Gode og dårlige argumenter i kostholdsdebatten

Kostholdsdebatten i Norge, spesielt i media, reduseres ofte til; ”lavfett mot lavkarbo – hva er best?” Dette skyldes nok i stor grad manglende evne til å takle diskusjoner på begge sider av saken. En nylig vist debatt, send på NRK, gikk omtrent slik; lavkarbo, lite fett, Birger Svihus, lavkarbo, lite fett, lavkarbo, lite fett, Birger Svihus osv.

Disse elendige debattene preges ofte av manglende argumentasjon og ofte en fullstendig fraværende evne til å fatte seg i korthet. Og apropos forferdelige argumenter. Når man foreslår at et kosthold med lite karbohydrater er en smart strategi for dem som vil ha god helse eller for dem som vil ned i vekt, kommer det ofte fra opprettholderne av det tradisjonelle kostholdsparadigmet noe i disse baner; ”Karbohydratrestriksjon er vist å ha like gode effekter som fettrestriksjon over 1år, men vi vet ikke hva langtidseffekten av et slikt kosthold er.” Hvermansen, stakkar, som hører dette, blir naturligvis skeptisk. ”Kanskje lavkarbo bare er en slankekur som gir meg høyt kolesterol med påfølgende tette blodårer?

Det er mye som er galt med det overnevnte argument, og det er flere grunner til at det ikke er en særlig vettug påstand. Vi kan for eksempel nevne at i vitenskapelige studier gir karbohydratrestriksjon uten energirestriksjon langt større vekttap, så lenge karbohydratinntaket holdes lavt, enn fettreduksjon kombinert med tvungen energirestriksjon, Grunnen til like resultater etter 1år i to av studiene som brukes til å støtte det overnevnte argument, er at deltakerne i lavkarbogruppene etter hvert gikk tilbake til sitt gamle kosthold, og sluttet dermed å gå ned i vekt. Går vi inn i studiene og ser på hva som skjedde med dem holdt seg til lavkarbo ser vi en overlegen effekt. Det er med andre ord langt mer effektivt å spise så mye du vil, når du vil, så lenge maten inneholder lite karbohydrater enn å sulte seg på et kosthold med lite fett. De to strategiene er ikke like etter 1år. 
Karbohydratrestriksjon gir altså, på kort tid, bedre resultater på vekt sammenlignet med lite energi og lite fett. En annen artig observasjon er at lavkarbo gir en større forbedring av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes. I tilegg ser vi at lavkarbo forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom selv uten vekttap. Lavfett derimot, viser lignede reduksjon i risikofaktorer kun ved vekttap.

Argumentet om potensiell fare over tid er også et dårlig argument. Vi vet om tradisjonelle befolkninger som spiser lite karbohydrater hele livet, som samtidig viser et nesten komplett fravær av livsstilssykdom. Det er aldri blitt gjort studier med lavt karbohydratinntak, som varer over flere år og dette er grunnen til at de mindre intelligente er redd for langtidseffekter. Lenge var det heller ikke gjort lengre studier av det ”tradisjonelt sunne” kostholdet. Korte studier viste ingen resultater på vekt. Dette gjorde at noen forskere satte seg som mål å vise en gang for alle at lite fett, mye frukt, grønt og fiber, faktisk funker (de var forferdelig forutinntatt) .

I 1993 startet en gruppe amerikanske forskere å ta inn deltakere til en enorm, og hittil dyreste, randomisert kontrollert studie. Studien ”The Women’s Health Initiative” satte 19,541 kvinner på et kosthold med økt inntak av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, med en restriksjon på totalt fett og mettet fett, og hadde 29294 kvinner som kontrollgruppe.

Etter seks år var gjennomsnittlig fettinntak i intervensjonsgruppen gått ned 8,2 prosent sammenlignet med kontrollgruppen. Etter 7,5 år var gjennomsnittlig vektendring i intervensjonsgruppen -1,9kg. Syv og et halvt år med mindre fett, mindre mat, mer frukt, grønt og korn var med andre ord omtrent like effektivt som å ikke gjøre noenting. Morsommere er det at dette klinisk insignifikante vekttapet skjedde til tross for at gjennomsnittlig selvrapportert kaloriinntak gikk ned 361,4kcal/per dag i intervensjonsgruppen. På toppen av det hele fikk intervensjonsgruppen økt midjemål. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks i intervensjonsgruppen var ved oppstart 29, så gruppen inneholdt mange overvektige mennesker som burde gått ned mye i vekt om strategien virket. Studien viste heller ingen bedring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

Forfatterne av studien konkluderte med at

“A low-fat eating pattern does not result in weight gain in postmenopausal women.” 

Så her er vi i dag:

– Mindre karbohydrater, uten energirestriksjon er mer effektivt enn mindre fett med energirestriksjon.
– Karbohydratrestriksjon er mer effektivt enn fettrestriksjon i studier som varer 1år.

– Enkelte folkegrupper lever på lavkarbo hele livet uten tegn til vestlig sykdomsforekomst.
– Korte studier av karbohydratrestriksjon gir bedre effekter på vekt, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom                 og bedrer alle deler av det metabolske syndrom.
– Mindre fett og mindre energi virker dårlig på kroppsvekt på kort sikt, og på lang sikt går man ikke ned i vekt, men risikirer å bli tykkere rundt midjen. 
 – Mindre fett og energi og mer frukt, grønnt og fiber bedrer ikke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos postmenopausale kvinner.

One thought on “Gode og dårlige argumenter i kostholdsdebatten”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s