Om å skape problemer hvor det ikke finnes noen

If you only have a hammer, you tend to see every problem as a nail.
Abraham Maslow

Life is really simple, but we insist on making it complicated.
Konfucius

I et nylig utgitt brev fra redaktørene i tidsskriftet Endocrine, skrives det om sammenhengen mellom autoimmunsykdommen diabetes type 1 og cøliaki. Mens cøliaki rammer rundt 0,3-1% av befolkningen er forekomsten av cøliaki hos dem med type 1 diabetes målt opp til 11%. Gluten og cøliaki er knyttet opp mot flere typer autoimmunitet, som for eksempel autoimmun tyreoditt, Addisons sykdom, autoimmun leversykdom, Sjøgrens syndrom og også type 1 diabetes.

Sammenhengen mellom kornvarer og autoimmunitet sammen med en mengde sannsynlige fysiologiske forklaringsmekanismer og kunnskapen om forekomsten av autoimmunitet blant befolkninger med lite eller ikke noe korn i kostholdet, gjør etter min mening kornvarer til den første matvaren man bør kutte ved slike sykdommer.

Forfatterne av dette brevet foreslår at også pasienter med type 1 diabetes som ikke har fått diagnostisert cøliaki kan tjene på et glutenfritt kosthold. Men grunnen til at jeg tar frem denne artikkelen er noe som skrives helt til slutt, nemlig dette:

«Til slutt må vi huske at GFD [Gluten Free Diet] er et veldig vanskelig kosthold å opprettholde livet ut

Det er etter å ha lest en slik setning at jeg blir sittende å blunke og lurer på hva som egentlig har skjedd med menneskeheten. Jeg får litt samme følelse som når folk forteller meg at de synes det er ekkelt å gå barbeint.

Forfatterne forklarer hvor utrolig vanskelig det må være for noen å ikke spise gluten, spesielt når man har type 1 diabetes som også krever hensyn til andre kostholdsfaktorer. Nå er jeg ikke i tvil om at et glutenfritt kosthold kan oppleves uoverkommelig og vanskelig og jeg har all forståelse for fortvilelsen en pasient kan oppleve, men det er likevel, i den store sammenhengen, et ikke-problem.

I noen butikker har man egne hyller med spesialmat, blant annet med glutenfrie produkter. Her er det ofte en del melerstatninger laget av ris, mais, soya og andre ting, og hyllene utgjøres i stor grad av produkter ment å erstatte moderne kornbaserte matvarer. For en som er vant med paleolittisk ernæring blir det unektelig tragikomisk nå man problematiserer det å leve på et glutenfritt kosthold. I hundre tusener av år levde mennesker på et kosthold som ikke inneholdt gluten og kun helt nylig i vår historie er det blitt en vanlig del av vårt kosthold. Likevel kan mange ikke forstå hvordan man kan leve uten, det vil si, vi har glemt hva vi pleide og burde spise.

Og denne avhengigheten av moderne matvarer, sammen med de store misforståelsene om fett og kolesterol, har gjort at en person med cøliaki kan gå rett forbi hyllene med grønnsaker, frukt, nøtter, sopp og bær. Forbi all fisken, kjøttet, fuglene og eggene, og i stedet gå rett til hyllene med moderne ofte svært prosesserte matvarer som likner mest mulig på kornmaten alle andre spiser.

Den naturlige maten er ikke lenger det naturlige valget.

Fokuset på at kosthold som er annerledes enn det etablerte er vanskelige å følge, er en forferdelig overproblematisering, enten det gjelder kostholdet til barn eller voksne. Diabetesforbundet har for eksempel i mange år hatt en tydelig strategi om at spesielt barn med type 2 diabetes ikke skal trenge å føle seg annerledes ved å spise annerledes mat enn andre. I stedet kan man fortsette å spise mat med mye karbohydrater og heller ta litt mer insulin. Dette til tross for at forskning viser at behovet for insulin kan reduserer kraftig og ofte helt om man spiser lite karbohydrater. Et kosthold med lite karbohydrater blir også ofte sett på som svært vanskelig å følge over tid. Men i likhet med et kosthold uten gluten, er det eneste problemet våre fastlåste vaner og manglende evne til å tenke utenfor boksen.

Så vi har offisielt klart å gjøre vår naturlige mat til et sistevalg eller et ikke-valg. Den manglende kunnskapen om hvordan vi egentlig kan og bør spise gjør at vi skaper problemer hvor det ikke finnes noen, og fordi vi er sosiale dyr, som stort sett er livredde for å være annerledes, kan resultatet bli økt sosial trygghet på bekostning av vår helse.

12 kommentarer om “Om å skape problemer hvor det ikke finnes noen”

  1. Så lenge man lager absolutt ALL mat fra bunnen, er jeg hjertens enig. Men i det øyeblikket man vil ha f.eks. leverpostei, er man over på å lese ingredienslister (og forkaste mye). Jeg går etter mat som ER ingredienser, ikke som HAR ingredienser – og det fungerer fint.
    Hilsen Kari

    Liker

  2. Jeg syns du går litt langt i å antyde at gluten er en årsak til autoimmune sykdommer. Vi vet at autoimmune sykdommer har en form for genetisk predisposisjon, og det at forekomsten av en autoimmunsykdom er større hos de som har en annen av disse sykdommene er ikke nødvendigvis fordi de utløses av det samme. Gluten er en sentral faktor ved cøliaki, men det betyr ikke at gluten har noe som helst med diabetes å gjøre.

    Og en annen ting, du bør være tydeligere i skillet mellom diabetes type 1 og type 2, da dette er ulike sykdommer med ulik patologi. Du skriver:
    «Diabetesforbundet har for eksempel i mange år hatt en tydelig strategi om at spesielt barn med diabetes ikke skal trenge å føle seg annerledes ved å spise annerledes mat enn andre. I stedet kan man fortsette å spise mat med mye karbohydrater og heller ta litt mer insulin. Dette til tross for at forskning viser at behovet for insulin kan reduserer kraftig og ofte helt om man spiser lite karbohydrater.»

    Her bør det understrekes at når det er snakk om barn som har diabetes så er det først og fremst snakk om diabetes type 1. For denne gruppen kan et lavkarbokosthold være direkte farlig, da disse er uerfarne og lett kan risikere å sette feil insulindose. Dette er langt mer risikabelt med et lavt karbohydratinntak enn ved høyere inntak. Når du snakker om at insulinbehovet reduseres med lavere karbohydratinntak, så er dette først og fremst relevant ved diabetes type 2.

    Jeg kan fint anbefale en med diabetes type 2 å redusere karbohydrater, til og med støtte å ha dette som generelle råd til denne gruppen. Når det gjelder diabetes type 1 så krever et lavkarbokosthold at man har ekstremt god kontroll på insulintilførselen, da feildosering har større konsekvenser ved lavt karbohydratinntak enn ved høyt (fordi karbohydratene da vil utgjøre en mindre andel av det totale insulinbehovet). Dette ville jeg aldri anbefalt på generell basis, og hvertfall ikke til barn. I tillegg så er det et godt poeng at barn i størst mulig grad bør få spise noenlunde det samme som skolekamerater og ikke bli tvunget til å skille seg ut når det ikke er nødvendig (som ved allergier). Målet med insulinbehandlingen er først og fremst å etterligne naturen best mulig, slik at man skal være mindre hemmet av sykdommen.

    Liker

  3. Svært enig kritikken til Vegard, spesielt dette med å skille type 1 og type 2. Siste utgaven av den internasjonale boka Pathological basis of diseases av Robbins et al. skriver at de fleste autoimmune sykdommer er har en genetisk disposisjon som senere blir trigget av en ekstern stimulus, og her nevnes spesielt infeksjoner og vevskade. I Chrons sykdom er det interessant funn der ellers harmløse bakterier blir angrepet av immun systemet. Dette pågår til kronisk inflammasjon oppstår med episoder med akutt inflammasjon på grunn av vevskade fra kronisk inflammasjon.

    Liker

  4. Hei Vegard og Andreas

    Det var ikke meningen å antyde at gluten forårsaket diabetes type 1, men at det er en sannsynlig felles livsstilsfaktor bak cøliaki og flere autoimmunsykdommer. Jeg burde selvfølgelig presisert når det gjelder strategien til diabetesforbundet så var det rettet mot T2DM. Det er fikset nå. Poenget var å vise hvordan det å be pasienter med T2DM å spise karbohydratrikt og samtidig ta insulin er en dårligere og mer problematisk strategi enn å bare spise mindre karbohydrater. Selv om pasienter med type 1 diabetes også kan ha nytte av ketogent kosthold, vil jeg ikke anbefale dette som standard behandling hos barn.

    Liker

  5. Hei, og takk for svar!

    Jeg vil egentlig ikke si at det er grunnlag for å tro at det er noe felles utløsende livsstilsfaktor. At det er en sammenheng med å være presisponert for flere autoimmune sykdommer er mer nærliggende, noe som underbygges av det at de som har en autoimmun sykdom også har høyere risiko for andre slike sykdommer.

    Kostrådene til de med T2DM er ikke nødvendigvis å spise masse karbohydrater og så insulin. Insulin brukes ikke før egenproduksjonen er tilstrekkelig lav, så i første omgang baseres rådene rundt å øke insulinsensitiviteten, både ved vektnedgang og medikamentelt.

    Jeg ser egentlig ikke noen gode grunner til at folk med T1DM skal spise ketogent heller, men det får bli en annen diskusjon 🙂

    Liker

  6. Stakkars snegler… Jeg er nok mest redd for sprøytespisser, glasskår o. l. Sånt som ikke fantes i steinalderen! Ellers savner jeg jeller ikke søtsuget, eller å bli fort sulten etter et måltid. Faktisk syns jeg at jeg har for liten apetitt! Et luksusproblem mener nå jeg..

    Liker

  7. Er uenig i kritikken til Vegard og synes dere ser for fragmentert på det. Cøliaki og andre problemer med å fordøye gluten er jo en ubalanse i fordøyelses systemet. Når det er en ubalanse der har kroppen problemer med å ta opp tilstrekkelig næringsstoffer for å bygge opp resten av kroppen og dens systemer. Vev i kroppen regenereres kontinuerlig med ulik hastighet. I løpet av ca.10 år har du «fått» et skjellett. Men med mangel på ulike næringstoff (mineraler, proteiner, vitaminer osv.) vil sykdommer oppstå som autoimmune sykdommer. Mage/tarm ubalanse og systemiske «sykdommer» /næringsmangler går ofte hånd i hånd.

    En som har spist seg frisk

    Liker

  8. Jeg vil ikke kaste meg inn i debatten om hva som kom først av høna eller egget – glutenspøkelset eller de autoimmune lidelsene. Men jeg synes Vegard Lysne går glipp av poenget i artikkelen; nemlig at det egentlig ikke er et PROBLEM å spise f.eks. glutenfritt/naturlig/paleo. Det som oppleves problematisk er vel at det sitter brødskive med brunost fast i den norske folkesjela, og at mennesker som kanskje hadde hatt godt av både mindre stivelse og gluten ikke forstår at det egentlig er en enkel sak 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s