Lagt ut av Weight loss was similar between groups…[1]
I forrige post viste jeg til 16 studier der lavkarbo virker bedre enn andre kostholdstyper, i hovedsak sammenlignet med fettrestriksjon. Men det er også gjort studier der det blir konkludert med at lavkarbo ikke er noe bedre enn alternativene. Hva så med disse?
En av disse studiene blir ofte nevnt av dem som er kritisk til lavkarbo [1]. For den konkluderte med at lavkarbo og lavfett gav likt vekttap etter 1år. Men så enkelt er det dessverre ikke. Denne studien hadde en gruppe som ble bedt om å redusere inntaket av karbohydrater og en som ble bedt om å spise mindre fett. Etter 1år var gjennomsnittlig vekttap 5.1kg for lavkarbo og 3.1kg for lavfett. Denne forskjellen er det man i vitenskapen kaller ikke signifikant. Det vil si at vi ikke kan si med sikkerhet at forskjellen i vekttap var på grunn av kostholdet. Men artikkelen sier også at deltakerne i studien som gikk på lavkarbo gradvis økte sitt inntak av karbohydrater og vekttapet deres stoppet gradvis opp. Det betyr i så fall at lavkarbo virket så lenge det faktisk var lavkarbo. I tillegg var det også deltakere som ikke gjennomførte kostholdet de ble bedt om å følge. Dette er vanlig i slike studier, men i denne studien var disse deltakerne likevel med i den endelige analysen. Det betyr at gjennomsnittstallet på 5,1kg, også inneholder personer som ikke gikk på lavkarbo.
The low-carbohydrate diet produced a greater weight loss (absolute difference, approximately 4 percent) than did the conventional diet for the first six months, but the differences were not significant at one year. [3]
Også i lavfettgruppen falt deltakere ut av studien. Men det viste seg at det ikke var noen forskjell i vekttap mellom dem som falt ut av lavfettbehandlingen og dem som fullførte denne behandlingen.
Dvel gjerne litt med den siste setningen. Det var akkurat like effektivt å spise mindre fett som å ikke gjøre det. Dette betyr at forskernes konklusjon om at det ikke var forskjell mellom behandlingene etter ett år, i beste fall er misvisende. Man kunne like gjerne konkludert med at lavkarbo gjør at man går ned i vekt så lenge karbohydratrestriksjonen opprettholdes, og at det å spise mindre fett er virkningsløst. Lavkarbo var utvilsomt langt mer effektivt. Minst 2 andre større studier har brukt samme type analysemetode, noe som har ført til en mistolkning av dataene [3,4].
Successful weight loss can be achieved with either a low-fat or low-carbohydrate diet when coupled with behavioral treatment. [5]
For en liten tid tilbake siden kom det ut en ny studie [5] som sammenlignet lavkarbo med lavfett over 2 år. Nok en gang ble det konkludert med likt vekttap i de to gruppene.
Hvis vi går inn i denne artikkelen for å se akkurat hvor stor effekten av å spise mindre karbohydrater var, blir vi raskt skuffet. For det skriver de ikke noe om. De presenterer nemlig dataene som intent to treat data. Det er dette analysemetoden som ble brukt i de overnevnte artiklene kalles. Når man viser data på denne måten, legger man ganske enkelt sammen vekttapet til alle deltakerne og deler på antall deltakere – man finner med andre ord gjennomsnittet. Men i de fleste vitenskapelige studer vil det være deltakere som ikke gjør det de blir bedt om. I en studie med lavkarbokosthold vil det for eksempel nesten alltid være noen som ikke spiser så lite karbohydrater som de blir bedt om.
Når resultatene i studien kommer inn kan man stille to forskjellige spørsmål: 1) hva var effekten av å spise mindre karbohydrater? og 2) hva var effekten av å be deltakerne spise mindre karbohydrater? Svaret på det første får man ved å ta vekk resultatene fra de deltakerne som ikke fulgte rådene som ble gitt. Deretter regner man ut gjennomsnittlig vekttap hos de resterende deltakerne. Svar på spørsmål 2 får vi ved å finne gjennomsnittet til alle deltakerne, enten de gjorde som de ble bedt eller ikke. Det er denne siste metoden som er intent to treat.
Problemet med den overnevnte studien til Gary Foster, er at de bruker intent to treat i en kostholdsstudie. Denne analysemetoden er beregnet på behandlinger der man vil vite hvor lett eller vanskelig behandlingen er å gjennomføre. Hvis man vil vite effekten av å følge en behandling kan man ikke bruke intent to treat.
Så når studien til Foster, der to grupper spiste ulike kosthold over 2 år, kom ut, fikk vi ikke vite hva som virket best. Alle 307 deltakere var med i den endelige analysen. Av de 154 som startet i lavfettgruppen ble resultatet fra 49 av dem ikke registrert etter to år. I lavkarbogruppen var tilsvarende tall 64. Vi vet ikke hvor godt behandlingen virket hos disse 113, men de er inkludert i gjennomsnittet.
Når intent to treat brukes på denne måten, virker det som om forskerne har noe å skjule. Foster og kolleger forsøker å rettferdiggjøre valget av metode gjennom å vise til en slags uforståelig sensitivitetsanalyse, men hvis ikke de hadde noe å skjule kunne de bare gitt oss resultatene, både som effektmål og som intent to treat. Tittelen på tabell 2 i studien sier egentlig alt. For der står det ikke den vanlige «mean change» (gjennomsnittlig endring), men «predicted mean change.»
Det er for så vidt greit at noen av disse forskerne ikke gjør som de burde. De virkelige problemene oppstår når både fagfolk og media skal tolke resultatene i etterkant. «Mindre karbohydrater er ikke mer effektivt enn mindre fett» ville være en naturlig overskrift å se i etterkant av en slik studie. Men det ville vært feil.
Referanser
1. Stern L, Iqbal N, Seshadri P, Chicano KL, Daily DA, McGrory J, Williams M, Gracely EJ, Samaha FF: The effects of low-carbohydrate versus conventional weight loss diets in severely obese adults: one-year follow-up of a randomized trial. Ann Intern Med 2004, 140: 778-785.
2. Feinman RD: Intention-to-treat. What is the question? Nutr Metab (Lond) 2009, 6: 1.
3. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, McGuckin BG, Brill C, Mohammed BS, Szapary PO, Rader DJ, Edman JS, Klein S: A randomized trial of a low-carbohydrate diet for obesity. N Engl J Med 2003, 348: 2082-2090.
4. Shai I, Schwarzfuchs D, Henkin Y, Shahar DR, Witkow S, Greenberg I, Golan R, Fraser D, Bolotin A, Vardi H, Tangi-Rozental O, Zuk-Ramot R, Sarusi B, Brickner D, Schwartz Z, Sheiner E, Marko R, Katorza E, Thiery J, Fiedler GM, Bluher M, Stumvoll M, Stampfer MJ: Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med 2008, 359: 229-241.
5. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, Makris AP, Rosenbaum DL, Brill C, Stein RI, Mohammed BS, Miller B, Rader DJ, Zemel B, Wadden TA, Tenhave T, Newcomb CW, Klein S: Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus low-fat diet: a randomized trial. Ann Intern Med 2010, 153: 147-157.
Pål Jåbekk 
Veldig interessant, tull med tall må vi passe oss for.
LikerLiker
Jeg tror det er tull å påstå at enten det ene eller andre er det beste kosthold for vektreduksjon. Det bør vel være individuelt tilpasset. Lavkarb for de insulinresistente og moderat/høy karb for insulinfølsomme personer.
De som «tåler» karbohydrater går raskere ned i vekt med det, mens de som ikke tåler går mer effektivt ned ved karbohydratrestriksjon. Dette har også blitt bekreftet i studie
Forøvrig så er det så mye som viser at belgfrukt og fiber gir langt lavere risiko for spesielt hjerte og karsykdommer, men også andre helselidelser så jeg synes ikke det er rart om folk ikke vil slutte å spise den type mat
LikerLiker
Jeg skjønner hva du mener Vidar. Det gjelder å holde tungen litt rett i munnen her. Man kan si at én strategi er den mest riktige for å gå ned i vekt, selv om det finnes mange variasjoner av denne strategien. Alt må selvfølgelig individuelt tilpasses.
Men det er enkelte sannheter man ikke kommer utenom. For eksempel at energi inn og ut av fettvevet i hovedsak kontrolleres av insulin og at karbohydrater i maten har størst påvirkning på insulin og dermed frigjøring og forbrenning av fett. Karbohydratreduksjon er derfor viktig i en hver form for vektreduksjon.
Jeg har aldri sett studier som viser at insulinfølsomme mennesker går mer ned i vekt med mye karbohydrater sammenlignet med lite. Husk at de fleste studiene også reduserer på det totale energiinntaket og dermed også det totale karbohydratinntaket, selv om det prosentvis kan virke høyt. Men det hadde vært spennende å vite hvilken studie du sikter til.
At belgfrukter kan korrelere med lav risiko for HKS betyr ikke at det er en kausal faktor. Det er usannsynlig at det er en kausal faktor, fordi vi generelt tåler belgfrukter så dårlig. I en evt. klinisk studie der man øker inntaket av belgfrukter, vil spørsmålet alltid være hva det erstatter. Det betyr at selv om belgfrukter kan gi bedre helse fordi det erstatter noe som er enda verre, betyr ikke at belgfrukter er sunt – bare at det var sunnere enn noe annet.
Hus at om du tror noe er tull har ingen ting med saken å gjøre. Spørsmålet er om det ér tull. Det kan det godt være at det er, men da må man legge frem bevis (argumentasjon, forskning) som viser at det er tull.
LikerLiker