Gress og gressetere har utviklet seg sammen. En drøvtygger kan bryte ned cellulosen i planter fordi den har en mage som har utviklet seg for nettopp dette formålet. Den tåler også de antibeitestoffene som skader mennesker når vi spiser gress (les korn). Men også drøvtyggere blir syke om de får mye kornfrø, så kjøp kjøtt som er fostret opp på gress. Det fine med ei ku (eller en hvilken som helse annen planteeter) er at den kan gjøre om planter, som er ubrukelig for oss mennesker, til næringsrikt dyrekjøtt. Gresset brytes ned og byggesteinene brukes til å lage ei ku. Kua, er i motsetning til gresset, mat vi er tilpasset å spise.
I følge ”The Expensive Tissue” hypotesen, kunne vi ikke fått våre store hjerner, om ikke vi hadde byttet ut plantekost til fordel for kjøtt. Nedbrytning av animalsk føde krever et mindre mage- og tarmsystem og frigjør dermed energi for andre vev. Gorillaer, som er rene planteetere, har den minste hjernen og det største tarmsystemet av primatene. Selv om mennesker er altetere, er vi på alle måter mer lik en kjøtteter enn en planteeter. Barry Groves har lagt ut en tabell her som viser likheter og forskjeller i fordøyelsessystemet mellom menneske, hund og sau.
Derfor er det merkelig at matpyramiden, denne finurlige offentlige illustrasjonen av idealkostholdet, har korn som største og viktigste del av kosten vår. Aniamalsk mat vies gjerne mindre plass, nærmere toppen av pyramiden og da kun som fettfattig kjøtt. Organer og innmat, som er det mest næringsrike vi kan spise, er utelatt. Matpyramden ble skapt for å hjelpe oss med å innta den maten som gir best helse. Men, som nevnt i forrige post, vet vi hva som skjer når vi gir dyr mat de ikke er tilpasset.
Generelt sett er mennesket et sykt dyr. Som et feilforet dyr i en dyrehage, utefor vårt naturlige miljø og uten vår naturlige mat. Vitenskapen har vist at vi ikke trenger å være så syke som vi er. Hodepine, dårlig fordøyelse, infeksjoner og inflammasjon, utslett, allergi og autoimunsykdommer; alt det vi tar for å være en naturlig del av vår helse er med all sannsynlighet et tegn på at vi ikke får den maten vi er best tilpasset.
Det finnes få ting som er så næringsrikt som kjøtt og animalsk mat er utvilsomt det mest næringsrike, både når det gjelder vitaminer, mineraler, sporstoffer, aminosyrer og fettsyrer. Kjøtt fra både landdyr og havdyr, fra fisk og pattedyr, inneholder proteiner av høy kvalitet. Når vi snakker om proteinkvalitet snakker vi egentlig om aminosyrene som utgjør proteinene. Aminosyrer er først og fremst byggesteiner for kroppen og noen av dem er essensielle. Det vil si at vi må få dem fra mat. Animalsk mat har et høyt innhold av essensielle aminosyrer og også andre essensielle næringsstoffer.
 |
| Sammenlignet med 100g kotelett med fettrand eller oksesteik, gir 100g brød mye energi, høyt blodsukker og lite næringsstoffer. |
Hele temaet omkring det å spise andre dyr er tilsølt av syk moralisering, manglende logikk og en god del overtro. Det finnes til og med mennesker, som i andre sammenhenger regnes som oppegående, som vil påstå at kjøtt råtner i magen vår og at mennesker ikke er tilpasset det å spise eller fordøye kjøtt. Dette er selvfølgelig en ren løgn. Karbohydratrik vegetarmat kan bli liggende å fermentere i tarmen, men ikke kjøtt. Det er gjerne de samme menneskene som også får det for seg at tarmskylling er en god ide og som er mer opptatt av gruppetilhørighet enn sannhet.
Hvis vi vil ha en optimal helse må vi forkaste tullete gamle myter om at rødt kjøtt kan gi tykktarmskreft eller at mettet fett gir aterosklerose. Man kan ganske enkelt ikke være vegetarianer, og garantert ikke veganer, av helsegrunner.
Det moderne mennesket er en jeger og samler som har gjort seg avhengig av korn. Ikke nok med det, vi har blitt lurt til å tro at det er sunt.
Pål Jåbekk 
Legg igjen en kommentar