Takk anon. Det er ingen sammenheng mellom kalsiuminntak og osteoporose. Kalsium spiller derfor en birolle. Manglende D-vitamin og K-vitamin og hormonubalanser forårsaket av dårlig kosthold og for lite «high impact» trening er mer sannsynlige årsaker.

    Liker

  48. Jeg visste ikke om antibeitestoffene som er naturlig i kornet! Men innser at jeg burde ha skjønt det, elgen og rådyra lar det jo stå… Mine stakkars hester får jo en del korn OMG – kornavrens!!! Selv har jeg Graves og har for lavt B12. Jeg har også depressive perioder og er muligens litt manisk i perioder. Menstrasjonen blir bare verre – blodigere og mer smertefull. I tillegg får jeg en gang i blandt panikkangstanfall, med høy vedvarende puls. Har kuttet gluten siden før jul, men spiser glutenfritt brød, frossent fra sverige. Fordøyelsen har blitt litt bedre – var treg før- men ellers merker jeg ikke forskjell. Hilsen Guro
    Hva med hvetestivelse som er i alle glutenfrie brødvarer? Hva med mais?

    Liker

  49. Hei Anon

    Hester har heller ikke godt av å spise mye korn, spesielt ikke uraffinert korn med sukker. De får også inflammasjonssykdommer og insulinresistens. Står litt om det her: http://thatpaleoguy.com/2011/10/10/neolithic-equids-why-the-long-face/

    Godt å høre at du føler deg bedre. Gluten kan være fint å kutte, men det er viktig å forstå at alle typer korn er unaturlig og usunn mat for mennesker. Det er for eksempel ikke gluten som skader tarmene til dem med cøliaki, men et annet protein som finnes i flere typer korn.

    Jeg ville forsøkt å kutte alle typer korn og heller levd på naturlig menneskemat bestående av alle typer animalsk mat og grønnsaker, frukt, nøtter og bær. Med tanke på menstruasjon er noen som nevner de har opplevd forbedring av magnesiumtilskudd. Graves henger sammen med kosthold og det er verdt å prøve et steinalderkosthold, med tilskudd av magnesium, vitamin-d og omega-3. Hvetestivelse skal i teorien ikke inneholde gluten, men kan noen ganger inneholde spor. Mais er også en kornsort som inneholder flere av de skadelige lektinene andre kornsorter gjør.

    Liker

  50. Hei igjen! Tusen takk for raskt svar! Jeg skal beg å planlegg hvordan jeg skal få det til… Kommer tilbake etterhvert som jeg ser resultater! I mellomtiden følger jeg med på din supre blogg:-) Guro

    Liker

  51. Hei!
    Interessant og bra skrevet! Men, i selve illustrasjonen er det en grov feil, det er jo frøet som kalles kim. Det hvite som du kaller kim på tegningen er det hvite hvetemelet. Sjekk en pakke hvetekim i butikken og du ser at det er det du kaller frøet. Tenker bare det er viktig å rette opp en så åpenbar og synlig feil fordi det kan senke troverdigheten i resten av innlegget.

    Liker

  52. Hei Pål; Nå er du lenket til dr. Dahlqvist blogg pr. idag. Jeg har kommentert der, men er i tvil om jeg har riktige kunskaper (i min formidling) – kan du hjelpe meg (og andre);

    – er «bygg» en kornsort
    – er «bygg» synonymt med bokhvete som hører til syrefamilien , eller er det to orskjellige ting.

    Jeg har kommentert på Dahlqvist sin blogg med at bygg er det samme som bokhvete (bovete på svensk). Jeg har søkt omkring, men blir bare mer forvirret 😉 Håper du kan hjelpe – og lurer vel også på om forvirringen skyldes almen forvirring når det kommer til dette?

    Liker

  53. Hei Anon. Alltid hyggelig å bli leenket til. Bygg er en kornsort med latinsk navnt Hordeum vulgare. Det kalles barley på engelsk og svensk wikipedia omtaler det som «Korn» eller «Brygg»

    Bokhvete er ikke en kornsort, men en annen type plante (egentlig en nøtt).

    Liker

  54. Hvordan kan du bruke som argument at korndyrking ikke er bærekraftig, for deretter å oppfordre til å spise mer kjøtt? Kjøttproduksjonen er antakeligvis den minst bærekraftige av all matvareproduksjon. Hadde alle mennesker i verden spist like mye kjøtt som vi nordmenn gjør, ville det ikke vært nok mat til alle på jorden. Vi spiser altfor mye kjøtt som det er. Forøvrig synes jeg artikkelen er svært interessant, selv om jeg ikke ble 100% overbevist.
    Mvh Kjasa

    Liker

  55. Interessant indlæg, Pål. Hvorfor er græsk youghurt og fløte ikke bra at spise?
    Eller er det?
    Jeg har siden nytår spist LCHF kost (svensk model), men når brødet er kuttet ut er youghurt og æg redningen til frukost for mig. Giver energi frem til lunsj. Forsøker at holde 3 måltider om dagen og ikke det småspisende hele dage, som før. For første gang i mange år er maven og ledværk forsvunnet. Et for svingende blodsukker er også meget bedre nu og hudproblem borte. En halvmarathon også gennemført trods gamle knæproblemer.
    Men jeg er ikke sikker på, at jeg har fået med: Hvorfor er frugt bra i paleo kosten? Bær alene er vel bedre?
    Det er jo revolutionerende at de officielle kostråd i hele Skandinavien er helt feil.
    Jeg forsøger at skrive «skandinavisk», så både nordmænd, svensker og dansker kan læse med.

    Liker

  56. Takk Anon.

    Gresk yoghurt og fløte er mat de aller fleste tåler godt. Tror ikke det er noe spesielt galt med disse matvarene.

    Frukt tilfører nyttige mineraler og vitaminer og andre fytokjemikalier som kan være gunstige for helsen. Man får også i seg litt fiber og dette kan også være gunstig. Det er ikke nødvendig å spise frukt, men om man ikke har vektproblemer eller mageproblemer kan frukt være et fint tilskudd til kosten og det er derfor det brukes mye i et paleolittisk kosthold. Bær er veldig likt frukt, men kan være bedre å spise om man skal ned i vekt rett og slett fordi man vanligvis får i seg mer karbohydrater når man spiser frukt.

    Gratulerer med de store forbedringene i helsen din. Fortsett sånn!

    Liker

  57. Hei Kjasa

    Dette er et for stort tema for å svare godt nok på i kommentarene, men når man snakker om hva som er bærekraftig er det viktig å få alle premissene på plass. Hvis man driver kjøttproduksjon og forer dyrene med korn er det ikke bærekraftig og en ekstremt lite ressursvennlig og dyrevennlig metode. Men om vi spiser dyr som spiser gress er det ingen grunn til at dette ikke kan være bærekraftig. Det er heller ikke noe mål i seg selv at alle skal spise like mye kjøtt og det vil aldri skje at alle prøver å spise like mye kjøtt som vi gjør nå. Mark Sisson startet en serie om dette her: http://www.marksdailyapple.com/can-we-feed-the-world-on-the-primal-blueprint-diet-part-1/#axzz1urTBBFx4 kanskje dette er av interesse.

    Liker

  58. Tak for dit engagement og svar, Pål! Jeg tror du er en af de få som svarer fort og er dybdegående i din blogg. Jeg indrømmer at det er lett at bli forvirret, når man forsøker at læse om LCHF og følge den «strikt», men debatten går veldig på om en liberal LCHF kost er feil, eller om den går an. Jeg får for meg, at de fleste strikte kostholdere synes det er tull med fuske karbohydrater, altså at spise noget som ligner rigtigt brød og knekkebrød.Jeg er enig i, at det nok ikke er meningen at vi hverken skal have kunstige sødestoffer, da heller bruke den naturlige form. Den ekte vare bliver nermest da «strikt» LCHF (max 20. gram karbo)eller om man kutter ut mælkeprodukterne da tæt på Paleo kost. Jeg spiser dog sjældent frugt, bare lite bær en sjelden gang.
    Jeg anvender den greske youghurt, fløte og ost, men ellers bare fler nøtter om jeg skal springe en længere runde. Har klaret at spise bær og fløte som en form for dessert enkelte gange. Passer på frukten da den tricker blodsukker og sødmetrangen. Ellers ingen iscrem eller godterier, og jeg tror at mange problemer kommer derfra, fra sukkeret. Er lidt på et stade nu, hvor det er svært at sætte sig op til mere træning, men 3 x springe runder om uken og lidt let spinning, og romaskine et par gange om ugen, kanske, får gøre det. Har nu sprunget i 3 år.
    Jeg er dog spændt på en kolesterolmåling en dag. Har haft højt kolesterol (6,8) og en tendens til let forhøjet blodtryk selvom jeg har lav hvilepuls. Er ikke overvegtig. BMI 23,2 ca. Men spørsmålet er om BMI/vekt går ned med tiden. Jeg tenker at jeg kanske bare køber apparat på nettet og checker det selv. Tenker at legen bare vil sige spis fedtfattigt som denne sagde for 3 år siden ca. Jeg tror på LCHF, når en nu merker at det virker på helsen.
    Takk, Pål.

    Liker

  59. Hvor finner du kvalitetskjøtt og -fisk? Det er utrolig mye dårlige råvarer. Frister ikke å dytte i seg overmedisinert oppdrettsfisk, kjøtt fra kuer og okser pumpet fulle av antibiotika og foret opp på kraftfor laget på genmodifisert soya og mais. For ikke å glemme broilerkyllingene vokst opp på betong, med buk- og hofteleddsbetennelse som regel og ikke unntak. Flere enn meg som synes kjøtt og fisk i dag holder dårlig kvalitet? Hva gjør man da?

    Liker

  60. Det finnes f.eks. en del steder i Norge man kan bestille økologisk kjøtt rett fra gård. Fisk er nok ofte best å skaffe selv fremfor ifra butikk. Ellers må man forsøke å være en bevisst forbruker og lese på produktpakkene. Og så blir man ganske enkelt nødt til å veie ulempene ved å spise animalsk mat fra dårlig produksjon opp mot å ikke spise animalsk mat.

    Liker

  61. Hei.Pål.Fantastisk.interessant.innlegg.Jeg.har.selv.erfart.hvor.skadelig.korn.er.på.mage/tarmsystemet.og.således.også.på.resten.av.kroppen.Har.hatt.store.mageproblemer.i.mange.år.og.vært.på.grensen.til.undervektig.Gikk.over.til.lavkarbo.for.3.år.siden.og.det.fungerte.mye.bedre.Men.det.først.etter.jeg.kuttet.ut.fullstendig.kuttet.ut.korn(ca.6.uker).sidensom.jeg.ble.helt.bra.Dvs.magen.er.perfekt.og.jeg.har.til.og.med.lagt.på.meg.flere.kilo.som.jeg.tror.er.muskler(ser.hvertfall.ikke.økt.fettlagring)i.løpet.av.den.korte.tiden.UTEN.å.trene.Tenker.selv.at.dette.kan.komme.av.at.jeg.tidligere.hadde.kronisk.inflamasjon.i.tarmsystemet.som.ødela.for.resten.av.kroppen.Klarte.ikke.legge.meg.til.tross.iherdig.innsats.i.vektrommet.Dette.funker!!
    Spørsmålet.mitt.er.om.du.kjenner.til.The.Primal.Blueprint.av.Mark.Sisson.?Og.i.såfall.hva.tenker.du.om.hans.treningsfilosofi.?
    Kort.fortalt:2-5.timer/per.uke.lavintensiv.cardio.trening(55-75%.av.maks.puls)
    samt.2.intensive.styrkeøkter.per.uker.og.en.og.annen.fullsprint.økt.hver.7-10.dager?Tenker.i.forhold.til.generell.helseforbedring.samt.økt.muskelstyrke.og.volum.
    På.forhånd.takk.

    Liker

  62. Hei Anon

    Godt å høre at du har blitt bedre og funnet ut av ting. Jeg kjenner godt til Mark Sisson. Treningsrådene hans er ideelle om man har helse og generell god form som mål. Så må man selvfølgelig endre på det ut ifra sine egene mål. Om man f.eks. vil bli sterkere eller få større muskler må man trene mer styrke og kanskje kutte ned på utholdenhetstreningen.

    Liker

  63. Du skriver her at man kan spise nøtter ,men ikke frø, hva er forskjellen på nøtter og frø? Jeg spiser mye av begge deler og for meg har de samme virkning.

    Liker

  64. Hei Anon

    Nøtter og frø er litt to sider av samme sak. Det er noe høyere risiko for at man får i seg mer antinæringsstoffer om man spiser mye frø, men det kommer an på hvilke nøtter og frø man spiser og hvor mye.

    Liker

  65. Har leste mye her og jeg er veldig glad for mange gode tips. Jeg har melkeallerig (ikke laktoseintoleranse) og bør derfor holde meg helt borte fra melk og ost. Jeg er dessverre glad i ost, men det går helt greit å la være. Men når vi har vært i Hellas, og jeg spiser den greske yoghurten så merker jeg ikke problemer med magen. Er det forskjell på norsk og gresk yoghurt.

    Liker

  66. Interessant artikel. MEN jeg savner de gunstige virkningene bløtlegging og gjæring har på korn. Hvis man lager surdeigsbrød, nøytraliseres mange av disse problematiske stoffene. Og glutenmolekylet «klippes opp» så det ikke lenger er irriterende for tarmen. Mange glutenintolerante vil f.eks tåle et langtidshevet brød bakt med eddik/myse/»kraut-juice» i deigen. Eller et surdeigsbrød som er rolls royce på denne fronten. Hvorfor blir dette sjelden tatt med i debatten? Ellers har jeg problemer med nøtter og frø – selv om de er bløtlagt i salt over natten (korn trenger surt miljø, nøtter og frø salt for å hjelpe til på nedbrytingen av antibeitestoffene etter hva jeg har lært). Lavkarbo for meg er litt problematisk siden jeg tåler nøtter og frø ganske dårlig. Selv etter bløtlegging. Etter å ha spist lavkarbobrød kan jeg faktisk kjenne tarmen er steinhard enkelte steder i magen. Hver gang…. Selv synes jeg det er mye fornuftig i tradisjonskost. Der man er opptatt av å tilberede matemnene på en slik måte at de ikke er irriterende for tarmen. Bla.a ved melkesyregjæring, fermentering osv OG det å velge mat fra gressforet dyr fremfor kraftfor og problematisk soya. Høres veldig riktig ut synes jeg.

    Et lite tips til yoghurten over: Både norsk og gresk yoghurt er (desverre) pasteurisert og homogenisert. Norsk yoghurt i butikken har gjerne tilsatt ekstra melkepulver. Et hån til alle som sliter med melkeproteinfordøyelsen. Så i forhold til det er gresk yoghurt bedre. Gresk yoghurt finnes også med 3 og 10% fett. Så da kan man velge. Ellers hvis man vil unngå pasteurisering, må man kjøpe ferskmelk fra bonde og lage yoghurten selv.

    Liker

  67. Hei Kristine.

    Det er riktig at gamle teknikker som som spiring, fermentering og bløtlegging kan fjerne noe av antinæringsstoffene. Men jeg slitter med å forstå hvorfor noen vil legge ned så mye arbeid med en «matvare» som i utgangspunktet er næringsfattig og ikke noe særlig å spise i det hele tatt. Hvorfor ikke bare spise sunn og naturlig mat som kjøtt, fisk og grønnsaker? Man bør ikke spise mye nøtter og frø uansett hvor mye karbohydrater man spiser. Om man vil spise lavkarbo må størstedelen av kosten være animalsk. Men om man vil spise planter som inneholder mye antibeitestoffer vil det som du sier hjelpe med tradisjonell bearbeiding.

    Liker

  68. Du har selvfølgelig rett i at animalsk mat er overlegen på næringsstoffer. Og at det er lettere for vår kropp å nyttiggjøre seg dem enn plantekost. Likevel må mange av oss stikke fingeren i jorda i forhold til barn – og hva som er realistisk å få dem til å spise i barnehage, skole, SFO osv. Jeg skulle gjerne sett at de var fornøyd med kraft, gelatin, melkesyregjæret grønnsaker, tørket, røkt, speket og gravet fisk/kjøtt, upasteuriserte melkeprodukter osv. Men det er alså ikke så lett å få til. Fordi de ser hva andre spiser, fordi det ikke er kjøleskap på skolen, fordi Norge er et brødland i hytt og gevær hvor enn man snur seg, fordi utvalget rundtomkring i butikkene er dårlig osv Da kan det jo være greit å vite at langtidshevet brød/surdeigsbrød er hvertfall et halvt skritt i riktig retning. Og med tynne brødskiver, godt lag med upasteuirisert smør og fornuftig pålegg, er det jo ikke nødvendigvis veldig feil med brød heller. Jeg tenker det er viktig å gi folk alternativer. Fordi det er viktig med variert kosthold, og ikke havne på utelukkende egg og bacon etc. Jeg savner også mer fokus på kvaliteten på kjøtt, fisk og fett i forhold til lavkarbo-kosthold. Jeg mistenker at de som har mye kunnskap er godt rustet, men hvis du leser hva folk flest tenker er lavkarbo, da er det mer at (nesten alt)fett og kjøtt/fisk er bra. Man skal ikke lenger enn til Danmark før man er opptatt av hva dyrene spiser. Iforhold til kvaliteten melk, egg, kjøtt og innmat innehar. Kraftfor og soya er problematisk. Hmmm spennende tema:)

    Liker

  69. Men korn er da veldig næringsrikt og er anbefalt som basismat ihvertfall de siste 40 år, inneholder mye vitaminer og mineraler og fiber!!! Har ernæringsmyndighetene lurt oss i så mange år?

    Liker

  70. Hei Anon.

    Korn er ikke spesielt næringsrikt. Ikke sammenlignet med animalsk mat og grønnsaker. Ernæringsmyndighetene har nok ikke bevisst lurt oss, men de har nok ikke vært klar over hvordan korn påvirker fysiologien vår.

    Liker

  71. Fin artikkel som jeg vil anbefale videre. Men med denne passasjen;

    «…. Karbohydratreduksjon virker fortsatt så godt det alltid har gjort, men det viser seg at én gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største positive helseeffektene.

    Jeg snakker selvfølgelig om korn…»

    så virker det som du mener at korn kan være årsaken til de største positive helseeffektene.

    Liker

  72. Lisbeth. Jeg har hatt hypotyreose i over 15 år, og kuttet i fjor alt korn, alle melkeprodukter, sukker, soya, bønner, erter, linser, peanøtter – og vips så måtte jeg redusere på Levxindosen allerede etter 2 uker. Etter 2 måneder sluttet jeg helt med Levaxin. Jeg var utrolig dårlig pga avgiftningssymptomer i ca 3 måneder, men da jeg fikk i meg vitaminene/mineralene og omega 3, begynte jeg å føle meg som menneske igjen. Jeg fant ut at jeg også har glutenintoleranse og melkeintoleranse (casein/ostestoff). I tillegg hadde jeg jodmangel, D-vitaminmangel, zinkmangel, magnesiummangel og en helt ufattelig dårlig fettsyreblanse (altfor mye omega6, altfor lite omega 3 og mangel på mettet fett!). Etter 8 måneder på nytt kosthold var jeg enda ikke bra i magen. Tok derfor en avføringsprøve (BM Lab) som viste at jeg har bakterieinfeksjon og sopp i tarmen. Antibiotikakur, soppdrepende middel og probiotika og prebiotika. Ikke alt retter seg bare ved å endre kosthold når man har gått i tiår på feil drivstoff – det viktigste du kan gjøre er å ta en sjekk av tarmen og sjekke matintoleranser!

    Liker

  73. Alt korn – ALT – inneholder gluten (det er bare ikke snakk om gliadin). Det finnes utrolig mange ulike glutenproteiner. Jeg ble ikke frisk av hypotyreose før jeg kuttet ALT korn, inkl ris og mais. I tillegg måtte jeg kutte nattskygger (tomater, paprika, kaffe m.fl.). Det har vært mye prøving og feiling – men til tross for mye frustrasjon underveis er jeg friskere enn jeg noen gang har vært (jeg er snart 50). Viser til Dr Peter Osborne angående gluten i korn – hadde det ikke vært for ham hadde jeg nok sittet her og knasket Levaxinpiller fremdeles. Kaffe kryssreagerer med gluten (kroppen tror det er gluten..).Jeg trodde det skulle bli vanskelig å kutte kaffe, men det gikk uventet bra. Ingen abstinenser.

    Liker

  74. Veldig interessant artikkel, og bra a det kommer ut ting på norsk! Jeg mener litt det samme som Kristine over her. Men noe jeg lurer litt på: hvor mye korn er greit? Mange går jo og spiser f.eks gresskarkjerner, kanskje 1/2 pose hver dag, kanskje sammen med andre frø og nøtter sammen med litt vaniljeyoghurt eller vaniljekesam som kvelds. Hva tror du om det?
    Lise 😉

    Liker

  75. Takk takk Lise.
    Et høyt inntak av frø og nøtter er nok ikke noen god strategi. Det er ikke nødvenigvis næringsrik mat og mangler flere viktige næringsstoffer vi trenger fra animalsk mat. I tillegg kan man ende med et høyt inntak av fytinsyre, men mest problematisk er nok det høye innholdet av omega-6. Mest sannsynlig tåler de fleste litt nøtter og frø helt fint, men det bør ikke utgjøre en stor del av kostholdet.

    Liker

  76. Hei 🙂

    For det første må jeg si at denne lavkarbojungelen er det nok lett å gå seg vill i…

    Noen sier «spis kjøtt og grønt, nøtter og frø, litt frukt, men hold deg unna karbo», «greit å spiser det som vokser OVER jorden, men ikke under jorden», «lavkarbobrød med egg, nøtter og frø er tingen»
    Du sier «hold deg unna belgvekster, korn, melkeprodukter»..

    Jeg må si at jeg ikke skjønner forskjellen på å spise brokkoli og blomkål, og bønner, linser, frø.
    Det var vel mer frø og bønner i steinalderen enn brokkoli og blomkål?

    Samtidig, gjennomsnittlig levealder i steinalderen var vel ikke så høy som den er i dag? Kan ikke dette ha noe med kostholdet å gjøre?

    Jeg kjenner jeg blir helt forvirret her! Det er utrolig viktig for meg at jeg spiser sunt, og at jeg lager sunn mat til familien min, og så ser jeg bloggen din, og du «ødelegger» hele min opplevelse av hva som er sundt å spise… 😉

    jeg kunne tenke meg å prøve å kutte ut korn for min egen del, for å se om helsen blir bedre.
    Men jeg har problemer med å finne ut hva jeg skal spise til frokost og lunsj..
    Vil du dele litt om det du spiser til daglig?

    Liker

  77. Hei Kristin

    Jeg skjønner godt frustrasjonen din. Du har mange spørsmål og jeg kan ikke få svart utfyllende nok på alle her. Men jeg har tatt opp alle i en bok jeg nylig har gitt ut.

    Det er ikke nødvendigvis så ille å spise litt nøtter og frø. Det kan være langt bedre enn andre vanlige matvarer. Jeg er alltid på jakt etter det som kan gi optimal helse for mennesker og da ser det ut til at inntak av korn er viktig å holde minimalt, men også at vi ikke bør basere kosten på nøtter og frø.

    Vi har også alle lett for å se begrensninger fremfor muligheter når vi ikke skal spise korn. Men sannheten er at det finnes uendelig med matvarer. Hvis du går gjennom butikken og ser på alt som finnes av kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr, frukt, grønnt nøtter, sopp og bær så finnes utrolig mye godt. Og det er viktig å huske at all mat kan spises til alle måltider. Man trenger ikke spise noe annet til frokost enn man gjør til middag.

    Her er noen få eksempler på ting jeg har spist til dagens første måltid de siste dagene: Avokado, rømme, tomat, spinat, reker og majones. Oster skinke og nøtter. Speilegg, bacon og sopp. Ris og marinert kjøtt, Smoothie med fløte, biola, bær, egg og kokosfett.

    Resten av dagen spiser jeg alt mulig av alt som finnes av animalske matvarer, grønnsaker, frukt og bær. Utvalget er uendelig og mye mer spennende enn tørre brødskiver med pålegg. Hvis du leter litt på nettet eller i bøker finner du mange flere eksempler.

    Liker

  78. Tusen takk for svar:)
    Jeg tenker også at det er lett å bare se begrensningene, når jeg ikke er vant til annet enn brød og kornblanding til de måltidene. Føles nesten litt uoverkommelig 😉

    Blir nok en reduksjon av korn for min del i begynnelsen, og så får jeg ta det derfra.

    Liker

  79. Första boken i serien om «de vita gifterna» behandlar ämnet gluten och mjölk: ”Boken visar kopplingarna mellan kosten och tex fibromyalgi, astmatiska besvär, lung/luftvägsbesvär, psykiska besvär, depressions-tillstånd, demens, magbesvär, diareé, förstoppning, skelettsjukdomar, bristsjukdomar, reumatiska sjukdomar, ledbesvär, synrubbningar, sköldkörtelsjukdomar, infektionskänslighet, hudbesvär, psoriasis, eksem, håravfall, blodtrycksbesvär, hormonell obalans, diabetes hos barn/vuxna, övervikt/undervikt och även bokstavs-sjukdomar som adhd, add, damp, autism som allt fler barn och även vuxna diagnostiseras för, cancer samt ytterligare en uppsjö av andra sjukdomar.


    Boken behandlar även djurens utsatthet för spannmålet som alltför ofta fabrikanterna blandar i djurfodret och hur nu även djuren oftare börjar uppvisa allt fler sjukdomstillstånd liknande de som drabbar människor. Författaren av boken har arbetat med och granskat ämnet intensivt under mer än 7-års tid nu, hjälpt många personer som haft bekymmer med detta och relaterade följdsjukdomar, samt haft kontakter med mängder av andra patienter i kartläggningar och har ofta följt sjukdomstillstånden på nära håll.


    Professorer och specialistläkare i flera länder har också bistått med kunskaper i ämnet, ett jättearbete är utfört som givit ett gediget och omfattande underlag i ämnet gluten, celiaki, intoleranser
    (”De flesta människor är laktosintoleranta” = har brist på enzymet laktas – Josefs anm.), korsreaktioner med mera och att även vår heliga mjölk är ytterligare en bov till moderna sjukdomar. Har du besvär du inte tycker dig fått riktiga svar på hittills ?…Läs då denna bok och förstå sambanden. Våga göra ett försök att utesluta gluten och mjölk under en provperiod och utvärdera sedan resultatet ! Att endast 1% av befolkningen i landet är drabbat av glutenintolerans/celiaki är en ren lögn… sanningen ligger på en nivå som är AVSEVÄRT högre.


    Boken tar även upp ämnet runt den populära LCHF-kosten och beskriver även vissa av fällorna i koststilen och vad man bör se upp med om återhämtningen inte är fullgod vid brukandet av denna koststil. Sist i boken kommer råd och anvisningar hur du enkelt kommer igång med ett gluten alt gluten/mejerifritt liv och vilka de vanligaste fällor och fallgroparna är som du bör se upp med.”
    – slut citat.

    Liker

  80. ”Laktosintolerans är vanligare än tidigare forskning visat och 14 procent av befolkningen i Sverige är laktosintoleranta, mot cirka 5 procent som man tidigare trott. Detta beror på att befolkningen ser annorlunda ut idag än för 80 – 90 år sedan. För personer födda kring 1920 så var siffran 5 procent, men tittar man på dagens befolkning är det 14 procent som är laktosintoleranta. Symptomen visar sig oftast mellan 3 – 10 års ålder. Hos små barn är laktosintlerans relativt ovanligt. Besvären beror då oftast på allergi mot mjölkprotein som inte är det samma som mjölksocker (laktos).” – slut citat härifrån.

    Kan den dramatiska ökningen på senare tid – hänga samman med att bl a lättmjölken gjorts så oförtjänt populär – undrar jag ?

    Liker

  81. Hei,

    Først onsker jeg å takke deg for at du legger ned så mye arbeid i noe som er så viktig for andre. Takk for at du bruker din evne til å forstå og tolke vanskelige rapporter og forskningsresultater. Takk for at du deler dette med andre, og tilogmed klarer å gjøre det underholdene å lese.
    Men; til saken;
    Jeg har i mange år vært opptatt av å spise det jeg trodde var sunn mat. Ren mat, mye grønnsaker, lite sukker, mye melk, mye korn, mye grovt brød…
    Har vært plaget med elveblest siden jeg var liten, nesten daglig, men ikke tenk noe spesielt over det. (» Jeg er vel bare sånn»)
    Fikk så betennelse i ett ledd. Gikk til lege, fikk sterke ibux, og etter noen uker var leddet bra. Fint tenkte jeg. Så fikk jeg nok en betennelse. Nytt ledd, ny runde ibux, ble bra denne gangen og. Men så kom nok en. Da ble det tatt bldprøver som viste antistoffer i blodet. Henvist til spesialist for autoimmune sykdommer. Mer prøver, tilbud om Kortison, og mer ibux. Jeg spurte både lege og spesialist om det var noe jeg burde eller ikke burde spise. -«Nei, absolutt ikke var svaret jeg fikk. De har ingenting med saken å gjøre».
    Jeg syntes det var vanskelig å slå seg til ro med.Jeg takket nei til kortison og ibux. Ville klare dette med kostomlegging. Skulle jeg spise piller resten av livet, med frykt hele tiden for at dette kunne forverre seg? Så jeg startet å lese. Forvirrende, motsigende, enorme mengder på nett.Kuttet ut melk, gluten og hvete. Spiste heller enorme mengder glutenfritt havregryn i ca 2 mnd.(..)Ble ikke bedre.Begynte å tvile på at kost kan ha sammenheng. Måtte jeg krype til korset og starte på immundepriverende medisin? Så kom jeg over bloggen din, og det åpnet en ny verden. Kuttet ut alt korn.Alt gluenfritt havregryn. Alt.Tok 24 timer, så var leddet som har vært betendt i 1,5 mnd bra. Er en uke siden nå, og er fremdeles bra.Jeg er overbevist om at dette er veien. Dette er veien tilgod helse.
    Med beste hilsen kvinne 35 år.

    Liker

  82. Grunnen til at jeg spør, er at det for noen år siden var mye blest rundt blodtypedietten.
    Blodtype 0 skal i denne dietten ikke ha korn.

    Jeg er blodtype 0, og har selv holdt meg unna korn og gluten i en tid nå, og merker at magen er mye bedre!

    Så jeg lurte på om det er fordi jeg og alle andre som kjenner bedring av å kutte gluten er blodtype 0, og om blodtypen er relevant eller irrelevant i denne sammenhengen 😉

    Liker

  83. Hei Pål,
    Takk for svar.
    Jeg har lest artikkelen din om havre. Beta-glukan er nok det jeg håpet kunne være med å lege det jeg antar er en type lekk tarm. Jeg tar nå en type probiotika i tillegg som er tilsatt Glutamin. Etter hva jeg har forstått er det en aminosyre som kan bygge opp en lekk tarm.

    Jeg finner det svært opprørende at samtlige leger jeg har snakket med flatt avviser at kosthold og utvikkling av autoimmune sykdommer henger sammen. Ikke en gang et «du kan jo forsøke,eller noen mener at «.Bare blankt avvisende.
    Jeg er sikker på at det har sammenheng, og det er derfor jeg velger å bruke tid, krefter og ofre mat jeg er vant til/ er lettvint. Alternativet er å spise feil, bli syk, og måtte benytte sterk immundepriverende medisin og kunstige, betennelsesdempende midler som kortison. Det er ingen logikk i det.
    Jeg finner det logisk at så lenge mat beviselig kan skade kroppen, kan mat også kunne ha en helbredende effekt.
    Kvinne 35

    Liker

  84. Hei Pål,
    Har lest artikkelen om havre nå.For min del ser det jo ut til at kroppen ikke vil godta glutenfri havre heller. ( Hvertfall ikke i de mengdene jeg spiste det). Det er nok Beta-glukanet i havren jeg har trodd kunne hjelpe til å lege en lekk tarm. Jeg tar nå probiotika med tilsatt Glutamin i håp om at det kan hjelpe til litt.Jeg tror Glutamin er en aminosyre. Jeg mener å ha lest at du har skrevet noe om at kroppen egentlig ikke ER allergisk for mange matvarer, men at lekk tarm forårsaker en allergisk reaksjon pga brutt barriere til blodet. Vet du hvor lenge en bør holde seg borte fra den type mat man reagerer på?( For min del fks appelsiner) Hvor lang tid en lekk tarm vil trenge på å ordne seg? Avhenger vel litt av «hvor flink en er» med maten? Tror du min nye gressallergi også kan ha med dette å gjøre?
    Det blir mange spørsmål til deg her. Jeg er veldig motivert til å bli helt fin igjen uten medisiner, og vil så gjerne ha så mye korrekt kunnskap som mulig om hvordan jeg kan holde meg bra.

    Med beste hilen kvinne 35:)

    Liker

  85. Det moderne mennesket er den siste i rekken av mange forfedre, hvorav de eldste vandret rundt på to bein for rundt 4 millioner år siden.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Australopithecus

    …og da snakker vi fremdeles om tobeinte, menneskelignende skapninger.

    Vi er som kjent nært beslektet med sjimpansene. Genetiske undersøkelser viser at våre forgjengere skilte lag med dem for ca. 7 millioner år siden.

    Liker

  86. Anonym13. desember 2012 kl. 16:26:
    Leste du artikkelen? Der står det jo ganske forklart hvorfor korn ikke er så næringsrikt som vi har blitt fortalt. Man har tydeligvis ment at det har vært næringsrikt, men ikke vært klar over antinæringsstoffene.

    Liker

  87. Ser mange av poengene dine, men kan det ikke være at man kanskje undervurderer de positive effektene av en del korntyper og frø? Mange frø og korn inneholder jo en del vitaminer og mineraler man ikke finner i kjøtt og grønt? Vil ikke dette i noen grad oppveie de negative effektene?

    Det er jo viktig å spise variert, og er det ikke sånn at man lettere kan utvikle intoleranser mot ting man spiser mye av? Som f.eks. egg? Så kan ikke da et lavkarbokosthold bli litt feil? Det er jo mindre variert enn et vanlig kosthold?

    Mener du at man skal kutte ut ALT av korn og frø, eller kan man med god samvittighet spise litt?

    Hva mener du om bokhvete, quinoa og amaranth?

    Hva med proteinpulvere? Det finnes jo masse ulike typer, laget på f.eks. erteprotein og ris. Inneholder disse også disse skadelige stoffene du mener finnes i korn, frø og belgfrukter?

    Og hva er dine tanker om havregryn? Dette er jo noe som brukes mye av idrettsutøvere, og er jo kjent for å være et superkorn med masse næringsstoffer.

    Ellers tenker jeg at kosthold er jo ikke alt- minst like viktig er vel sinnets «helse», jeg tror man kan spise-og tåle bortimot alt dersom man har et glad hjerte. Kan ikke stress i dagens samfunn gjøre like mye- hvis ikke mer ugagn? De fleste mennesker blir jo gamle selv om korn har vært en viktig bestanddel av kostholdet deres?

    Mange av den eldre generasjonen har kost seg masse med gode smørbrød og fyrstekake gjennom mange år, og er da likevel oppegående og relativt friske 80-og 90åringer, så da kan man jo lure på hvor viktig kosthold er, om vi ikke rett og slett er blitt FOR opphengte i kosthold?

    Man skal jo, som kjent, ikke undvurdere placeboeffekten, hjernens påvirkning på kroppen er jo en kjensgjerning, så hvis man tror at noe påvirker kroppen positivt eller negativt så vil det nettopp kunne gjøre det. Kan det ikke være at vi tenker for mye på mat og for lite på å hygge oss og slappe av? At å kose seg og avstresse og ha et avslappet forhold til hva man putter i seg rett og slett kan være veien å gå? 😉

    Liker

  88. Hei anon

    Her var det mange spørsmål, men skal forsøke å svare kort på alle. Mange matvarer har både positive og negative effekter på kroppen. For å få god helse bør vi spise dem med mest positive og minst negative. At korn også har noen positive effekter er ikke et godt argument for å spise det når det har så store negative effekter og andre matvarer er så mye bedre. Det finnes ingen vitaminer eller mineraler vi trenger korn for å få i oss. Å spise variert er heller ikke viktig for god helse. Det er bare en myte. Mange av de sunneste befolkningsgruppene i verden spiser ganske lite variert. Poenget er at man må spise de mest næringsrike matvarene. Da trenger man ikke spise så mange typer.

    Skadeeffekten av korn er som alt annet individuelt. Det er ingen tvil om at noen kan spise litt kornprodukter og likevel opprettholde en god helse. Om man vil spise litt eller ingenting er opp til den enkelte, men jeg anbefaler aldri å spise korn. De andre planteartene du nevner ser jeg ingen grunn til å spise når animalsk mat og grønnsaker, frukt, nøtter og bør er sunnere og bedre. Innholdet av skadestoffer i proteinpulver vet jeg ikke nok om, men ettersom det er proteintyper som er problemet med mange av disse matvarene ville jeg holdt meg unna proteinpulver laget av planter. Det er også protein av lavere kvalitet enn animalsk protein. Havregryn har jeg skrevet litt om her:

    http://www.paljabekk.com/sposlashrsmaringl-og-svar.html

    Hvis man vil vite hvor syke mennesker er må man se på sykdomsstatistikken og ikke på menneskene. I følge statistikken er de fleste ganske syke mesteparten av tiden. Likevel overlever mange til de er 80-90år. Hvor mye man vil fokusere på kosthold er jo også opp til den enkelte, men man må godta at et mindre fokus øker risikoen for sykdom, selv om et for stort fokus også gjør det.

    Liker

  89. Takk for svar!

    Jo mer jeg leser om lektiner og fytinsyre og andre ting, jo mer forvirret blir jeg. Det ser ut som de fleste matvarer i noen grad inneholder det ene og/eller det andre av slike skadelige proteiner og antinæringsstoffer. Bl.a. ser jo både nøtter og bær (som jeg skjønner du anbefaler i et lavkarbokosthold) ut til å inneholde mye av dette.

    Og det sier seg jo selv at vi jo ikke kan slutte å spise, så det må jo da bety at vi mennesker til en viss grad kan tåle noe av dette? Her står det jo til og med at lektiner har sine fordeler også:

    http://ngruppen.blogspot.no/2008/09/lektiner.html

    Man kan bli forvirret- og ikke minst stresset av å lese om alt dette og av at man hele tiden må passe på hva man spiser, og er ikke stress minst like farlig for helsa som feil kosthold?

    Liker

  90. Forstår at man blir forvirret. Dette er langt mer innviklet enn jeg beskriver her. Lektiner er en stor gruppe proteiner og ikke alle er skadelige. I denne artikkelen fremhever jeg bare at det blant annet er noen av lektinene i korn som gjør det skadelig. Nøtter og bær ser ikke ut til å inneholde så mye skadelige stoffer som korn og belgfrukter, men det stemmer at vi tross alt tåler litt av disse stoffene.

    Liker

  91. Takk igjen for svar! Jeg ser, som sagt, mange av poengene dine, og respekterer at du har funnet et kosthold som passer for deg. Men tror du dette er løsningen for alle?

    Etter det jeg har lest og hørt nå, så tenker jeg nok at å kutte ut korn, eller i hvertfall å kutte NED, og da spesielt på de som inneholder gluten, kan være gunstig for de fleste, men nå er det jo tydeligvis lektiner og/eller fytinsyre i det meste man spiser, og da lektiner også kan være sunt i enkelte tilfeller, så tror jeg nok det sitter langt inne for de fleste, som er friske, å fjerne alt korn fra kostholdet sitt. Det man spiser skal jo ikke bare være sunt, det skal smake godt også:)

    Og det er vel ulike meninger om hvor sunt det er å konsumere for mye animalske proteiner også? Folk er vel forskjellige. Har hørt om folk som er blitt friske ved å gå over til et vegetarisk kosthold, hva tenker du om det?

    Liker

  92. Kan jeg bare spørre om du kuttet ut ris helt også? Det er jo en kornsort. Tenker jo at hvit ris skal være lett for magen å fordøye?

    Liker

  93. Det er vanskelig å svare kort på disse sprøsmålene. Nok en gang er det mer innviklet enn det fremstår. Jeg har skrevet utfyllende om alt dette i boka mi. Anbefaler å lese den om du vil har mer utfyllende svar.

    Liker

  94. Mener jeg akkurat leste et sted at hvit ris kun inneholder en liten brøkdel av det som finnes av lektiner i en del nøtter- hvorfor skal da nøtter være bedre for mage og resten av kroppen? Går det da på næringsstoffer og karbo'er? Kan ikke forestille meg at nøtter, som er så tungt fordøyelig, er bedre for tarmen enn ris?? Blir ikke tarmslimhinnen mer irritert av nøtter enn ris?

    Hva pleier du å drikke? Bare vann eller drikker du juice og grønne shakes? Drikker du aldri proteinshakes? Hvis man (antakeligvis mot din formodning) ønsker å drikke proteinshake (basert på f.eks. hempprotein) for å få i seg nok sunn næring (hvis man har problemer med næringsopptaket) hva bør man isåfall basere disse på? Kokosmelk? Mandelmelk? Rismelk(økologisk)?

    Liker

  95. Kenneth Hjärling heter jeg som slitt med vekt/leddplager/høyt blodtrykk/mageproblemer m.v siden mange år. Er fremdeles litt skeptisk men har besluttet meg for å prøver LCHF.

    Er opprinnelig svensk så jeg har kjøpt en bok på svensk som heter: LCHF på riktigt og er skrevet av Monique le Roux Forslund. Hun forklarer meget bra og jeg er nå mer motivert – men Fru Forslund er meget streng i sin modell av LCHF.

    MEN jeg er litt redd for min trening – er syklist og trener ute 10 – 15 mil/uke om sommeren, spinning x 3/uke om vinteren plus at jeg lagt til svømming fra nå av. (styrke har vært litt on-off gjennom livet men skal fases inn til on denne høsten)

    Mange sier at jeg absolutt ikke må trene den første måneden av dietten? Stemmer det?? Jeg vil jo ikke gi opp noe som er BRA fro meg!

    Hva sier du?

    Liker

  96. Hei Bo

    Du kan fint trene den først månenden. Det er ikke noe farlig ved det. Men det kan være at du blir litt mer sliten enn vanlig. Dette vil gå over etter noen uker. Pass på å få i deg nok salt i overgangsperioden. Det vil hjelpe. Ellers er det ingenting å bekymre seg for.

    Liker

  97. Hei

    Interessant blogg du har!
    Er du også opptatt av høyintensiv trening? Legger ved en interessant artikkel om hvordan korte høyintensive kardioøkter kan gi forbedret insulinfølsomhet. (artikkelen er fra 2009, mye har skjedd i forskningen siden dess)

    CONCLUSIONS: The efficacy of a high intensity exercise protocol, involving only ~250 kcal work each week, to substantially improve insulin action in young sedentary subjects is remarkable. We feel this novel time-efficient training paradigm can be used as a strategy to reduce metabolic risk factors in young and middle aged sedentary populations who otherwise would not adhere to a classic high volume, time consuming exercise regimes.

    http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1472-6823-9-3.pdf

    Jeg er 47 år, har trent regelmessig Bootcamp i Oslo 8 minutter 2 x i uken siden oktober og har nå målt en metabolsk alder på 32 år. Sjekk treningen her om du er interessert: http://www.accelerate24.no

    Liker

  98. hei.

    Har veldig lyst til at dette skal være noe som funker for meg,
    men nå har det gått tre uker med paleo og jeg er litt skuffet.. det jeg kan mistenke er at jeg spiser for lite, da jeg har litt problemer med å klare all maten.

    mye fet kjøttmat gir meg en uggen følelse og kvalme..

    kan man leve paleo uten så mye mat.. ?

    Liker

  99. Har ingen spesifikke merker jeg kan anbefale, men ville sett etter et mysetilskudd (Whey) med lite karbohydrater. Proteintilskudd kan være en måte å få i seg nok proteiner og energi når man ikke klarer å få nok fra mat.

    Liker

  100. Man må ikke spise mye mat, men det er ikke sunt å spise for lite. Om man har godt med fettreserver tåler man å spise mindre i en periode og vil gå ned i vekt. Har man ikke det må man få energien fra mat. Hvis det er vanskelig å få nok energi ved å spise mye kjøtt og fet mat kan man spise mer grønnsaker, frukt og bær. At du blir kvalm av kjøtt og fett kan være mye psykisk, men det kan også være fordi du har spist lite av det tidligere og har blitt dårligere til å tåle det. Da kan det være noe som går over med tid. Ville forsøkt å kutte litt ned på mengden og øke etter hvert om det føles bedre.

    Liker

  101. takk for svar : )
    har vært veggis i 10 år pga dyrevern så alt jeg har lært og stått for er blitt helt snudd på hodet nå , og det er ikke helt lett.

    Det jeg har lagt merke til på mange proteintilskudd er at det er lite fett og mye proteiner. og som jeg har forstått så er ikke det bra.

    En annen ting er økonomi.. kjøtt er dyrt, og det skal det jo være syns jeg..og økologisk er dessto dyrere, blir vanskelig å mette en familie på paleokost merker jeg

    Har lest boken din og jeg savnet litt mer matforslag, spessielt frokost og lunsj

    og er det viktig at kosttillskudd ikke inneholder noe som ikke er paleo ?

    Liker

  102. Hei hva med oljer? De lages av frø…er olivenolje den eneste «sunne» oljen ?
    Jeg bruker ofte rista frø som «krydder» på fisk og sesamfrø med skalk sies å være en bra kilde til kalsium?
    🙂

    Liker

  103. Og mens jeg er i gang så akter jeg å kjøre i vei med steinalderdiett med de varene som er å få i nærbutikkene så kanskje alle vondter i kroppen forsvinner…blir ikke lett siden jeg er så glad i flatbrød knekkebrød og surdeigsbrød… men men jeg klarte å slutte å røyke for 10 år siden så da klarer jeg vel dette også 🙂 takk for nyttig lesning, en veldig god artikkel 🙂 nå må jo bare myndighetene tørre å endre kandbruket vårt…hehehe 🙂
    S

    Liker

  104. Generelt sett bør inntaket av frøoljer holdes lavt. Olivenolje er nok den beste oljen å bruke. Man må spise mye frø for at de skal være en god kilde til kalsium. Men det gjør ingenting å krydre mat med litt frø.

    Liker

  105. Ein del nyttig informasjon i artikkelen her, men den skurrar på ein del punkt.
    Først og fremst; viss du må ta tilskudd for å ha eit fullverdig næringsinntak, er ikkje kostholdet optimalt. Deretter, at kvit ris skal vera sunnare enn naturris blir kun dumt i mine auger; den fører til både forstoppelse og vitaminmangel- i verste fall beri- beri. Kroppen må bruka av eigne vitamin/mineral depot for å fordøya raffinert mat; både kvit ris og mel for ellers er raffinerte produkt.

    Liker

  106. Hei anon. Man trenger ikke ta tilskudd for å ha et fullverdig næringsstoffopptak. Det holder med mat. Det er mer antibeitestoffer i naturris enn i hvit ris. Det kan gjøre den mer usunn. Om man kun spiser hvit ris kan man få beri beri. Ikke om man spiser litt innimellom. Det er stor forskjell på helseeffektene av å ha en liten mengde av en matvare i kostholdet og å basere kostholdet på samme matvaren.

    Liker

  107. Jeg syntes at dette var svært interresant lesning, og kjenner meg igjen i mye. Er veldig glad for at jeg leste hele artikkelen, takk for velformulert og nyttig informasjon.
    Uansett vil jeg bare nevne at denne setningen : «…skrytende og veldig «amerikansk,» noe som ikke akkurat reduserte min skepsis» nesten stoppet meg fra å fortsette nedover. Synes det var litt unødvendig og gjorde meg øyeblikkelig skeptisk til hva du hadde å frembringe. Har ikke lest Atkins, men mye nyttig vitenskap kommer fra USA.

    Liker

  108. Fantastisk. Kan du forklare meg hvordan det har seg at dagens ernæringsfysiologer som uttaler seg om sunn mat i media ikke ser ut til å kunne noe som helst om antibeitestoffer/antinæringsstoffer? Er det rett og slett ikke en del av pensumet, eller fordi de ikke anser det som et problem?

    Liker

  109. Håper du leser svar på gamle innlegg!? Kan du sette meg på sporet av informasjon som underbygger din antakelse om at warfarin sannsynligvis er unødvendig ved et steinalderkosthold? Takk for en usedvanlig interessant blogg, forresten!

    Liker

  110. Hei TK. Det er først og fremst fordi flere typer data tyder på at man får tynnere blod, eller mindre blodlevring med et slikt kosthold. Flere grunner til dette og mye spennende fysiologi å gå inn på knyttet til alt fra lipoproteiner til inflammasjon og PAI-1. Den siste så man blant annet litt på her: Osterdahl M, Kocturk T, Koochek A, Wandell PE: Effects of a short-term intervention with a paleolithic diet in healthy volunteers. Eur J Clin Nutr 2008, 62(5):682-685

    Liker

  111. Vet ikke om jeg kjøper dette her helt, selv om det er et interessant innlegg og tema.

    Du sier at korn ikke har mye næringsstoffer, men likevel er det korn, frø og nøtter som gir oss det meste av fiber i kosten, i tillegg til grønnsaker. Fiber er som kjent bra for fordøyelsen, og er forebyggende for tykk- og endetarmskreft. Eller tar jeg feil?

    Jeg har forstått argumentet med antinæringsstoffer, men ser ikke helt problemet når man kan bløtlegge kornet og disse da forsvinner..

    Personlig har jeg alltid spist brød og drukket melk, og har aldri hatt noen mageproblemer. Ei heller blitt underernært av den grunn.

    Jeg vil fremdeles si at sukker og salt er den største helseutfordringen hva gjelder mat. Det er bare å se på antall krefttilfeller de siste tiåra. Vi har «alltid» spist korn, men det er først de siste tiåra vi har spist fabrikkert mat med høyt innhold av sukker og salt.

    Hvordan skal vi forholde oss til at noen sier at korn er en trussel for helsa, og noen andre sier at grove kornprodukter er gunstig for helsa?

    Liker

  112. Jeg er usikker Lars Erik. Jeg ville gått på siden til Loren Cordain og sett om han har skrevet noe om det. Quinoa er ikke i gressfamilien, hirse er det, men jeg kjenner ikke innholdet i disse artene godt.

    Liker

  113. Det å kun være opptatt av seg selv er ikke særlig vakkert, og her var det mye egoisme å spore. Å oppfordre folk til å spise mer kjøtt er ikke fremtiden og vi må tenke nytt. Håper at det er mange der ute som er opptatt av dyrenes velferd og rettigheter, for dyrene trenger dere. De som spiser kjøtt støtter den verste industrien i verden, nemlig industrielt dyrehold. Vi burde være for smarte og siviliserte i dagens samfunn til å støtte en slik grusom industri. Det er på tide å endre livsstil, og Pål Jåbekks livsstil er ikke fremtiden. Oppfordrer alle til å se dokumentaren Earthlings som ligger på youtube. Samt nettsidene til PETA og Animal Liberation.

    Liker

  114. Jeg forstår at jeg har tirret deg. Hvilken del av mitt innlegg kaller du tanketomt tøv? Og er det slik at alle som er uenig med deg må oppgi hvem de er? Mens de som tilber deg kan skrive som anonym? 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s