Paradoks

Da jeg begynte å lære om ernæring kom jeg fort borti det som blir kalt paradokser av ulike deler av det vitenskapelige miljøet. At man for eksempel kan gå ned i vekt ved å spise mer fett, blir av noen ansett som et paradoks.

Det amerikanske paradoks beskriver situasjonen i USA, der fettinntaket har gått ned samtidig med at vekten til innbyggerne gradvis har økt. Det finnes mange slike ernæringsparadokser. Det franske paradoks beskriver observasjonen av et høyt inntak av mettet fett i Frankrike og en lav forekomst av hjerte- og karsykdom. Det sveitsiske paradoks er identisk med det franske. Paradokset på Sri-Lanka er at de har et svært lavt fettinntak kombinert med en høy forekomst av hjerte- og karsykdom. Det japanske paradokset er at japanernes kolesterolnivå har gått opp samtidig som de har fått mindre hjertesykdom. Benjamin Caballero kaller det et paradoks at underernæring og overvekt opptrer tett sammen [1]. Det finnes mange flere, men du skjønner sikkert poenget. Det er noe som ikke stemmer.

Om vi ser på definisjonen [2], er et paradoks en tilsynelatende uakseptabel konklusjon vi har kommet frem til ved hjelp av tilsynelatende akseptabel logikk fra tilsynelatende akseptable premisser. Stikkordet her er selvfølgelig ”tilsynelatende.” Et av de mest kjente paradoksene er løgnerparadokset. Det kan for eksempel være slik: «Jeg lyver!» Grunnen til at dette er et paradoks er fordi om jeg snakker sant, så lyver jeg ikke, og hvis jeg lyver så snakker jeg sant.

Dette er et ekte paradoks og slike ekte paradokser er sjeldne. De er mer å regne som språklige finurligheter og i vitenskapen finnes ikke slike paradokser. Grunnen til at ekte paradokser ikke finnes i vitenskapen er fordi et paradoks krever at to motstridende utsagn begge er riktige på samme tid. Fett kan for eksempel ikke både gjøre oss tynne og tykke. Mettet fett kan ikke både senke og øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Det må være det ene eller det andre. Hvis hypotesen vår sier at fett gjør oss feite, men vitenskapelige data viser det motsatte, så betyr det at hypotesen vår er feil. Vi kan ikke stå og rope ”PARADOKS!” med en gang det er noe vi ikke forstår. 
Møter vi på et paradoks har vi et valg. Mark Sainsbury uttrykker det slik; “… generally we have a choice: either the conclusion is not really acceptable, or else the starting point, or the reasoning, has some non-obvious flaw.

Uansett, noe er feil og vi må fikse på det.

Ved å fornekte vitenskapelige prinsipper kan man opprettholde et hvilket som helst paradoks.

Galileo Galilei 

Gjennom å kalle to motstridende observasjoner er paradoks, kan man slippe å måtte endre på hypotesen vår, selv om den ikke ser ut til å stemme. Konklusjonen har altså ikke kommet fra akseptabel logikk eller fra akseptable premisser. Konklusjonen, som sier at fett gjør deg feit, er uakseptabel.

En vitenskapelig hypotese må kunne forklare observasjonene våre på en tilfredsstillende måte. Hypotesen som sier at mettet fett gir hjerte- og karsykdom, stemmer ikke med observasjonene våre, noe som betyr at den helt garantert er feil. Enten må vi endre på hypotesen eller så må vi forkaste den helt og komme opp med noe bedre. Ideelt sett er målet for en vitenskapsmann å bevise at hans hypoteser er feil. Det fine med å støte på et paradoks er at det beviser at vi tar feil om noe. I vitenskapen er derfor paradokset en mental kalddusj og kan være riktig ubehagelig. Men det er også en god mulighet for å få klarnet hodene våre og ta et skritt nærmere sannheten.

   1. Caballero B: A nutrition paradox–underweight and obesity in developing countries. N Engl J Med 2005, 352: 1514-1516.

2. Sainsbury RM: Paradoxes. Cambridge: Cambridge University Press; 1995.

18 kommentarer om “Paradoks”

  1. Nytt svært godt innlegg 🙂 Det gleder meg å følge en blogg full av nysgjerrighet, kunnskap og krav til kilder, lærer stadig vekk noe nytt! 🙂

    Liker

  2. Jeg skulle ønske at det ble lagt ved linker til disse undersøkelsene (Frankrike, Sveits, Japan, Sri Lanka).
    Det franske paradoks har jeg hørt om i mange år, det sveitsiske var nytt for meg.
    Om Japan har jeg mest hørt argumentene om at de er tynne fordi de spiser mye ris/grønnsaker og lite kjøtt. Og at de stresser seg ihjel før tiden.
    Sri Lanka har jeg ikke hørt noe om ifm kolesterolundersøkelser.

    Ellers er det en bra artikkel!

    Gracella

    Liker

  3. Hei Gracella. Skal forsøke å legge ut flere kilder neste gang. De fleste av disse paradoksene dukker opp i store internasjonale studier der flere land blir sammenlignet. Jeg vet ikke hvor tynne japanerne er, men det er ingenting som tyder på at ris og fravær av kjøtt er noe å bli tynn av. Stress er uansett en viktig faktor når det gjelder hjerte-og karsykdom.

    Liker

  4. «Fett kan ikke gjøre oss både tynne og tykke»
    Her vil jeg understreke at dette handler om mengde. Om man spiser mer energi enn man bruker, så vil man gå opp i vekt, uavhengig av om dette kommer fra fett, protein eller karbohydrater. Det er helt klart vanskelig å overspise på fettrik mat, men det går an.
    Fett i kosten er ikke den primære årsaken til overvekt, det er hevet over enhver tvil, men for mye fett i forhold til energibehov kan være en medvirkende årsak.

    «Hypotesen som sier at mettet fett gir hjerte- og karsykdom, stemmer ikke med observasjonene våre, noe som betyr at den helt garantert er feil.»

    Utifra det forskningen viser oss i dag, så kan det ikke påvises noen klar sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom. Det kan likevel ikke utelukkes at det spiller inn. Abcence of proof isn't proof of absence!
    Sannsynligvis er det mange faktorer som spiller inn, og både for lite og for mye av mange ting kan trigge HKS. Det må også tas hensyn til at folk har ulikt utgangspunkt. For en med FH vil gjerne ikke mettet fett være veien å gå, mens karbohydratene blir den store, stygge ulven for en med insulinresistens.

    Det franske paradoks handler forøvrig om at forekomsten av HKS ved et visst kolesterolnivå er veldig lav sammenlignet med andre land (Irland) på samme kolesterolnivå.

    Innen kosthold tror jeg ikke det er så mange ting som er enten eller, og mye avhenger nok av eksponering.

    Liker

  5. Jeg skjønner poengene dine Vegard, men kan man i praksis bli overvektig av fett alene? Stimulerer fett til fettlagring i så stor grad at man blir overvektig i fravær av karbohydrater? Hvis ikke, hvordan kan man da si at fett fører til overvekt?

    Den eneste måten jeg kan tenke meg at fett faktisk kan føre til overvekt måtte vært ved et høyt inntak av omega6 og at inflammasjonen som følger fører til økt fettlagring, men også dette er vanskelig å tenke seg kan være nok i fravær av karbohydrater.

    Når det gjelder mettet fett og HKS så finnes det en konkret hypotese som sier at mettet fett alene, fordi det øker LDL nivå, vil føre til HKS. Hvis hypotesen er avhengig av at andre faktorer spiller inn, så er hypotesen som sier at mettet fett gir HKS feil. Hypotesen må endres til å inkludere de andre faktorene og premissene (endotel dysfunksjon, koagulasjonsfaktorer, oksidasjon osv).

    Har mettet fett alene en negativ helse effekt for en med FH? Hva er da mekanismen?

    Liker

  6. Jeg har ingen tro på at mengde mat har noe som helst med vektøkning å gjøre. Jeg er helt sikker på at jeg kunne spist 1 kg ekstra smør hver dag (ca 7500 kcal) og gått ned i vekt uten å øke aktivitetsnivået mitt, hvis jeg bare spiste det på rett tid av døgnet.

    Liker

  7. Hvis man blir overvektig, så har man spist mer enn man har forbrent. Det er til syvende og sist den overflødige energien som gjør at man har gått opp i vekt. Om denne ekstra energien kommer fra fett eller fra noe annet blir for min del veldig uinteressant å diskutere, noe jeg tror du er enig i. Det som er interessant å diskutere er hva som får oss til å spise mer enn vi trenger, og der er vi nok også enige om at raffinerte karbohydrater er hovedproblemet.

    Mettet fett øker både HDL og LDL-kolesterolet. Folk med FH har en defekt i LDL-metabolismen, og en økt produksjon av LDL vil ikke være gunstig. Jeg vil likevel si at sukker vil være det værste også i denne situasjonen, og kanskje spesielt pga fruktosen. I alle tilfeller vil disse menneskene være avhengige av medisiner.

    Jeg er også veldig enig i at mettet fett -> LDL -> HKS er en hypotese som ikke holder mål. Den er hovedsakelig basert på observasjoner av intermediater, og ikke av endepunkter, noe som er en stor svakhet. Og som du nevner i innlegget ditt, så har vi blant annet det franske paradoks som viser at det ikke er så enkelt. Mettet fetts effekt på HDL blir heller ikke tatt hensyn til i anbefalingene.

    Men det er ikke dermed sagt at vi kan spise ubegrenset med mettet fett heller. Dette kan blant annet gi stive cellemembraner dersom en høyere andel av fettsyrene i membranen er mettet. Dette kan være med å bidra til insulinresistens, selv om jeg på ingen måte tror at mettet fett er årsaken til dette. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan forverre tilstanden.

    Hovedpoenget mitt er at innen kosthold så kan ting være både riktig og feil avhengig av eksponering. Mange næringsstoffer er livsnødvendige, men kan likevel være livsfarlige om man får i seg for mye. At mettet fett ikke i seg selv gir hjertesykdom betyr ikke nødvendigvis at for mye mettet fett kan være ugunstig.

    Liker

  8. Øystein: Da ville det i såfall vært et resultat av at du enten ikke tok opp all denne energien (det rant rett gjennom), eller at kroppen oppjusterte forbrenningen tilsvarende det økte energiinntaket.

    Du kunne sikkert spist veldig mye mer, men om du ikke gikk opp i vekt, så hadde det vært pga at du forbrente mer, ikke fordi energien på magisk vis forsvant i løse luften.

    Liker

  9. Det er jo nettopp det, jeg tror kroppen justerer sitt opptak hvis kaloriene kommer fra fett, slik at overskuddsenergien går rett igjennom kroppen! I motsetning vil underskudd på fett/mye karbohydrater gjør at kroppen lagrer det den kan.

    Hvorfor skulle kroppen velge å lagre fett hvis den får tilstrekkelige mengder fra kosten?
    Den dagen jeg fjernet karbohydratene, gikk over på fett, doblet mitt kaloriinntak gav kroppen slipp på sitt eget fett og jeg gikk ned ca 20 kg på 6 måneder.

    Tror ikke energien forsvinner ikke på magisk vis ut i luften, det kroppen ikke trenger havner kanskje i do? 😉

    haha, Det er litt behagelig å ikke ha en høy utdannelse innenfor feltet så kan jeg komme med alle disse merkelige påstandene og spørsmålene mine 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s