Veien til god helse – utgangspunktet

Dyrehager er et godt sted å starte. De som jobber i seriøse dyrehager vet at om ikke dyrene får riktig mat og riktig stimuli, blir de syke. Når dyrehagen får inn en tiger undersøker de hva tigre i naturen spiser. Tigeren trenger animalsk føde. Den er laget for å spise dyr. Får den ikke animalsk føde, blir den syk og dør. Vi kan ikke fore tigere med eucalyptus, og vi ikke kan fore koalaen med kjøtt. Til og med dyr i nær slekt trenger svært ulik mat. Gorillaen får faktisk mesteparten av energien den trenger fra fett. Dette fettet blir dannet av bakteriene i gorillaens mage når de bryter ned plantemateriale. Selv om det er observert at gorillaer kan knaske litt insekter og noe animalsk føde, vet vi at hoveddelen av maten deres bør komme fra visse typer planter. Sjimpansene, som er i nær slekt med gorillaen, har utviklet seg til altetere. De har mindre mager og er dermed dårligere tilpasset plantekost. De elsker kjøtt, og kan drive svært avansert jakt. Dyrene de jakter på blir gjerne revet i stykker levende når apene kjemper om sin del av byttet. Kjøtt er så viktig for mange sjimpansestammer at det brukes i bytte mot tjenester som sex, og for å kjøpe seg opp i rangstigen. Sjimpanser spiser i tilegg mye annen animalsk føde, blant annet insekter og de elsker frukt.

Dette betyr at sjimpanser i fangenskap ikke kan leve på bananer og annen frukt og at gorillaer (til tross for sine store ”rovdyrtenner”) ikke kan leve på kjøtt. En tiger i fangenskap kan heller leve utelukkende på rent kjøtt, ettersom den har behov for alle deler av et byttedyr inkludert hjerne, brusk organer og mageinnhold.

 

På slutten av 1800-tallet slet London Zoo med utbredt rakitt hos løvene. 20 etterfølgede kull hadde fått det. Rakitt kan oppstå som følge av D-vitaminmangel og fører blant annet til misdannelser i skjellettet. Da kirurgen Dr. John Bland-Sutton ble konsultert, forslo han at løvene i tilegg til hestekjøtt burde få geitekjøtt, tran og knuste bein. Rakitten forsvant med det nye kostholdet. Også dyr lager D-vitamin fra sol og kan få mangelsykdom av å være for mye inne.

Tenk deg så et menneske inngjerdet i en dyrehage; hva slags mat må vi gi det for at det skal få god helse? Genene våre er ikke tilpasset den maten vi spiser mest av i dag. Det er fordi menneskearten har utviklet seg over lang tid og tilpasset seg ulike matvarer i naturen. Men for ca 10 000 år siden skjedde det som forandret menneskeheten for alltid. Vi begynte å dyrke korn. Kornet vi dyrket var i gressfamilien – en plantetype mennesker aldri tidligere i historien hadde spist noe særlig av. I enda nyere tid har vi fått det for oss at fett presset ut av frø er fin mat. Dette er en type fett man aldri ville fått i seg særlig mye av i naturen. Legg til raffinert sukker og kumelk så har du et av de norskeste måltider av alle; fullkornsbrødskiven med margarin og brunost – et måltid fullstendig uten noe som, sett et evolusjonært perspektiv, kan kalles mat.

Om vi hadde fostret opp mennesker i en dyrehage med kornprodukter, ville de blitt syke. De ville blitt plaget av betennelser og vondter. De ville vært utsatt for infeksjoner, fått dårlige tenner og svake skjelletter. De ville fått autoimmunsykdommer, kognitive problemer og vært svært utsatt for depresjon. Dette er sykdomsbildet som følger alle kjente kulturer som baserer maten sin på korn. De ville også vært avhengig av kosttilskudd for å unngå mangelsykdommer.

Dyrene i en dyrehage er tatt ut av sitt naturlige miljø. Derfor jobber dyrehagene for å gjenskape det naturlige miljøet, den naturlige adferden og det naturlige kostholdet. Urbane mennesker lever i et miljø svært forskjellig fra det vi har utviklet oss i. Spesielt er vi mye innendørs, og mangelen på sollys gjør at D-vitaminmangel er utbredt. Maten vår har også endret seg mye. Det er ikke lenger utbredt å innta rå animalske matvarer og i hvert fall ikke organer. Selv kjøttet fra gårdsdyrene vi spiser skiller seg fra kjøttet til ville dyr, siden domestikerte dyr fores med blant annet korn, soya og planteoljer.

Både fordi det kan virke støtende på gjestene, fordi det lukter og på grunn av sykdomsrisiko, kan ikke alltid de store kattedyrene i Kristiansand Dyrepark få organer og innmat. Dyreparken tar derfor konsekvensen av dette og gir dyrene et multivitamin/mineralpulver for å sørge for optimal ernæring. Av samme grunn bør også mennesker supplere kosten med tilskudd. Pulveret, som blant annet løven til venstre får, inneholder Vitamin A, Vitamin D3, Vitamin E 4, Vitamin B1, Vitamin B2, Niacin, Panthotensyre, Vitamin B6, Vitamin B12, Jern 5, Zink, Kobber, Kobolt, Mangan, Jod, Kalsium, Fosfor, og Magnesium.

For å vite hva vi er tilpasset å spise, kan vi se på kroppen vår og dens funksjoner. Tennene våre viser at vi er tilpasset å tygge maten før den svelges og at vi både kan skjære og male maten. Tarmen vår er mer lik et rovdyrs enn en planteeters. Vi har en kort tykktarm. Vi mangler bakterier og enzymer til å bryte ned cellulose, men er godt rustet for å bryte ned stivelse.

Mennesker som lever som jegere og samlere følger en livsstil tilpasset våre gener og opphav. Studier av slike kulturer viser at mennesker kan leve på en lang rekke svært forskjellige kosthold, uten å være utsatt for de sykdommer som plager oss i den moderne verden. Masaier, og enkelte andre afrikanske stammer, får mesteparten av energien sin fra blod og melk. Inuitter spiser i perioder kun mat fra havet. C-vitamin får de fra å spise rå hud fra enkelte hvaltyper. Flere regnskogstammer har et høyt inntak av frukt og lavt inntak av animalske matvarer. Befolkninger i stillehavet kan ha kosthold basert på kokosnøtter og fisk.
Fellesnevneren hos disse menneskene er at de ikke spiser korn, raffinerte matvarer slik som sukker og frøoljer, og at de ikke spiser kunstig laget mat. Maten kommer fra naturen slik den er i naturen.

Hva slags mat skal vi kaste inn til våre inngjærede artsfrender?

Og her har vi utgangspunktet, både for hvordan vi må mate vårt menneske i fangenskap, og for hvordan vi kan få en optimal ernæring og helse. Det er ikke en selvfølge at moderne og kunstig mat påvirker helsen negativt, men vi vet en del om hva vi er tilpasset å spise. Med dette som utgangspunkt kan vi vurdere studier og data som, med stor sikkerhet, kan vise oss veien til et optimalt menneskelig kosthold.

Vi skal også beholde bildet at vårt menneske i fangenskap. For kosthold er kun én av faktorene som påvirker dyrenes helse. Bevegelse er en annen, og også dette må tilpasses vår naturlige utvikling. Mer om dette senere.

Neste gang: Kjøtt