Adiposologi – Forskjellen

Ikke sjelden befinner jeg meg i situasjoner der jeg forteller en ny bekjent at jeg forsker på overvektsbehandling. Og ikke sjelden kan jeg få høre denne personen si noe slikt som, «Men er ikke det bare å spise mindre og bevege seg mer da?» 

På mange måter forstår jeg dette vanlige synet på overvekt, ettersom det er det allment aksepterte  og vanligste synet, til tross for hvor misforstått det er. Likevel synes jeg det kan være vanskelig å forklare hvorfor det er feil.

Det er unektelig en forskjell mellom en person som lett legger på seg og en som vanskelig legger på seg. Fysisk sett er de ikke like og for å forstå overvekt må man forstå hva denne forskjellen er. Vi kan tenke oss en god gammeldags skålvekt. På den ene skålen er alle faktorer som bidrar til lagring av energi i fettvevet, på den andre har vi alle faktorer som bidrar til frigjøring og forbrenning av energi fra fettvevet.

Både karbohydrater og trening er eksempler på faktorer som påvirker fettlagring

Det er ikke kun karbohydrater, energiinnhold eller trening som påvirker fettlagring. Det er hele tiden en mengde signaler, hormoner og prosesser som påvirker både lagring, frigjøring og forbrenning av fett. Insulin vil for eksempel stimulere til lagring av fett og hindre både at fett kommer ut av fettvevet og at det blir forbrent i ulike vev. På den andre siden vil hormoner som glukagon, testosteron, veksthormon, tyroxin og flere andre stimulere til forbrenning av lagret fett. Inflammasjon (betennelse) i ulike vev vil kunne gjøre dem insulinresistente. Om leveren ikke virker som den skal er det ikke alltid den reagerer på insulin og dermed fortsetter den å produserer glukose selv om blodsukkeret allerede er høyt. Et høyt inntak av sukker, spesielt i kombinasjon med økt inflammasjon og også infeksjoner, vil kunne gjøre at leveren fylles med restprodukter av fett som kan gjøre den insulinresistent. Slike ting vil igjen påvirke fettlagringen. Det er med andre ord en stor mengde prosesser som hele tiden veier ned vektskålene. 

Hos en som lett legger på seg er det en eller flere av prosessene, som bidrar til fettlagring, som er for stor. Eller en eller flere av prosessene som bidrar til forbrenning, som er svekket eller for liten. Uansett er resultatet at man lettere legger på seg. 

Innen overvektsforskningen har man skapt genmanipulerte mus som
 lett legger på seg. Disse musene legger på seg av samme mengde mat
som tynne mus spiser. 
Et karbohydratrestriktivt kosthold vil for eksempel gjøre at man går fort ned i vekt. Dette er dokumentert gjentatte ganger i studier, men vi vet ikke nødvendigvis hvorfor, eller hvordan det virker. Det senker naturligvis insulinnivået, men det kan også redusere inflammasjon eller til og med påvirke infeksjoner. For hvermansen er det uansett ikke så viktig hvordan ting virker, men heller at det virker.



Tenk deg at en som vanskelig legger på seg spiser mat basert på sin sultfølelse (slik alle gjør) og at 50% av energien han inntar i et måltid blir lagret, og at denne energien er lett tilgjengelig når den trengs. Energien som ikke blir lagret blir brukt, og er han ikke aktiv vil kroppen sørge for at den blir forbrent til å lage varme eller gjøre han urolig og rastløs og dermed stimulere til bevegelse. 

Tenk deg så en som lett legger på seg. Denne personen spiser også mat basert på sin egen sultfølelse, men hos han blir 70% (disse tallene er bare tilfeldige tall for å illustrere) av energien i et måltid lagret og i tillegg er den lagrete energien av en eller flere grunner vanskelig å få brukt. Hos denne personen er det lite overskuddsenergi etter måltider som stimulerer til varmeproduksjon eller aktivitet. Uavhengig av hvor mye denne personen spiser, vil alltid en større andel av energien lagres, sammenlignet med hos en tynn person. Mindre mat vil bare gjøre at mindre energi er tilgjengelig for bruk og medfører ofte bare en reduksjon i energiforbruket.
Studier av overspising, der forsøkspersoner bevisst overspiser, har vist at dette stemmer. Noen er nesten helt umulig å få til å gå opp i vekt og om de overspiser vil de øke varmeproduksjon og aktivitetsnivå ubevisst. Mens andre lett legger på seg uten så store tilpasninger i energiforbruk.

Dette er forskjellen på de som lett blir overvektige og de som lett holder seg tynne. Grådighet, latskap eller manglende viljestyrke har ingenting med saken å gjøre, og heldigvis er de viktigste faktorene mulig å påvirke med livsstilsvalg.

4 kommentarer om “Adiposologi – Forskjellen”

  1. Følger fast bloggen din og ville bare slenge inn en kommentar for å si at det er kjempebra info du kommer med. En av de få norske sidene om vekt og karborestriksjon som er verdt å følge:)

    Liker

  2. Hei!
    Jeg har skrevet et blogginnlegg om overvekt som handler mye om bakterier. Hva synes du? Jeg har ikke med alle punktene du har skrevet om på din andre bloggpost med oversikt over årsaker. Jeg er så enig i hvor viktig det er at vi er alle forskjellige.
    Jeg er så glad for at du skriver ting som at «enkelte matintoleransetester er bare tull». Selv har jeg mange matintoleranser, men for det første varierer de over tid (må ikke spise for mye av en ting), for det andre vises det ikke på noen tester. Men melk og gluten ser ut til å være problem for mange. Ønsker at fler på lavkarbo kutter melkeprodukter og ser om de blir mer tolerante, avslappa, tryggere, blidere …
    Forresten: Min erfaring er at jeg ser folk som egentlig ikke er så tjukke, men som har vann i kroppen, men selv tror det er fett. Jeg er masse «blubbete», men egentlig slanke mennesker. Lurer på om det da hjelper å kutte melk og gluten.

    Og jeg ønsker at du ikke er så sikker på at «spor av» ikke teller for de fleste. Det er rett og slett for lite forskning på det til at vi kan si noe om det. Tenk på hvor lite cøliakere offisielt tåler: Husker ikke grensene nøyaktig nå, men ppm betyr parts pr million, dvs hvetestivelsesprodukter inneholder noe tilsvarende 2 Brann-fan på ett Ullevål stadion – fler enn det og magen skal bli ødelagt. Grensen virker helt vilkårlig. Selv ble jeg ikke bra i hodet før jeg totalt hadde kutta gluten og melk i ett år. Før det merka jeg egentlig ikke så mye til en liten smak, men var alltid litt deppa osv (selv om jeg ikke så det sånn da). Så plutselig var det noe som løsna. Tror det er den lille rusen vi får av gluten og melk som gjør det så vanskelig å kutte det ut.

    Om overvekt: http://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/07/02/overvekt/

    Liker

  3. Hei mikrotornado

    Fin blogg og spennende linker. Jeg er helt enig i at mange som prøver å spise mindre karbohydrater kunne tjent mye på å kutte melk å gluten. Det er vansklig å anslå hvor mye av en person som er vann og hvor mye som er fett. Det er også genser for hvor mye vann man kan lager under normale omstendigheter. Det er også overraskende mange «tynne» mennesker som har en høy fettprosent. Hvis man i utgangspunktet har en normalfungerende mage bør de fleste tåle litt gluten. Husk at det ikke er gluten i seg selv som skaper skaden i tarmene. Gluten blir først et stort problem når mage- og tarmfunksjonen er dårlig. Likevel, for mange er det like greit å holde seg helt unna.Godt å høre at du har blitt bedre. Lykke til videre.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s