Tilsynelatende. Tilsynelatende, og tilsvarende synonymer, må brukes mye når man snakker om overvekt. Tilsynelatende er det viktigste å ikke spise for mye. Men bare tilsynelatende, og ikke egentlig. Som beskrevet i forrige post blir selv fattige mennesker, med liten tilgang til mat overvektige. Det er ingen tvil om at hva vi spiser påvirker hvor mye vi ender opp med å spise og hvor mye av energien som lagres.
Hastigheten på overvektsøkningen som har skjedd over hele verden, fra siste halvdel av 1900-tallet, har ført til at den blir betraktet som en epidemi. Det at det hele har skjedd så fort og i en så stor del av verden, betyr at genetiske endringer kan utelukkes. Det må være livsstilsfaktorer som har skylden.
Et hint om hvilken mekanisme som står bak den voldsomme økningen i overvekt kan man få gjennom å se på hvilke andre sykdommer som også øker i utbredelse.
Økningen i overvekt har blant annet skjedd parallelt med en økning i forekomsten av hjerte- og karsykdom og diabetes. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og overvekt opptrer så konsekvent sammen med diabetes og en tilstand kalt insulinresistens, at de har fått fellesbetegnelsen metabolsk syndrom. Syndromet het tidligere ganske enkelt ”Insulin resistance syndrome”. En slik samling av felles risikofaktorer som opptrer så konsekvent sammen, tyder på en felles underliggende årsak. Det metabolske syndrom kjennetegnes av overvekt, aterogen dyslipidemi (dårlig fettstoffsammensetning i blodet), hyperglykemi (høyt blodsukker) og hypertensjon (høy blodtrykk).
Metabolsk syndrom er en livsstilssykdom – det er bare livsstil som har skylden. Det er hjerte-og karsykdom og diabetes og alt annet som kan gå galt på en gang. Men om du vil ha det er valgfritt. Det kan nemlig behandles med noen få og små endring er i kostholdet. Ingen lege nødvendig.
 |
| Jeff Volek |
Jeff S. Volek og Richard D. Feinman så i 2005 at de faktorene som ble forbedret i studier av karbohydratrestriksjon var de samme som definerer det metabolske syndrom. Bytter man ut karbohydrater med fett og proteiner går blodsukker og blodtrykk ned. Blodfettstoffer normaliserer seg og man går ned i vekt. Faktisk kunne metabolsk syndrom like gjerne vært definert ut ifra responsen på karbohydratrestriksjon [1,2]. I 2009 viste Volek og medarbeidere at karbohydratredusert kost har større positiv effekt enn fettredusert kost ved det metabolske syndrom [2]. Et like viktig funn kom i 2006, da Feinman og Volek viste hvordan karbohydratrestriksjon forbedrer en aterogen lipidprofil selv uten vekttap og selv med et høyt inntak av mettet fett. Til motsetning krever fettredusert kost vekttap for å vise tilsvarende gode resultater [3] på lipidsammensetningen i blod.
 |
| Richard D. Feinman |
Funnene over viser at om man har fått diagnostisert metabolsk syndrom kan man endre litt på kosten til å inneholde mindre karbohydrater. Man kan fortsatt spise så mye man vil og vil likevel forbedre alle risikofaktorer selv uten et vekttap (det er likevel vanskelig å ikke gå ned i vekt om man reduserer karbohydratinntaket, ettersom det er karbohydratene som er ansvarlig for fettlagring). Om du derimot ikke kan leve uten brød, må du sulte deg (en strategi som kun virker midlertidig) og/eller knaske piller om du vil bli kvitt metabolsk syndrom.
Kilder
1. Volek JS, Feinman RD: Carbohydrate restriction improves the features of metabolic syndrome. Metabolic syndrome may be defined by the response to carbohydrate restriction. Nutr Metab (Lond) 2005, 2: 31.
2. Volek JS, Phinney SD, Forsythe CE, Quann EE, Wood RJ, Puglisi MJ, Kraemer WJ, Bibus DM, Fernandez ML, Feinman RD: Carbohydrate restriction has a more favorable impact on the metabolic syndrome than a low fat diet. Lipids 2009, 44: 297-309.
3. Feinman RD, Volek JS: Low carbohydrate diets improve atherogenic dyslipidemia even in the absence of weight loss. Nutr Metab (Lond) 2006, 3: 24.
