Lagt ut av En ny stor studie formidles gjennom media med budskapet om at mindre karbohydrater i kosten er hjerteskadelig. Men er det sannsynlig at mindre karbohydrater gir mer sykdom?
Stort sett er det én enkelt grunn til at vi får så ulik kostholdsinformasjon og til at så mange av oss rett og slett blir kostholdsforvirra. Årsaken er at vitenskapelige funn tolkes forskjellig.
En vitenskapelig studie har i seg selv ingen verdi før den blir tolket av noen. Men all tolkning er subjektiv. Selv om vitenskapen er vårt beste forsøk på a å lage et verktøy som kan beskrive verden akkurat slik den er, det vil si objektivt, så er måten vi bedriver vitenskap til syvende og sist veldig lite objektiv. Alle data og resultater må tolkes og med en gang noe tolkes blir det subjektivt. Det blir subjektivt fordi det tolkes ut i fra vår allerede eksisterende kunnskap. Dette er en av grunnene til at jo mer kunnskap man har jo mer objektiv kan man være.
Om man besitter et snevert og lite kunnskapsgrunnlag, vil det å få nye resultater til å passe inn i dette grunnlaget være som å forsøke å legge et puslespill der man mangler de fleste bitene, og selv om man får en ny bit vil man aldri kunne se hele bildet.
Om man besitter kunnskap som er feil (selv om man tror det er riktig) vil man forsøke å få ny kunnskap til å passe inn i denne feilkunnskapen. Man forsøker da å legge et puslespill som aldri kan bli ferdig, men man vil tilpasse alle nye brikker og vil hamre dem ned med makt slik at det i hvert fall ligner på bildet på esken, til tross for hull og mangler.
Vitenskap er pusling på høyt nivå.
Den nye svenske studien har fått mye medieomtale fordi den i følge noen viser at et kosthold med lite karbohydrater kan være skadelig for mennesker. En hver person med et evolusjonært perspektiv på helse vil med en gang se at her er det ulver i myra.
Det moderne mennesket har utviklet seg på et kosthold som i store deler av verden, og i en stor del av de siste 200 000 år, var et kosthold med lite karbohydrater. Mennesket er et naturlig lavkarbodyr. Mange menneskegrupper rund i verden har et lavkarbokosthold som sitt naturlige kosthold, og de har vært kjent for sin gode helse, og det er først når disse gruppene går over til moderne vestlige kosthold at de får sykdommene som preger oss nå.
Til syvende og sist er det mengden oppsamlet kunnskap som avgjør hvordan vi tolker ny kunnskap, derfor kan vi ikke tillate oss å hvile på laurbærene etter endt utdanning å tro at man innehar nok kunnskap (nok puslespillbiter) å sette ny viten inn i. Vi blir aldri ferdige, vi må lese og lære, lese og lære konstant. Alt annet er å gi opp.
Og med all vår oppsamlede kunnskap må vi stille spørsmålet: Er det sannsynlig at mindre karbohydrater i seg selv vil kunne gi mer hjertesykdom?
Den aktuelle studien er en epidemiologisk studie. Denne typen epidemiologi er ikke vitenskap av høy kvalitet. Faktisk er det omtrent så dårlig kvalitet vitenskap kan ha om vi fortsatt har lyst til å kalle det vitenskap. Epidemiologiske studier kan ikke under noen omstendigheter fortelle oss noe om hva som forårsaker hva – denne studien kan ikke si om mindre karbohydrater i kosten fører til mer sykdom – ikke i nærheten engang.
Epidemiologiske studier er først og fremst hypoteseskapende, det vil si at vi bruker dem for å lage hypoteser som vi senere tester i kliniske studier for å finne årsaksfaktorer. I denne studien kunne vi tenke oss at forskerne fikk laget en hypotese som sa at mindre karbohydrater i kosten gir mer sykdom, og det er en helt grei hypotese. Deretter ville det neste naturlige steget være å sette forskjellige mennesker på ulike kosthold for så å se hvordan kostholdene påvirker kjente risikofaktorer for sykdom. Men dette er allerede blitt gjort og vi vet at mindre karbohydrater gir mindre risiko for sykdom (økt HDL, lavere triglyserider, større LDL molekyler, lavere glukose og insulin, mindre inflammasjon osv.). Den svenske studien kommer med en hypotese som allerede er gjort usannsynlig og studien har derfor ekstremt liten vitenskapelig verdi – den kan ikke fortelle oss noe om kausalitet og spørsmålene den stiller er allerede besvart.
På mage måter går denne studien helt feil vei vitenskapelig sett, fordi vi allerede har data av langt høyere kvalitet som sier at det er usannsynlig at mindre karbohydrater gir sykdom.
Så hva var det egentlig som ble gjort i denne studien?
I 1991/1992 sendte forskerne ut 96000 spørreskjemaer til kvinner i Uppsala. Ca. 49000 svarte og av disse kunne ca. 43000 brukes i analyser.
Spørreskjemaene inneholdt spørsmål om røykevaner, alkoholvaner, høyde og vekt, treningsvaner, sykdomshistorie, og selvfølgelig matvaner. Informasjon om matvaner bestod i en liste med 80 matvarer man skulle svare på hvor ofte man hadde inntatt i løpet av de siste seks månedene før studien.
Deretter gikk forskerne inn i sykdomsregistre og undersøkte hvor mange av kvinnene i studien som hadde fått ulike hjerte- og karsykdommer.
De fant en veldig svak sammenheng mellom karbohydratmengde i kosten og risiko for sykdom. Dette betyr ikke at karbohydrater forårsaket sykdom, bare at det var en sammenheng. Akkurat som det er en sammenheng mellom det å spille basketball og høyde, men alle vet at man ikke blir høy av å spille basketball.
Dette er ikke en god studie, det er ikke god vitenskap, den fortjener ikke medienes oppmerksomhet, den kan ikke brukes til noe som helst, og det er ikke sannsynlig at mindre karbohydrater gir mer sykdom.
Studien brukte også et system for å rangere innholdet av karbohydrater og proteiner som er så meningsløst at det alene gjør studien ubrukelig.
http://www.zoeharcombe.com/2012/06/can-atkins-diet-raise-heart-attack-risk-for-women/
Pål Jåbekk 
Men er korn i seg selv negativt for alle? Og da mener jeg korn som er dyrket økologisk og som er ubehandlet (fint hvetemel er feks ikke mat..). Noen holder seg jo både slanke og friske med korn i kosten. Mens andre av oss (meg inkludert) bør holde seg unna…
LikerLiker
Man kan fint (over)leve til man blir over 100 år selv om man spiser korn. Men kroppen er ikke tilpasset korn (ennå?), siden vi bare har spist korn i noen få årtusener. Korn som dyrkes i dag er ikke naturlig, det er vel avlet fram fra bl.a. Einkorn til å bli kornsorter som egner seg for dyrking og bearbeiding. Dessverre egner de seg ikke for spising, da de inneholder for mye karbohydrater og skadelige proteiner som gluten og lektiner som ødelegger tarmene våre. Noen mener forøvrig at fint mel er mindre skadelig enn grovt, siden antibeitestoffene ligger i kliet. Jeg har spist svært grovt brød i en årrekke og trodd jeg var sunn, men mageproblemer av ymse slag ga seg ikke. Fem dager på steinalderkosthold fjernet alle problemene, så jeg går aldri tilbake til brød/korn.
LikerLiker
Hei Helen. Det er vanskelig å si at korn i seg sel er negativt for alle. Det har skjedd en genetisk tilpassning siden vi gikk fra å leve som jegere og sankere til å dyrke jorden, men tilpasningen er så liten at generelt sett bør ikke korn utgjøre en stor del av kosten.At korn blir dyrket økologisk har lite å si for det som gjør korn skadelig for mennesker er kornet i seg selv.
Generelt sett er vi også syke. Mange kan se friske ut, men kunne vært friskere på annen mat.
LikerLiker
Joda, jeg ser hva dere sier – og jeg er sikker på at flere burde slutte å spise korn. MEN – jeg tror noen tåler det fint, og har god helse MED korn.. (og spelt er bedre enn hvetemel osv..)
Når det er sagt skal vi teste glutenfri kost på sønnen vår (han skal nemlig til utredning for adhd). 🙂
LikerLiker
Helen: Jeg har en sønn med adhd og han responderer veldig bra på «eye Q» kapsler,som fås kjøpt i helsekostbutikk. De første ukene skal de ha 6 kapsler daglig for å bygge opp lagrene,for så å holde en vedlikeholdsdose på 2-4 daglig. Fettsyrer er veldig viktig for hjernefunksjonen. Verdt å teste ut!:-)
LikerLiker