Lagt ut av Hyperfagi [overspising] assosiert med utviklingen av fedme, opptrer sammen med en metabolsk tilstand som gir økt lagring av fett i fettvevet, det største energilageret. Dette skiftet i drivstoffordeling mot fettlagring er uavhengig av og opptrer før endringen i matinntak i nesten alle dyremodeller undersøkt. I følge modellen presentert her skjer overspising fordi drivstoff, som ellers ville blitt oksidert til ATP på en målbar måte, blir omdirigert til fettlagre»
Mark Friedman 1995 (1)
«Disse resultatene demonstrerer at restriksjon av karbohydrater fra kosten, ikke det generelle fraværet av energi i seg selv, er ansvarlig for igangsettingen av den metabolske responsen på kortvarig faste.»
Klein og Wolf 1992 (2)
Om man er overvektig og så forsøker å slanke seg ved å spise mindre, så går vanligvis forbrenningen ned. Altså mangelen på mat gjør at kroppen kommer litt i sparemodus og bruker mindre energi i hverdagen. Dette mener mange at er en av årsakene til at man ofte går opp i vekt igjen og til at man ikke går så mye ned i vekt. Det at kroppen begynner å forbrenne mindre energi betyr strengt tatt at den «sulter» litt, eller at den føler den ikke har nok energi til å kunne sløse med den. Dette igjen er et dårlig tegn, for om man er overvektig så har man jo masse energi på kroppen så den burde ikke gå i sparemodus bare fordi den får litt mindre energi fra mat. Den burde sløse. Men det vanlige er likevel at den sparer på energien og det er fordi hva man spiser har mye å si.
 |
| Et resultat av for for mye karbohydrater kombinert med for lavt energiinntak? |
Konsekvensene av lav forbrenning når man går ned i vekt er flere:
– Det vil sannsynligvis føre til et større tap av muskelmasse og at en mindre del av vekttapet er fett, noe man sjelden ønsker. Muskelvev ser ut til å være følsomt for energisvingninger og de foretrekker et energioverskudd når de skal vokse.
– Lav forbrenning vil også gjøre oss sultne, en åpenbar ulempe når man skal ned i vekt.
– Det vil også gjøre oss trøttere og slappere og mindre opplagte, noe som blant annet vil kunne føre til at vi ikke orker å trene og at vi får mindre overskudd i hverdagen.
Mange vil ha det til at proteiner er spesielt mettende, men noen av dataene som støtter denne hypotesen kan tolkes på flere måter. I en stor samlestudie hvor man blant annet så på proteiners effekt på (6) metthetsfølelse var det med studier hvor karbohydratinntaket ble redusert samtidig som prosentvis proteininntak gikk opp. Når deltakerne ble mer mette valgte forskerne i samlestudien å skylde på proteininntaket selv om det er like sannsynlig, om ikke mer sannsynlig, at resultatet var på grunn av et redusert inntak av karbohydrater.
Karbohydratrestriksjon kan med andre ord gi det man kan kalle en metabolsk fordel, fordi det ikke gir en så stor reduksjon av forbrenningen som det en reduksjon i fettinntaket kan gi. Slik sett gir det mening å si at man bør spise fett om man ønsker å forbrenne fett.
«Hvis anabolske metabolske defekter skjer forut for og promoterer overspising, ville tradisjonelle kalorireduserte dietter danne en symptomatisk behandling dømt til å mislykkes på lang sikt for folk flest i et miljø med ubegrenset mattilgang. Slike dietter ville kunne forverre den underliggende metabolske dysfunksjonen ved å videre begrense tilgjengeligheten av drivstoff, redusere energiforbruk og øke sult (bygge opp under sultresponsen under tilstrekkelig ernæring).»
Ludwig & Friedman 2014 (7)
<!–[if supportFields]><![endif]–>
Litteratur
1. Friedman MI. Control of energy intake by energy metabolism. AmJClinNutr. 1995;62(5 Suppl):1096S-100S.
2. Klein S, Wolfe RR. Carbohydrate restriction regulates the adaptive response to fasting. The American journal of physiology. 1992;262(5 Pt 1):E631-6.
3. Ebbeling CB, Swain JF, Feldman HA, Wong WW, Hachey DL, Garcia-Lago E, et al. Effects of dietary composition on energy expenditure during weight-loss maintenance. Jama. 2012;307(24):2627-34.
4. Pereira MA, Swain J, Goldfine AB, Rifai N, Ludwig DS. Effects of a low-glycemic load diet on resting energy expenditure and heart disease risk factors during weight loss. Jama. 2004;292(20):2482-90.
5. Kennedy AR, Pissios P, Otu H, Xue B, Asakura K, Furukawa N, et al. A high-fat, ketogenic diet induces a unique metabolic state in mice. AmJPhysiol EndocrinolMetab. 2007;292(6):E1724-E39.
6. Halton TL, Hu FB. The effects of high protein diets on thermogenesis, satiety and weight loss: a critical review. JAmCollNutr. 2004;23(5):373-85.
7. Ludwig DS, Friedman MI. Increasing Adiposity: Consequence or Cause of Overeating? Jama. 2014.
Pål Jåbekk 
hei – det er vel på sin plass å utfordre deg til hvorfor du ikke skriver om ulemper med lavkarbo?
LikerLiker
Hvilke ulemper skulle så det være? Vil du han skal skrive om at redusert salg av boller og brus forårsaker intektssvikt hos produsenter? At salget av kvisekrem og kreftmedisin går ned? Få høre nå, skriv noe vettugt.
LikerLiker
Hei Alexander. Det er nok ikke egentlig på sin plass å spørre om det, i hvert fall ikke med en tilsynelatende polemisk formulering. Du kunne spurt om jeg noen gang har skrevet om ulemper, for det har jeg. For eksempel når jeg har beskrevet situasjoner hvor det er uhensiktsmessig å spise lite karbohydraer, overgangssymptomer eller dårlige måter å spise lavkarbo på.
LikerLiker
Dette er kanskje litt utenfor temaet, men jeg har tenkt litt på det med fettandelen jeg spiser i forhold til et steinalderperspektiv. Jeg mener at jeg spiser som en steinalderkonge. Jeg velger meg ut de feteste kjøttstykkene og den feteste fisken. Dette må da være en luksus som de fleste steinaldermennesker kunne se langt etter? Tilgangen på mager fisk, skjellmat, og tildels kjøtt må ha vært stor.
Steinar
LikerLiker
Hei, lurer på om du har sett den britiske dokumentaren som ble vist på nrk der de undersøkte effekten av et høykarbokosthold vs et høyfettkosthold på et tvillingpar? Personen som spiste høyfett fikk overraskende nok redusert insulinfølsomhet og lå innenfor kategorien pre-diabetisk i slutten av eksperimentet. Har du noen meninger om dette?
LikerLiker
Hei Caroline. Jeg så aldri dokumentaren, men fikk med meg debatten rundt den. Nå kan man i utganskpunktet ikke mene så mye om et forsøk med bare to personer. Alle resultatene kan være helt tilfeldige. Men om vi antar at de er representative, så er det likevel ikke noe rart at man får redusert insulinfølsomhet når man spiser mye fett og lite karbohydrater. Det er en helt naturlig tilpassning for å sørge for at vi får nok energi til de vevene som trenger det. Dette er ikke et sykdomstegn, men en helt naturlig del av matabolismens kontinuerlige tilpasninger.
LikerLiker
Hvis det er en naturlig tilpasning å få redusert insulinfølsomhet etter overgang til høyfett- kosthold, hva tenker du skjer hvis man igjen begynner å spise karbohydrater? Vil man forbrenne karbohydrater enda dårligere enn tidligere? S.
LikerLiker
Hei S. Kroppen tilpasser seg veldig fort et høyere karbohydratinntak og den kostinduserte insulinresistensen forsvinner fort. Man har alltid en god evne til å forbrenne karbohydrater, det er evnen til å forbrenne fett som kan bli dårlig og tar tid å endre på.
LikerLiker