Klatring

Jeg vil skrive en liten sak om klatring, men innser at jeg kanskje burde skrevet om kasting i stedet, eller kanskje i tillegg. For om vi skulle nevnt én ting som kjennetegner oss mennesker som art så kunne vi nevnt vår unikt gode evne til å kaste. Til og med Charles Darwin, da han undersøkte artenes ulike opphav bemerket at mennesker er enestående dyktige til å kaste. Våre nærmeste slektninger, sjimpansene kan ikke kaste en stein med større fart enn rundt 35 km/t, mens mennesker lett kan kaste over 100 km/t. En profesjonell baseballspiller kan kaste opp i 170 km/t. Det at våre forfedre reiste seg på to bein og fikk frigjort sine armer til blant annet å kunne kaste, gjorde at vår arm- og skulderanatomi gradvis endret seg slik at vi gradvis ble flinkere til å kaste. Man antar at kasting av alt fra stein, spyd og atlatl en viktig årsak til menneskers suksess som art, at vi fikk tak i så mye animalsk mat gjennom jakt som tillot oss å utvikle så stor hjerne.

Men til tross for at vi slår sjimpansene ned i støvlene i kasting og de slår oss ned i støvlene i klatring, er vi mennesker fortsatt svært godt laget for å klatre. Det å henge i armene, strekke seg, vri seg og dra seg opp er helt naturlige bevegelser for oss. Mange av oss gjorde det mye som barn, et fåtall av oss har fortsatt til voksen alder. I en tid da det moderne samfunnet ikke stiller særlige krav til våre klatremuskler og vår klatreanatomi, plages vi ofte av smerter som helt eller delvis kommer av et uheldig bevegelsesmønster i nettopp denne delen av kroppen og det å styrke våre klatremuskler kan være et viktig bidrag til forebygging av smerter som stammer fra en svak og stiv overkropp. Også er det gøy da. Man trenger ikke faktisk klatre for å styrke denne muskulaturen. Man kan for eksempel gjøre ulike varianter av kroppshev (pull-up eller chins).

Mennesker og de store apene har en felles stamfar som levde for ikke lenge siden. Vi skilte lag med det som skulle bli gorillaer for litt over 8 millioner år siden og det som skulle bli sjimpanser og bonoboer for rundt 6 millioner år siden. Mennesker (den nakne ape, som Desmond Morris kaller oss) skiller seg fra de andre store apene ved at vi har reist oss opp og går på to bein, en merkelig måte å bevege seg sammenlignet med andre dyr. Den tobeinte gangen har gjort oss til gode utholdenhetsutøvere, løping er naturlig for oss, men vi har blitt mindre flinke til å klatre.

Shoulder-evolution
Hentet fra: http://www.pasttime.org/2013/08/episode-5-throwing-in-human-evolution/

Flere forskere hevder at vi byttet en god evne til å klatre mot en god evne til å kaste. Flere mener også at man kan se en tydelig evolusjonær tilpasning i skulderleddene våre mot å bli flinkere kastere. Sammenlignet med sjimpanser har mennesker bredere skuldre og skulderblader som sitter mer på flaten på ryggen, mens en sjimpanse har skulderbladene mer over på siden. Sjimpanser har også større flate mot hodet til humerus og vi mennesker har en mindre supraspinatus fossa enn de andre store apene. Men disse endringene er små i et større perspektiv. Enda er vi mennesker gode klatrere, om vi bare faktisk gjør klatreøvelser.

Vi har store klatremuskler synlig på siden av kroppen. Den lange og brede muskelen kalt Latissimus dorsi er en av hovedmusklene vi bruker når vi klatrer. Hos et firbeint dyr, som hos hesten bidrar denne musklene til å dra forbeina mot kroppen når dyret løper eller går. Men siden vi ikke går på fire og har hender med motstående tomler er vi perfekt laget for å klatre. Også andre store muskler som biceps brachii, brachialis, pectoralis major, teres major, trapezius det ene hodet til triceps brachii, hjelper oss når vi skal løfte kroppen opp og disse musklene vil også utvikles av klatring. I tillegg vil flere mindre muskler rundt skulder og rygg bli trente om vi driver å henger og drar oss opp i ting. En klatreøvelse som kroppshev er å regne som en grunnøvelse i et treningsprogram hvor man vil oppnå best mulig funksjon i størst mulig del av kroppen på kortest mulig tid.

Er man ikke sterk nok til å dra sin egen kropp om en eneste gang, er ikke det noen grunn til å unngå øvelsen. Man kan for så vidt trene nedtrekksvarianter, men mest sannsynlig vil man få en større strekk av armene om man jobber med kroppsvekt. Man kan bruke strikk, stå på en fitness ball eller noe annet, få en partner til å hjelpe litt på veien opp. Det er mange muligheter.

Når vi ser på hva vi er i stand til å gjøre ser vi hvor naturlig det er for oss å klatre:

Kroppshev er en basisøvelse. Den trener mange muskler samtidig og er derfor en stor øvelse som bør gjøres i starten av en treningsøkt, på samme måte som for eksempel knebøy. Vi blir ofte anbefalt å trene store øvelser som baseres på komplekse og naturlig bevegelser og som dermed gjør oss sterke i en stor og naturlig bevegelse. Alternativet er å trene færre muskler om gangen i mindre øvelser, men dette er en strategi som er best brukt for dem som er på et høyt nivå og trenger fokus på enkeltmuskler eller muskelgrupper for å få ytterligere progresjon.

Man kan jo lure på nytteverdien av å trene kroppshev. Vi har tross alt lite behov for å klatre lenger. Og skal man være helt pragmatisk, så er ikke dette en øvelse man trenger å trene for å takle den moderne hverdagen. Men det er en øvelse vi bør trene fordi det gir oss en helt ny bevegelsesarena. Det gir oss en økt frihet fordi det det å kunne klatre minsker begrensningene miljøet setter rundt oss. Det at omgivelsene våre stiller så lave krav til å kunne klatre er også et viktig argument for å klatre. Dagliglivet vårt er ekstremt preget av aktiviteter som skjer foran kroppen med armene utstrakt og brystmuskler, deltamuskler og tricepsmuskler er mye aktivert. Dette er motsatsene til mange av «klatremusklene» og det er dem som mener at mye ryggvondt, stive skuldre og skulderproblemer kunne vært unngått om vi bare hadde passet på å også trene klatremusklene. Vi er vanligvis mye sterkere i øvelser hvor vi dytter enn øvelser hvor vi drar noe inn mot kroppen og denne ubalansen kan potensielt legge forholdene til rette for både skader og vondter.

Kroppshev er også utrolig morsomt. Den barnlige gleden ved å henge å slenge kommer fort tilbake når styrken er stor nok til at man kan slappe litt av selv om man faktisk henger etter armene. Barn henger i alt mulig hele tiden og jeg har inntrykk av at når det gjelder fysisk aktivitet er forskjellen mellom sjimpansebabyer og menneskebabyer langt mindre enn forskjellen mellom voksne individer (da jeg nylig var å trente i Tufteparken på St. Hanshaugen var det jeg og noen barnehagebarn som hang i stativene der).

Det er synd at vi har sluttet å dra oss opp i ting. Kroppen vår er tydelig laget for det, men det viktigste argumentet er fortsatt at vi, om vi ikke klatrer, går glipp av en fantastisk bevegelseserfaring. Du kan sammenligne det med å ikke kunne svømme og dermed gå glipp av all den fantastiske bevegelseserfaringen man kan få i vann.

Jeg vil også slå et slag for at kroppshev kan være så utrolig mye mer og så mye mer lekent enn å bare heise seg rett opp i en stang på et treningssenter (selv om det også kan være gøy). Kroppshev er også en perfekt øvelse å gjøre utendørs i mange forskjellige «apparater».

Lykke til!

 

 

 

 

9 kommentarer om “Klatring”

  1. Kan du legge ut noen bilder av maten din på insta hvertfall en? er så nysgjerrig på åssen måltidene dine ser ut du som er så klok mann og har skrevet en så flott bok.

    Liker

    1. Takk for tilbudet Inge, det skulle jeg gjerne. Men nå er livet mitt faktisk fullt. Får ikke stappet inn noe mer noe sted og jobber med å kutte ned. Vi får se når jeg får hodet over vannet igjen.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s