Kinastudien ad nauseam

For de som jobber med eller er interessert i ernæring, er Kinastudien i det minste en studie man har hørt om, og for mange er det en studie som i stor grad påvirker ens konklusjoner og argumenter, dessverre.

Kinastudien (The China Study) er et enormt vitenskapelig prosjekt skapt og gjennomført av T.Colin Campbell sammen med hans sønn og først og fremst publisert i bokform. Campbell er forkjemper av plantebasert kost og ikke spesielt glad animalsk mat, som han mener er en viktig årsak til vår uhelse.

Jeg vil ikke skrive en lang post om Kinastudien for den er tross alt ikke så relevant. Jeg vil i stedet komme med noen bemerkninger om den vitenskapelige diskusjonen rundt den. Denne posten handler egentlig om noe mye større og viktigere enn Kinastudien. Den handler om integritet, og makten man har som fagperson, om forholdet vi har til kunnskap, om hvor godtroende vi kan være og om misbruk av vitenskapelige data.

Siden jeg anbefaler det kostholdet jeg gjør, blir jeg ofte møtt med det argumentet som tilsynelatende trumfer alt jeg sier: «Men hva med Kinastudien?» Jeg synes det er vanskelig å svare høflig på dette, for jo oftere jeg får spørsmålet, jo nærmere er jeg å svare at den kan man kan stappe et sted der solen ikke skinner. Heldigvis har jeg fortsatt litt selvkontroll igjen. Vi får se hvor lenge den varer. Her forteller Chris Kresser om sin lignende erfaring.

Jeg tror Kinastudien må være den studien av alle studier noen gang publisert, som vekker mest følelser hos folk. Noen går fullstendig av skaftet og når den kritiseres, antakeligvis fordi kritikken rokker ved overbevisninger som hos noen kan grense til det religiøse. Det opprinnelige blogginnlegget til Denise Minger (se under) har for eksempel godt over 1000 kommentarer.

Jeg har blitt forferdet over å oppdage at norske studenter innen ernæringsfag får presentert Kinastudien som om det var et godt stykke vitenskapelig arbeid, uten at de blir vist all kritikken studien har fått. For studien, og ikke minst slutningene T. Colin Campbell har trukket fra den, har fått massiv kritikk og blitt møtt med enorme mengder gode argumenter og data som slår i hjel mange av Campbells konklusjoner.

Å henvise til Kinastudien for å støtte argumentene Campbell la frem, er rett og slett skammelig ufaglig. For om man vil bruke Campbells argumenter og Campbells konklusjoner i sin argumentasjon, må man først svare på all kritikken og motbevise den. Gjør man ikke det er det kritikken og motargumentene som må ansees som riktige. Kun om du kan motbevise kritikken, kan du bruke Campbells konklusjoner. Det er rett og slett sånn en vitenskapelig diskusjon må utspille seg. Det er det siste innlegget eller de sist ubesvarte påstandene som står og som er gjeldene til enhver tid. I hvert fall når kritikken har vært så enorm og grundig som den mot Kinastudien.

Om du har lest Kinastudien eller lært om den og brukt den for å støtte dine argumenter, så må du derfor lese all kritikken under og eventuell annen god kritikk andre steder. Det er ikke et valg, det er ditt ansvar om du vil bruke studien i argumentasjon.

Linkene det vises til under (inkludert linkene de viser til med evt oppdaterte svar og tilsvar) er et minimum av det man må lese om man vil bruke Kinastudien til å støtte argumenter om skadeeffekten av animalsk mat, proteiner eller flere av de andre påstandene til Campbell.

Kort oppsummert om mye av kritikken hos Chris Kresser

Chris Masterjohns korte kritikk.

Denise Mingers opprinnelige kritikk med linker til svar og oppdatert informasjon

Ned Kock sine poster om statistikken. Start med denne.

Debatten mellom Loren Cordain og Colin Campbell hvor Campbell tilsynelatende nekter å bruke referanser for å støtte argumentene sine.

God lesning!

12 kommentarer om “Kinastudien ad nauseam”

  1. Selve dataen i «The China–Cornell–Oxford Project» forteller en helt annen historie enn Campbells bok om prosjektet, nydelig fremført av Minger i innlegget du lenker til. Et noe tragikomisk eksempel av Campbell som forsker og fagperson, er måten han presenterer synspunktet sitt i en debatt mot Eric Westman: Ved bruk av barnebokfonten, Comic Sans: http://www.youtube.com/watch?v=mJYlXmfb08M

    Av nysgjerrighet gjennomførte jeg hans «sertifisering» i plantebasert ernæring via Cornell University, hans trofaste arbeidsgiver, og det var omtrent like seriøst som overnevnte Comic Sans-presentasjon. Jeg bet meg særlig merke i hvordan han formulerer seg på en slik måte (både i nevnte kurs og bok) at det blir naturlig for leseren å tilskrive funnene han gjorde på kasein og kreft til å gjelde alle animalske proteiner. Det ble for mye politikk og suggesjon, og altfor lite vitenskap.

    Filmen «Forks Over Knives» fungerer nærmest som et gateway drug til kinastudien og en falsk overbevisning om at proteiner og fett fra dyr er roten til alt ondt. Verden vil bedras og det vet enkelte å utnytte til det fulle.

    – Karsten

    Liker

  2. Takk for innspill Karsten. Både Minger og Cordain skriver at de respekterer Campbell som fagperson til tross for at de mener han lurer folk med Kinastudien. Jeg synes personlig dette er en rar holdning og har ingen respekt for han som fagperson. Synes også han oppfører seg helt forkastelig i debatten med Westman.

    Liker

  3. Minger og Cordain er kanskje litt farget av typisk amerikansk politisk korrekthet. Man kan nesten ikke unngå å la seg fascinere av, og synes litt synd på, en mann hvis livsverk resulterer i over 8000 statistisk signifikante korrelasjoner (Diet, Life-Style and Mortality in China) som ikke beviser noen ting.

    Eades kaller Kinastudien for «anti animal protein jihad» og har åpenbart ikke samme behov for høflighet som Minger og Cordain. Minger er tross alt «ufaglært» med sin engelskutdanning, og Cordain er i en professorstilling, så begge har sine grunner til å ikke angripe Campbell offentlig.

    Det hadde vært spennende å høre dine tanker om kongen av stivelse, Dr. McDougall.

    – Karsten

    Liker

  4. Ja, jeg har foståelse for deres politiske korrekthet. Likevel synes jeg vi har litt å lære av Amerikanske forskeres ofte mer polemiske holdninger. I Norge blir man fryktelig fort fornærmet og så mye at jeg synes det er til hinder for den gode diskusjonen. Mine tanker om McDougall er av samme typen som mine tanker om råveganere.

    Likt av 1 person

  5. «Jeg har blitt forferdet over å oppdage at norske studenter innen ernæringsfag får presentert Kinastudien som om det var et godt stykke vitenskapelig arbeid, uten at de blir vist all kritikken studien har fått.»

    Hvilke studieretninger er det som gjør dette? Gjennom mine 5 år som ernæringsstudent ble ikke Kinastudien trukket frem en eneste gang. Ikke engang nevnt med et ord. Så jeg ble litt nysgjerrig på hvilke studiesteder som gjør dette.

    Liker

  6. Ergo er det inntil videre bare en løs påstand som kan være enten sann eller oppdiktet.

    Kjenner en del folk som har studert ernæring andre steder, som heller ikke kunne huske at denne noen gang ble nevnt i undervisningen, så i såfall kan vi også utelukke en hel del andre studiesteder.

    Liker

  7. For å bygge på videre, så er det jo kontakt mellom de forskjellige ernærings-fagene i Norge. Har personlig jevnlig snakket med personer som er ifra Atlantis, UiO, UiB og meg selv fra Bjørknes og nå her på HiOA. Ingen av disse kjenner seg igjen i den fremleggingen slik du hevder det, Pål. Er derfor også selv nysgjerrig for hvor denne påstanden har fått rot ifra.

    Vi fikk denne presentert i full papirutgave og diskuterte svakheter rundt china-study satt opp mot vesten, dette var under epidemiologi.

    Likt av 1 person

  8. Hei Daniel. Som jeg sa vil jeg ikke skrive det her. Da ville det vært lett å finne ut hviklen foreleser det er snakk om og det var ikke et mål å henge ut denne personen, men å sette fokus på problemet. Husk at det også kan ha skjedd før din tid ved de ulike institusjonene. Det eneste jeg kan tilby er mitt ord så er det opp til deg hvilken verdi du gir det.

    Liker

  9. Så det du egentlig mener å si i blogginnlegget er at du har hørt om en foreleser som har sagt dette til noen ernæringsstudenter. Sånn som du skriver det så fremstår det nemlig som om dette er noe norske ernæringsstudenter lærer på studiet, og det har ingen rot i virkeligheten, selv om selvfølgelig enkelte forelesere fort kan nevne dette om de selv har en slik oppfatning. Jeg har hatt undervisning med folk som mener melk er dritfarlig, uten å nevne at melk kommer kjempepositivt ut i litteraturen. Jeg har også hatt forelesere som er tilhengere av lavkarbo og kritiske til myndighetenes råd. Alle forelesere farges av sine egne oppfatninger, men det at X har sagt Y er ikke ensbetydende med at dette har noe med pensum å gjøre.

    Om dette er snakk om noe en enkelt foreleser skal ha sagt så er det kanskje ikke et problem som er verdt å sette fokus på?

    Likt av 1 person

  10. Kom over det her innlegget gjennom nåken google søk og det e jo direkte flaut å lesa innlegget ditt. Du prøve hardt å framstå som ein ekspert, med du lar følelsane dine florera i nesten kvart eit avsnitt her alikavel, sjølv om du ska selga vitenskap for alt det e verdt. Hehe. På tide å ta i bruk vitenskapen og bruka den positivt mr. Bekk. Viss du virkelig ikkje fi ne nåke positivt i Kina studien, har du faktisk eit følelsemessig problem, for det går faktisk ikkje an å nekta for aøt Campbell skrive der, sjølv ikkje med linkane te kritikk du legg ved. At han tar feil på nokre område e normalt, men finn ikkje nåken bevis for at melk kun e sunt for eks.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s