MEATEAT

Advarselen er tilsynelatende basert på vitenskapelige data som viser at kjøtt kan føre til tykktarmskreft. Det finnes ingen data som viser at denne påstanden er sannsynlig, noe jeg har skrevet om her.

1. september avholdes kostholdskonferansen ”Meeteat” på DogA i Oslo (hjemmeside her).

Fra hjemmesiden til Meeteat:

Arrangør er Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, Nortura, Animalia, NHO Mat og Bio, og MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Disse har alle (muligens unntatt NHO) en økonomisk interesse i at vi fortsetter å spise animalske matvarer, og aller helst at vi spiser mer. Det interessante ved denne situasjonen er ikke at organisasjonene, som i dette tilfellet har en økonomisk interesse, roper ut når myndighetens kostråd går imot deres interesser. Det interessante ved denne situasjonen er at arrangørene av konferansen beviselig har rett. Det finnes ingen grunn til å anbefale mot inntak av rødt kjøtt. 

Dette er på mange måter et bransjetreff. Men det er også noe mer. Konferansen er et eksempel på hvordan matvareindustrien må gå aktivt ut og invitere forskere for å argumentere deres sak, til tross for at et forskerpanel ble satt sammen med mål om å komme med vitenskapelig baserte kostråd. Siden myndighetene her sviktet, må bransjen ta saken i egne hender. Konferansen fremstår som en utstrakt hånd til menneskene bak den norske kostholdspolitikken, noe som gjenspeiles i navnet ”Meeteat.” Det er en invitasjon til diskusjon. Dette er den politisk korrekte måten å gjøre ting på. Men fra et vitenskapelig synspunkt er den politiske korrektheten unødvendig, fordi det ikke er behov for å diskutere hvorvidt rødt kjøtt bør begrenses eller ikke.

Professor og leder for Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Rune Blomhoff, vil på vegne av Nasjonalt rår for ernæring, forsvare deres anbefaling mot rødt kjøtt. Det må han. Hvis ikke innrømmer han at de har gjort en dårlig jobb med anbefalingene. Og her ligger kjernen til all konflikt som oppstår når vitenskap møter politikk. I motsetning til i vitenskapen, er det i politikken ikke viktig hvem som har de beste eller mest riktige argumentene. Det viktigste er heller ikke hvem som har rett. Vitenskapen har som mål å beskrive verden slik den er, mens politikkens mål er konsensus. Konsensus er kanskje den største trusselen mot vitenskaplig fremgang.

Nasjonal råd for ernæring har selvfølgelig langt flere interesser enn å beskrive verden akkurat slik den er. Landbrukspolitikk er en overraskende stor del av landets kostholdsanbefalinger, selv om dette ikke har noe å gjøre med vår helse. Faktisk kan flere av påstandene i anbefalingene deres motbevises vitenskapelig. Dette er likevel ikke nok for at påstandene endres. Feil konklusjoner oppstår når man ikke har nok kunnskap, om man ikke har undersøkt alle data godt nok, om man tolker data på bakgrunn av feil eller mangelfull informasjon eller om man har andre interesser enn å finne sannheten.

Dominik D. Alexander, som også snakker på konferansen vil, forhåpentligvis, vise hvorfor Blomhoff tar feil og vil antakelig komme til samme konklusjon som i dette foredraget, eller denne meta-analysen, selv om konklusjonene der også er for politisk korrekte.

Anbefalingen om lavt inntak av rødt kjøtt stammer utelukkende fra epidemiologiske data som ikke kan vise til kausalitet. Den mangler plausible biologiske forklaringsmodeller og det mangler en plausibel evolusjonær begrunnelse. De epidemiologiske dataene som benyttes er ikke gode nok til å argumenter verken for eller imot økt kjøttinntak, noe som betyr at vi har en hypotese som ikke hviler på noe.