Angående konflikter og sannheter

Lagt ut av

Om sannheter 
Hvis du er interessert i helse og vil vite hvem som har rett og hvem som tar feil med henhold til helse, må du forstå det følgende.

Noen ting i verden er svart/hvitt, rett og galt. Noen ting er fullstendig uten nyanser. Når én ting er rett, er alt annet galt. Det finnes sannheter og du må være åpen for dette. Kun trangsynte mennesker mener at alle saker har flere sider og nyanser. Disse menneskene er trangsynte fordi de har utelukket muligheten for at enkelte ting er unyansert. Dette er et problem. Det er nemlig denne trangsyntheten som har fostret ideen om den gylne middelvei. Den gylne middelvei er et av de største hinder i vår søken etter sannheter.

La oss holde oss innen ernæringsvitenskapen. Innen dette feltet er det ekstremt med uenighet. Når disse uenighetene eksisterer hos fagfolk og blir forsterket av pressen svarer vi folket, overveldet av forvirring, med å søke etter en gylden middelvei. Mindre fett, mindre sukker, mindre salt, mindre proteiner; litt av alt. Nøkkelhull. Det er ingenting merkelig med denne responsen. De færreste av oss er eksperter og de færreste av oss har tid og mulighet til å fordype oss i faglige uenigheter for å finne et godt svar selv. Men…

…hvis du er interessert i optimal helse er den gyldne middelvei en blindvei. Den er ingen dyd, men et tegn på at man har gitt opp. Ingenting i vitenskapen tyder på at dette er en god generell leveregel, og om du benytter regelen for å avgjøre hvilken mat du skal spise, vil du med all sannsynlighet ende opp med å få i deg for mye av ting du burde innta mindre av og for lite av ting du burde innta mer av.

De som sier at de tror på den gyldne middelvei, har gjennom å bruke ordet ”tro” vraket alle de verktøy som kan hjelpe oss med å finne sannheten og dermed mistet muligheten til å finne den. Tro har ingenting med virkeligheten å gjøre. Hvis du velger å tró på en fagperson fremfor en annen, har du allerede tapt. Ser du derimot, på grunnlag av et logisk resonnement, at det er større sjanse for at en har rett fremfor en annen, har du valg riktig. Du kan fortsatt ha tatt feil, men du har brukt riktig metode og du har i hvert fall ikke gitt opp. Å tro er å gi opp.

Dessverre er det slik i dag at kostrådene myndigheter verden over anbefaler, er nettopp en versjon av den gyldne middelvei. Det betyr at om du har et elendig kosthold, kan du få bedre helse om du følger rådene, men du vil aldri få optimal helse. For å få det, må vi tenke oss om.

Om konflikter 
Jeg vil vite hva som er rett og hva som er galt. Jeg vil finne sannheten og for å finne den bruker jeg vitenskap. Vitenskapen med dens velutviklede metoder og lange erfaring er dog ikke så effektivt som jeg gjerne skulle sett at den var. Det tar tid å finne informasjon, sortere den og tolke den i lys av all annen innsamlet informasjon.

Veldig mange mennesker er forvirret om hva som er gode kostholdsråd. Årsaken er at vi blir utsatt for store mengder informasjon og mye feilinformasjon, og fordi det ser ut som til og med ekspertene er uenige om hva vi skal spise.

Men ekspertene er ikke uenige. Om du ser en paneldebatt på TV med ulike ”eksperter” som tilsynelatende virker fullstendig uenige, kan du huske det følgende. Enten tar de alle feil, noe som betyr at ingen av dem egentlig kan regnes som eksperter, eller så har én rett (og kan dermed regnes som en ekspert) og de andre tar feil. Det er vår jobb å finne ut hvem som har rett.

Når fagpersoner er uenige, er selve konflikten eller uenigheten sjelden vitenskapelig. Vitenskapelige data åpner ikke i særlig grad for uenighet. Når en uenighet likevel eksisterer er det et sikkert tegn på enten manglende kunnskap hos en av partene, eller en underliggende ikke-vitenskapelig agenda.

Man kan nemlig ikke være mer uenig enn det bevisene tillater. Vitenskapelige data kan være usikre, men de er i seg selv helt objektive. Subjektive blir dataene først når noen tolker dem. Informasjon blir tolket av mennesker med varierende grad av kunnskap og varierende evne til logisk og rasjonell tenkning.

Så, når fagpersoner (som ofte blir titulert vitenskapsfolk, men som ofte ikke er det) er uenige om grunnleggende ting, kan jeg forsikre deg om at i de aller fleste tilfeller tar én av partene feil mens den andre har rett. Det skjer som sagt også at begge partene tar feil, men husk bare at det ikke er noe vitenskapelig med uenigheten og uenigheten må ikke svekke tronen på vitenskapen som verktøy. Noen ting vet vi med sikkerhet og det vi ikke vet kan deles inn i varierende grad av sannsynlighet. Husk at når noe er rett, er all annen motstridende informasjon feil. Det høres banalt ut, men det er lett å begynne å tvile, selv på sannheter, og spesielt om en usannhet blir gjentatte mange nok ganger, i verste fall av personer man stoler på.

Christian Drevon hevder at naturlig mettet fett er helseskadelig i mengder Dag Viljen Poleszynski sier er ufarlig. Det er mulig at de begge tar feil, men ikke at de begge har rett.

2 kommentarer

  1. Hei Pål!
    Synes dette var en meget god og interessent artikkel. kan du si noe om hvordan det vil være å trene med lavkarbo kosthold?
    'Jeg har «kurert» min psoriasis og mage problemer med denne type kost. selv er jeg 175cm og 75kg før jeg startet, nå er jeg stabilt på 71kg. jeg trener mye og skal sykle 3 lange ritt i år, bl.a styrkeprøven fra tr.heim-oslo! tror du jeg klarer å sykle 19timer i strekk på et lavkarbokosthold?eller er jeg avhengig av karbohydrater?håper du kan gi meg et svar!

    Liker

  2. Hei Åggi

    Godt å høre om din forbedrede helse.
    Det er fullt mulig å sykle Trondheim-Oslo på et lavkarbokosthold. Det er da viktig at det også er et høyfettkosthold. Med for lite fett går det dårlig.

    Jeg har skrevet noe om dette her:http://ramblingsofacarnivore.blogspot.com/2010/09/high-fat-diets-and-endurance-exercise.html

    Hvorvidt du har behov for å innta ekstra karbohydrater (sukkerdrikk) i tilegg til maten du spiser underveis, kommer i stor grad an på din fysiologi. Det beste er nok om du holder deg til et kosthold med mye fett opp mot styrkeprøven, men uten å være i kostindusert ketose. Dessuten kan det være gunstig å øke karbohydratinntaket dagen før og under løpet, men fra lavglykemiske kilder. Hvis du leter litt rundt på nettet kan du lese om strategiene til f.eks. Bjørn Ferry og Jonas Colting.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s