Overvekt handler ikke om hvor mye vi spiser

Jeg har sittet å tenkt litt på overvekt og forenklingen som alt for ofte blir gjort med tanke på problemet. Det blir fortsatt hevdet at overvekt kommer av at vi spiser for mye eller beveger oss for lite. Det er mange grunner til at dette er en meningsløs uttalelse og jeg har skrevet om noen av grunnene tidligere både her og her.

Under er noen utvalgte fakta som bidrar til å vise at overvekt handler om mer enn bare energi inn og energi ut.

  1. Den store økningen i overvektige mennesker har i mange deler av verden sammenfalt med et lavere fettinntak og et generelt «sunnere» kostholdsmønster. 
  2. Insulin er hormonet som er hovedregulator av hvor mye fett som blir lagret og hvor mye som blir forbrent. 
  3. Fett stimulerer ikke til fettlagring, det er det først og fremst karbohydrater som gjør. 
  4. Folkeslag som spiser mye fett er ikke mer overvektige enn de som spiser lite. 
  5. Studier hvor deltakere slanker seg gjennom å spise mindre virker fryktelig dårlig. Det vanligste langtidsresultatet er at tapt vekt kommer tilbake igjen. 
  6. Studier av å trene mer viser også svært dårlige resultater med tanke på vekt. Det finnes faktisk ikke nok vitenskapelig dokumentasjon for å argumentere for at man går ned i vekt av å trene. 
  7. Fettlagringen er i stor grad det som gir oss vårt utseende og fettlagring varierer fra person til person, noe som viser at den er genetisk bestemt. 
  8. Ville dyr blir ikke overvektige selv om de har en stor tilgang på mat. De eneste gangene ville dyr blir virkelig overvektige er når de lagrer fett før dvale og da skjer lagringen fordi dyrene skiller ut mer insulin, noe som gjør at de spiser mer. 
  9. Mennesker som lever som jegere og sankere blir heller ikke overvektige, selv om de har mye mat og ikke er særlig fysisk aktive. 
  10. Forsøksdyr som er overvektige har alle en defekt i fettlagringen, noe som gjør at de legger på seg av samme mengde mat som normalvektige dyr spiser. 
  11. Overvektige mennesker ser også ut til å legge på seg av en normal mengde mat. Forsøker man da å spise mindre enn en normal mengde blir man sulten eller slapp. Hvorfor skulle den overvektige trenge å gå sulten når andre ikke trenger det? 
  12. Når vi kommer i puberteten legger jenter på seg fett, mens gutter mister fett. Dette viser oss at hormoner bestemmer fettlagringen. Når kvinner kommer i overgangsalderen og det hormonelle miljøet endrer seg får kvinner en mer maskulin fettlagring og kroppsfasong.
  13. Det er ikke mengden mat vi inntar som bestemmer hvor mye fett som sendes ut av fettlageret eller som bestemmer hvor flink kroppen er til å forbrenne fett. Mindre mat gjør ikke nødvendigvis energien i fettvev mer tilgjengelig. 
  14. Spiser vi veldig mye mindre mat, gir fettvevet fra seg mer energi, men da blir vi også sultne og dette er sannsynligvis grunnen til at slanking gjennom å spise mindre virker så dårlig. 
  15. Vi blir mindre sultne hvis vi tar medisiner som hindrer at fett blir lagret i fettvev. 
  16. Vi blir mer sultne om vi tar medisiner (for eksempel insulin) som hindrer fettvevet i å gi fra seg energi eller hindrer at denne energien forbrennes. 
  17. Hormonelle endringer som gjør at vi vokser i høyden gjør oss mer sultne fordi vi bygger nytt vev. Hormonelle endringer som gjør at vi bygger mer fettvev gjør oss også mer sultne. 
  18. Om man faster vil man gradvis bli mer og mer sulten, inntil kroppen setter i gang med en stor produksjon av ketonlegemer, og da blir vi mindre sultne. Ketonlegemene er et tegn på en stor fettforbrenning. Fettforbrenning gjør oss med andre ord mindre sultne. 
  19. Overvekt skyldes en defekt i fettmetabolismen. 
  20. Hva man spiser bestemmer hvor mye man spiser, fordi hva man spiser bestemmer hvor opplagte vi er, hva og hvor mye vi forbrenner og hvor sultne og hvor mette vi blir. 
Ting er ikke alltid så veldig innviklet, verken når det gjelder overvekt og helse eller været for den saks skyld. Den åpenbare enkeltheten i en værmelding illustreres her av Peter Dobromylskyj, som tilfeldigvis også er innehaver av den fantastiske bloggen Hyperlipid:

27 kommentarer om “Overvekt handler ikke om hvor mye vi spiser”

  1. Jeg heier på deg og alle andre som fremmer et kosthold basert på mer mettet fett! Og gudene skal vite at hormoner kan skape mye hurrameghei i kroppene våre. Det er jeg et levende bevis på. Men etter at jeg la om helt til tradisjonsmat hvor jeg spiser masse mettet fett som kokosolje, upasteurisert smør, rømme, fløte og ost – samt protein fra rene kilder – egg fra glade høner – og mengder med kefir og fermenterte grønnsaker – og jeg begynte å behandle korn og frø (syrning) – er livet mitt snudd på hodet. Jeg merker stor fremgang fra uke til uke – og føler at jeg går mot strømmen. For flere og flere av mine medsøstre i 40-årene klager over plager og symptomer som jeg nå vet skyldes næringsmangel. Plager som for noen generasjoner var forbeholdt gamle mennesker, og kanskje ikke det en gang. Når skal vi våkne opp?

    Liker

  2. Bloggen din er svært lærerik og tankevekkende. Takk for at du gidder!

    (I første avsnitt er det en feil i linken til posten om adiposologi som gjør at den ikke virker – det er et punktum etter .html)

    TK

    Liker

  3. Synses kildene dine var heller tynne denne gangen Pål. Noen innspill, skal ikke si at disse er riktige, men de backes grundig opp:
    «3. Fett stimulerer ikke til fettlagring, det er det først og fremst karbohydrater som gjør. » http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-4-behovs-kolhydrater-for-att-oka-i-fettmassa/ «ASP is much more potent than insulin in stimulating the esterification of fatty acids into intracellular triglyceride in humanfibroblasts and adipocytes».

    «6. Studier av å trene mer viser også svært dårlige resultater med tanke på vekt. Det finnes faktisk ikke nok vitenskapelig dokumentasjon for å argumentere for at man går ned i vekt av å trene. » Hva styrketrening angår endrer man jo kroppssammensetning, man mister fett og bygger muskler, man går ofte mer ned i vekt av ikke å trene nettopp fordi man mister større andel muskelmasse. For slanking vil jeg si trening er svært viktig med tanke på ting som midjemål, opplevd «fasthet», klesstørrelser generelt, men ikke for badevekta. Tren for å bli slankere, men ikke tren for å gå ned i vekt 🙂 http://espenrostrup.com/2011/04/13/studie-trening-diett-best/ Flere av de jeg har fulgt opp har gått ned kraftig i klesstørrelser ved å trene alene, men badevekta har stått på stedet hvil.

    Liker

  4. Hei Anon

    Jeg skrev denne blogposten helt uten kilder. Det er selvfølgelig noe helt annet enn å ta med kilder og jeg kan ikke forvente at man skal tro blinddt på det. Når det er sagt er det ingenting her jeg finner på.

    Jeg kjenner til Acylation Stimulating Protein (ASP). Det påvirkes i stor grad av insulin og det faktum at ASP eksisterer endrer ikke på noen av påstandene i denne posten. Fett stimulerer ikke til fettlagring i særlig grad når det inntas alene. Hvis du leser referansene i bloggen du viser til ser du at ASP har lite å si.

    Selv om du mener trening er svært viktig så viser studier konsekvent at man mister lite eller ingen fettmasse av trening alene. Når du har fulgt opp mennesker som tilsynelatende har gått ned i fettmasse av kun å trene, så er det rett og slett så usannsynlig at vi med sikkerhet kan si at disse individene også har endret noe på kostholdet eller andre livsstilsfaktorer, selv om det er snakk om små endringer.

    Liker

  5. Takk for en super blogg.
    Jeg er spesielt interessert i det du skriver om intoleranse. Jeg har levd på lavkarbo i et halvt år, men uten resultater på hverken vekt eller klær.
    Tidligere har jeg fått påvist intoleranse mot melkeprodukter, soya, egg, gjær, bønner og nøtter. Da jeg begynte på lavkarbo introduserte jeg fløte, ost og smør i kostholdet igjen. Totalt sett er mageproblemene borte 🙂
    Men jeg lurer nå på om det er melkeproduktene som gjør at jeg ikke får effekt?
    Merker også at jeg blir trøtt av fløte (tror ihvertfall det, kan være kaffe også)
    Nå prøver jeg lavkarbo uten melkeprodukt, men jeg bruker fortsatt smør. Tror du det er veien å gå?
    takk på forhånd 🙂
    mvh Anette

    Liker

  6. Takk Anette.

    Når det gjelder matintoleransetester så er det viktig å huske på at de ikke er til å stole på. Testene varierer fra usikre til rent tullball og de kan aldri fortelle oss om hva som egentlig forårsaker hva. For eksempel vil inntak av én matvare kunne gjøre at vi tåler en annen matvare dårligere uten at den siste matvaren egentlig er problematisk. Hvis testene ble gjort da du hadde mageproblemer, er det sannsynlig at det var mageproblemene som gjorde at det slo ut på så mye. Soya og bønner er uansett ikke lurt å spise for noen.

    Det er vanskelig å si hvorfor du ikke går ned i vekt. Men det er langt mer enn bare mengden karbohydrater som avgjør om vi går opp eller ned i vekt. Spørsmålet er derfor hvordan du spiser lavkarbo, det vil si hvilken mat du spiser. Det er uansett ikke sannsynlig at mangel på melkeprodukter vil gjøre at du ikke går ned i vekt, så det trenger du ikke bekymre deg for. Det er også lite sannsynlig at du ikke tåler smør, og smør er noe av det mest næringsrike vi kan spise. Også når man spiser lavkarbo bør man spise naturlig mat som kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og bær og unngå unaturlig mat som korn, belgfrukter, frøoljer, og selvfølgelig sukker.

    Liker

  7. Hei, når det gjelder ASP øker jo utskillelsen ved rent fettinntak uten karboinntak, enkelte greier jo å gå opp på lavkarbo med tilnærmet nullkarbo og ikke særlig med protein, har selv vært borti et par hvor jeg nekter å tro at de lyver om næringsinntaket.
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9555951 denne kan vell egentlig forklare hvorfor, insulin kan riktignok doble mengden ASP, men fett alene kan øke mengden 10-20 ganger, noe som kanskje kan forklare en av grunnene til hvorfor enkelte mislykkes med lavkarbo. Dog lykkes mange, personlig har jeg stor sans for lavkarbo og spiser som regel minst 50% av kaloriene mine fra fett 🙂

    Studien jeg linka til viste jo at gruppa som kun trente mista 1.8 kg fett og fikk 1.3 kg muskler så det er jo et eksempel som viser at trening kan gjøre det alene, men hvordan mang trener\intensitet etc avgjør mye. Styrketrening vil jo påvirke ffm i større grad en utholdenhetstrening.

    Noen andre gode studier viser det samme: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22525775
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22486342
    Riktignok gjort på syke, men ift endring i kroppskomposisjon viser den det samme: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22344613

    Hva du definerer som lite skal ikke jeg legge meg borti, men at trening har en viktig funksjon for å endre sammensetningen mellom fett og muskelmasse føler jeg er godt bevist. Vi går tross alt ikke rundt med så mange kilo muskler på kroppen så et skifte på 3,1 kg som i den første studien synes nok på buksestørrelsen for å si det sånn 🙂

    Liker

  8. ASP spiller garantert en rolle i fettmetabolismen, men det er flere steg i prosessen som må tas med i beregningen. Det holder ikke bare at man har et større opptak av FFA inn i fettcellene, fettsyrene må også settes sammen til triglyserider og frigivelsen av fettsyrer må også være lavere enn opptaket for at det skal bli en netto lagring. I disse prosessene spiller blant annet HSL, LPL og alfa-glyserolfosfat inn. Derfor er det så vanskelig å vite hvor stor rolle ASP egentlig spiller. Ser man for eksempel på overforingsstudier ser det ut til at det spiller en helt minimal rolle for fettlagring, siden det nesten er umulig å legge på seg i fraværet av karbohydrater. Det er mulig ASP først og fremst virker akutt og at det har lite å si i det lange løp. Men ASP er selvfølgelig spennende og jeg skal følge med på forskningen som kommer fremover.

    Det finnes flere studier som viser tap av fettmasse med trening og sett sammen med teorien som viser at mindre glykogenlagre øker insulinfølsomhet og hvordan bedre mitokondriefunksjon og så videre kan påvirke fettlagring så er det ikke usannsynlig at trening alene kan føre til noe tap av fettmasse. Problemet er at ingen av studiene som har vist et tap av FM har kontrollert godt nok for energiinntak eller andre deler av metabolismen. Etter å ha sett litt av hvordan slik forskning blir gjort har jeg blitt enda mer skeptisk til resultatene. Trening har beviselig en stor effekt på muskelmasse, men vi vet ganske enkelt ikke hvor stor effekten på fettmasse er. Det er så mange usikkerhetsfaktorer og så mange studier som ikke viser tap av fettmasse i det hele tatt at effekten av trening alene sannsynligvis ikke er særlig stor. Men for hvermansen har dette lite å si, fordi vekttap aldri bør være motivasjon for å trene.

    Liker

  9. Hei, sorry, glemte å skrive navnet mitt, Eivind her, liker å være litt anonym, men du har e-posten min fra tidligere, får ofte feilmelding når jeg prøver å skrive med annen konto.

    Ja, jeg synes det området er spennende, selv om vi vet at insulin har en viktig rolle, så finnes det mange andre ting som spiller inn. Jeg synes spesielt det at 2 av 10 betydelig overvektige ikke er insulinresistente og kan fungere ypperlig med lavfett, mens den store majoriteten kan fungere ypperlig med lavkarbo, er interessant. Blant 4 jeg har fulgt opp ift vektreduksjon har 3 fått gode resultater med lavkarbo, mens ei lyktes meget bra med lavfett, hun hadde ingen tegn til metabolsk syndrom, gikk ned 13,5 kg på 4 mnd, ble kvitt fibromyalgien og trivdes kjempegodt med maten og følte hun spiste seg god og mett. For de tre andre sin del var historien ganske lik, men de hadde betydelig insulinresistens alle 3 og trivdes godt med lavkarbo. Jeg er overbevist om at både gener og en rekke hormoner\signalstoffer påvirker dette og gjør at vi responderer ulikt selv om man skulle tro at forutsentingene var ganske like.

    Ift trening har jeg gjort den samme erfarninga, fulgte opp tre unge damer i ei gruppe i 8 mnd, de gikk ikke inn for å endre kosthold, gjorde ingen bevisste endringer. De trente helkroppsprogram 3x pr uke, med kun store baseøvleser som boksbøy, mark, benk og stangroing, og kjørte seg skikkelig hardt. Ei stod på stedet hvil ift vekt, hun var lett overvektig, men fikk solide økninger rundt overarmene, noe som tyder på at hun økte i muskelmasse. 2 var normale og den ene gikk ned 4 kg og den andre 7, begge økter flere cm i omkrets rundt overarmene. De trente samme program og var ganske like i aktivitetsnivå ellers. Hun som gikk ned 7 kg beskrev at hun følte seg mindre sulten og orket ikke å spise særlig etter trening, for hun som ikke gikk ned var ting annerledes. Jeg fikk ihvertfall øynene opp for at folk har svært ulike utgangspunkter og at ting som sultregulering avhengig av aktivitet etc er høyst ulik.

    Ang studiene er jeg helt enig, såklart er det vanskelig å å holde styr på metabolismen\energiinntak, men noen blir tydeligvis mindre sultne av trening som gir dem vektnedgang, andre ikke, mens enkelte går opp, når det gjelder styrketrening går de nok mest opp i muskler. For min egen del blir jeg ikke sulten av å trene, såvidt jeg får i meg proteinshaken etter trening, mens en venn av meg lesser innpå med kebab etc etter hver treningsøkt så noe er tydeligvis svært forskjellig oss imellom.

    Dette blir vell litt som lavkarbostudiene hvor mange ikke greier å følge opp\faller av og ødelegger totalresultatene for gruppa selv om mange enkeltpersoner som følger opplegget får ting til å funke bra. Opplegget som skisseres er vell problemet at det passer perfekt for noen, mens enkelte kanskje foretrekker noe mer karbo, mer fett eller mer protein og lett faller av.

    Liker

  10. Ah, hei igjen Eivind.

    Det er interessant dette med insulinresistens og overvekt. Faktisk kan ting tyde på at enkelte som er gode til å lagre fett og derfor lett legger på seg, kan være beskyttet mot skadeeffekter av høyt karboinntak fordi fettvevet bidrar så mye med å holde blodsukkeret stabilt. Det kan selvfølgelig være sånn at noen blir mindre sultne når de trener og derfor endrer kostholdet. Er nok ikke uvanlig.

    Det blir uansett feil å kun se på karbohydrater eller makronæringsstoffer nå man snakker om overvekt. Ettersom inflammasjon er så utbredt hos overvektige bør man også vurdere matvare typer og mage- og tarmfunksjon. Jeg har snakket med andre om at jeg gjerne skulle gjort en studie der avmagrede mennesker blir satt på et rent fett- og proteinkosthold for å undersøke om disse klarer å legge på seg av et slikt kosthold. Har en mistanke om at det burde gå fint. Det er verre form dem med litt kroppsfett fordi lavt glukose og insulinnivå stort sett gjør at mer fett fraktes ut av fettceller enn inn.

    Deltakerne i studier har som alle andre problemer med det ene og det andre og alt fra mageproblemer, mikronæringsstoffer, proteininntak, allergier og liknende kan gjøre at de reagerer forskjellig på samme opplegget. Da jeg gjorde en studie med ketogen kost og styrketrening gikk fire av deltakerne opp i muskelmasse mens 4 gikk ned. Snittet var derfor ingen endring men studien viser likevel at det er mulig å bygge muskler i ketose samtidig som jeg ikke kan si sikkert hvorfor fire mistet muskelmasse.

    Liker

  11. Hvilke næringsstoffer inneholder smør foruten mye energi som de fleste av oss bør redusere inntaket av? Såvidt jeg vet så inneholder smør mye mettet fett som jeg velger å holde meg langt unna sålenge det ikke er frikjent ift økt kolesterol og hjertekarsykdommer. A- og D-vitaminere får jeg fra fet fisk eller tran, så hvorfor skal jeg spise smør? Bruker svært lite fett når jeg steker maten, inntar sunt fett fra fet fisk, oliven, nøtter og frø.

    Liker

  12. Hei Anon. Du må ikke spise smør. Det er helt valgfritt, men det er en kjempefin næringskilde. At noen av oss bør redusere energiinntaket betyr ikke at det er lurt å spise mindre fett. Det er faktisk ikke lurt i det hele tatt. Mer fett i maten gjør vanligvis at energiinntaket går ned. Mettet fett er frifunnet, det vil si, det har aldri fantes bevis i mot det så det er ingenting å blir frifunnet fra. Slik sett et smør en ypperlig kilde til sunne mettede fettsyrer. Det er også en godt kilde til andre sunne fettsyrer, både korte, mellomlange og lange og til og med sunne transfettsyrer som CLA. Som du nevner er det en god kilde til A og D vitamin og fet fisk med smør innholder mer av disse vitaminene enn fet fisk uten smør. Det er også en god kilde til E og K vitamin og kolin.

    Liker

  13. _Takk for svar! Men tror jeg holder meg unna for mye mettet fett inntil langtidsstudier avkrefter at mye mettet fett gir økt kolesterol og hjertekarsykdommer. Men kanskje jeg med bedre samvittighet kan forsyne meg av den helfeite norvegiaen som de fleste setter på bordet når jeg er på besøk. Dessuten: Mange på lavkarbo bruker kokosmelk/kokosfløte både i kaffen og i maten. Denne inneholder også mye mettet fett. Er også dette sunne fettsyrer, og hvilke andre næringsstoffer inneholder kokosmelk?

    Liker

  14. Jeg kan ikke så mye om næringsinnholdet i kokosmelk. Det inneholder vanligvis en del kokosfett og dette fettet er i hovedsak korte mettede fettsyrer. Dette er en spesielt god energikilde siden disse fettsyrene ikke trenger galle for å fordøyes og blir tatt opp fort. Derfor brukes kokosfett blant annet på sykehus ved magesykdom og av idrettsutøvere. Det er ingentnig som tyder på at slike korte mettede fettsyrer er helseskadelige.

    Liker

  15. Hvorfor er korn, belgfrukter og frø unaturlig mat? Alt dette vokser ute i naturen så for meg høres dette ut som naturlig mat. Egentlig har jeg aldri likt å spise dyr og dyreprodukter, gjør det bare fordi jeg blir tvunget til å spise det samme som de andre.

    Liker

  16. Anon, korn og belgfrukter er ikke unaturlig i seg selv, men er ikke naturlig menneskemat. Det vil si, vi er ikke tilpasset å spise denne maten akkurat som en tiger ikke er det. Vi er mer tilpasset animalsk kost enn vegetabilsk kost. Mye av kornet vi spiser er likevel unaturlig, ettersom det er planter som er skapt av mennesker og som ikke finnes naturlig.

    Liker

  17. > og smør er noe av det mest næringsrike vi kan spise.

    Hva er det du skriver for noe… Nesten alle spisbare planter som kommer rett fra naturen inneholder mye mer næringstoffer per kalori enn fjøsfett. Smør er jo rent fett. 100g fett inneholder 900kcal. Jeg kan ikke forstå med min beste vilje hvordan du kan påstå at dette er slankemat.

    Liker

  18. Hej!
    Ifråga om varför vi bör äta smör kan jag tillägga att riktigt smör är en god källa till Omega3.

    Detta eftersom omega3 bildas av allt grönt klorofyll- något som gräsätande kor får i sig. Generellt sett får vi människor i oss för lite omega 3 genom att vi ofta äter för nycket spannmål- som innehåller mycket Omega 6. Omega6 behöver kroppen för att kunna starta ett inflammationstillstånd, om det behövs, en försvarsmekanism, men- vi behöver balans. Omega 3 är inflammationsdämpande, men i och med att många av oss äter mycket spannmål, i form av bröd, pasta, rent mjöl etc. samt att de flesta av våra köttdjur faktiskt i huvudsak är uppfödda på spannmål- bågot som är onaturligt för dem . Summan av kardemumman blir att vi får i oss ett överskott på Omega 6, och har lättare att dra på oss inflammationstillstånd av olika slag. Extra tillskott av bra Omega3 är därför bra.
    Hälsningar Åsa, homeopatstuderande och intresserad av LCHF-mat och dess effekter.

    Liker

  19. Hei Pål. Jeg lurer på en ting som jeg ikke forstår fult ut som du kanskje kan svare på. Hvis det er karbohydrater (Altså egentlig insulin), som fører til fettlagring og ikke inntak av fett, hvordan vil det da foregå hypotetisk hvis man for eksempel spiser kjempestore mengder av fett (men ikke karbohydrater), og dette fettet ikke lagres (og ikke alt brukes til energiomsetning der og da). Hvor blir det av det?

    Liker

  20. Hei Vibeke

    Om man forsøker å oversise på rent fett er det flere mekanismer som settes inn og som hindrer oss i å overspise. For det første får man en akutt aversjon (metthet) og gjerne kvalme. I tillegg vil metabolismen skrus opp, vi produserer mer varme og blir urolige (kroppen forsøker å skape bevegelse). Noe fett kan også skilles ut i avføringen om man forsøker på voldsom overspising. Noen mennesker ser ut til å kunne overspise på rent fett og da klarer de også å lagre deler av overskuddsenergien, selv med lave insulinnivåer. Det er med andre ord fysiologisk mulig, men disse menneskene ser ut til å representere noe utenfor normalen og for de aller fleste går det rett og å slett ikke å overspise på rent fett. Men det er ikke mye karbohydrater som skal til før man kan overspise. Effekten av overspisingen varer dog ikke særlig lenge. Har skrevet mer om dette her: http://paljabekk.blogspot.no/2014/04/overspising-kalorier-teller-men-det-er.html

    Liker

  21. Hei!

    Fant bloggen din via en artikkel på Aftenposten.

    Jeg har tidligere forsøkt å gå på lavkarbokurer, bl.a. har jeg kjøpt mat fra et firma i Skedsmo. Dette virket – jeg gikk ned 2-3 kilo som var målet. Men etter at jeg startet å spise normal kost igjen, gikk jeg opp kiloene jeg hadde tatt av, og kanskje 1-2 kilo til….

    I fjor høst startet jeg å trene 4-6 ganger per uke (mot 2 ganger per uke tidligere), i tillegg til at jeg spiste samme mengde mat, eller t.o.m. noe mindre enn før. Jeg har grovt regnet på at jeg spiser omtrent 1600 calorier per dag. Ifølge beregninger skal jeg spise 1950 calorier for å opprettholde vekten min (i forhold til alder, høyde og vekt samt aktivitetsnivå).

    Samtidig med at jeg startet å trene, endret jeg kostholdet mitt. Jeg spiser lite karbohydrater, unngår å spise sukker/snop/chips på hverdager. Jeg spiser nesten ikke brød, men jeg lager egne knekkebrød eller kjøper knekkebrød som inneholder grovt rugmel og ikke siktet hvetemel.

    I tillegg til at jeg har gått ned mange kilo på 6 måneder, har jeg fått en mage som nesten aldri er oppblåst, tarmen fungerer perfekt.

    Jeg har fått et mye bedre liv etter at jeg endret kostholdet, og spiser svært lite karbohydrater. Det betyr ikke at jeg ikke spiser karbohydrater i det hele tatt, men jeg spiser veldig moderat mengde med karbohydrater. Det fungerer for meg. 🙂

    Jeg tror at det største problemet for overvektige er siktet hvetemel, store mengder brød, pasta og mengder av sukker (eller aspartam/sukkerfri brus som gjør at søtsuget vedvarer).

    Men jeg er ingen ekspert. 🙂 Så jeg uttaler meg bare ut fra hva jeg selv har erfart.

    Lykke til videre med jobben du gjør!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s