NMBU leder an

Onsdag 3. juni arrangerte Universitetet på Ås en spennende og fremadtenkende konferanse med fokus på sukker, stivelse og fett. I forkant av konferansen spurte de:

Hva er årsaken til fedme: Fett eller karbohydrater?

Spørsmålet er formulert som en dikotomi med en snert av forståelig polemikk. Svaret er nok dessverre ikke bare en av delene, men det er likevel ikke noen grunn til å anta at den ene ikke er langt viktigere enn den andre i utviklingen av fedme og dermed er det relevant å spørre hvor vi skal legge størst fokus.

Det ble holdt 5 foredrag og en paneldebatt. Henriette Øien fra Helsedirektoratet startet med en kort oppsummering av deres råd i et foredrag kaldt «The dietary recommendations on fat, protein and carbohydrate intake».

Øien sa at det er en internasjonal trend for å løsne på fettanbefalingene og tillate et stadig høyere inntak, men hun la fortsatt betydelig vekt på at mettet fett må erstattes med umettet fett i stor grad. Når det gjelder karbohydrater fokuserte hun på at de viktigste anbefalingene går på kvalitet, det vil si grove produkter og mindre sukker, fremfor absolutt mengde. Hun trakk også frem reduksjon i saltkonsum som en av de mest kostnadseffektive strategiene for sykdomsreduksjon.

Fra Øyens forerag
Øyen sa at det var et mål at befolkningen skulle innta minimum en halv kilo om dagen med frukt, bær og grønnsaker fordi dette ville reduserer blant annet metabolsk syndrom. Dette er en mildt sagt interessant strategi for en sykdom hvor 4 av 5 risikofaktorer blir forbedret av karbohydratreduksjon alene (1) og den siste som er sentral fedme blir selvfølgelig også bedret av karbohydratrestriksjon.

En av risikofaktorene som utgjør det metabolske syndromet er høye triglyserider. Høye triglyserider var et viktig fokus under konferansen. Denne markøren er en veldig god indikator på at noe er galt og henger tett sammen med karbohydratinntak. Triglyserider er etter min mening den viktigst kolesterolrelaterte faktoren å se på når man tester disse tingene. Her er en liten gjennomgang.

Øyen viste til tall om utviklingen i det norske kostholdet, men de er dessverre i stor grad basert på Norkostundersøkelsen hvor svarprosenten i den siste undersøkelsen var på rundt ca. 35 prosent og tallene er slik sett så dårlige og usikre at man ikke kan si noe sikkert.

Professor ved NMBU, Birger Svihus, holdt foredrag (De novo lipogenesis in the liver: “old” biochemistry revisited!) om de novo lipogenese, det vil si (ny)dannelsen av fett fra karbohydrater.

Svihus
Svihus sa rett ut at karbohydratreduskjon er det eneste riktige for type 2 diabetikere. Det er tross alt høyt blodsukker som gjør dem syke og reduksjon i karbohydrater gir reduksjon i blodsukker. 
De novo lipogense spiller en viktig rolle i både vår normale fysiologi og i livsstilssykdommer. Ekstra karbohydrater blir tross alt til fett og dette er en prosess som kan bli overbelastet. 
Svihus dro frem en kolibiriart som et eksempel på den evolusjonære viktigheten og effektiviteten til de novo lipogense. Den må krysse Mexicogolfen på fettreserver den har laget utelukkende av sukker i kosten.

Han dro også frem en del tidligere studier som skapte en tro på at de novo lipogense ikke var stor nok til å skape særlig fettlagring og eldre artikler som påstå at det ikke var mulig å overspise på karbohydrater fordi man ble mett av dem. Alt dette er selvfølgelig feil, noe Svihus også viste, men mye av tankegodset fra denne tiden lever igjen som kroniske bremser på fremmadtenkning.

Den anerkjente danske forskeren Arne Astrup er en av dem som tidligere nedtonet viktigheten av de novo lipogense og fremmet et kosthold med mye karbohydrater og lite fett. Astrup har siden gjort en slags helomvending i sitt syn på dette.

Svihus mener de norske kostholdsanbefalinger må endres og at det fortsatt henger igjen tanker om at karbohydrater ikke fører til fettlagring og er mettende.

En annen professor ved NMBU, Anna Haug, holdt foredrag om hvordan etablerte sannheter om fett og mettet fett I kosten er vanskelig å rokke ved (Established “truths” are hard to challenge).

Hun er gammel nok til å husker hvordan professor Nicolaysen fra Nicolaysen komitéen gjorde narr av John Yudkin som mente sukker gav hjerte- og karsykdom.

Helsedirektoratet advarer mot for lavt fettinntak, men Haug husker hvordan studentene deres, da man anbefalte et inntak under 30E% ofte lå under 25 og også 20 prosent fett når de som en del av utdanningen gjorde kostholdsregistrering. Nå (etter Fedon som hun sa) er dette sjeldnere og myndighetene påpeker også i sine råd at det ikke er sunt å spise for lite fett.

Haug påpekte at selv om gjennomsnittlig levealder i Norge er 82 år er det som kalles «healthy life expectancy» bare 71 år. Noe som betyr at vi stort sett er syke det siste tiåret vi lever.

Hun trakk også frem flere negative effekter av høyt karbohydratinntak som f.eks. danning av methylglyoxal som et product av glykolyse, som reagerer med DNA og er mutagent. Hun kom inn på hvordan høyt inntak av omega 6 kan danne mutagene aldehyder. Og hun trekker frem at mettet og enumettet fett står igjen som ikke-skadelige ikke-mutagene næringskilder.

Hjerte- og karsykdom har gått ned mye siden 70-tallet i Norge. Ofte blir det sagt at det er på grunn av redusert inntak av mettet fett, men som Haug viste er det mye mer enn inntaket av mettet fett som har endret seg siden da og inntaket av mettet fett er faktisk noe av det som har endret seg minst. Vi røyker også mindre, spiser mer frukt og grønt, det er mye mindre bly i luften på grunn av mindre bly i bensinen og vi spiser mye mindre transfett. Nedgangen i mettet fett siden midten av 70-tallet er noen og tyve prosent mens nedgangen i transfett er ca. 500 prosent.

Haug sier at det ikke er noen grunn til å være redd for mettet fett, ogg viste til en rekke studier som underbygger denne påstanden. Hun mener vi får i oss for mye omega 6 og for lite omega 3. En måte å endre på dette er å endre fettsyresammensetningen i dyrekjøtt, f.eks. på kylling med å endre på foret. Anna gav kyllinger mer rapsolje og linfrøolje til fordel for soya, og bedret dermed fettsyresammensetningen betraktelig. Videre gav hun kyllingen som mat til studenter som fikk mer positiv fettsyreprofil med kylling som hadde fått rapsolje fremfor soyaolje.

Hennes oppfordring til Helsedirektoratet var å ikke tenke så mye på mettet fett, og fokusere mer på flerumettet fett og typen flerumettet fett og å jobbe med fôrindustrien og landbruk for å få god fettsyreprofil i kjøttet og å jobbe med å reduser sukkerinntaket.

Den store stjernen på Ås var epidemiologien Dr. Imamura fra Cambridge School of Clinical Medicine. Han snakket om den mettede fettsyren palmitinsyre i foredraget «Palmitic acid – Epidemiologist’s views on its sources and effects.»

Han viste til forskning som viser sammenheng mellom mengde av denne fettsyren i blodet og sykdom, men påpekte at det er ingen sammenheng mellom mengden av denne fettsyren i mat og mengden i blod. Han sa også at mediene ofte ikke skjønner dette og skriver at mettet fett i kosten er dårlig når studier kommer ut som kun viser sammenheng mellom sykdom og nivået i blodet.

Imamura mente på grunnlag av de epidemiologiske data at man bør spise mer flerumettet fett og at vi ikke må erstatte mettet fett med karbohydrater, men heller mettet fett med flerumettet fett. Selv om han sa at det ikke er mettet fett som er problemet, siden mettet fett ikke øker mettet fett i blodet, ville han likevel ikke frikjenne det helt.

Sistemann til å prate på Ås var Professor ved NTNU Bård Kulseng, som snakket om ikke-alkoholisk fettlever (Obesity and non-alcoholic fatty liver: risk factors and potential dietary treatment options).

Fettlever er faktisk en ganske vanlig sykdom for tiden og ser ut til å komme fra høyt inntak av sukker og karbohydrater som øker de novo lipogense og til slutt ødelegger leveren.

Kulseng fokuserte på sukker og alkohol og forskjellen på høyt sukkerinntak med god og dårlig insulinfølsomhet. Ikke alkoholisk fettlever (NAFLD) er en manifestasjon av insulinresistens og viser dermed linken mellom insulinmetabolisme og diabetes og hjerte- og karsykdom.

Foredraget til Kulseng var kun en svært lett innføring i problemet, som bar preg av at han ikke hadde gravd særlig dypt i problemstillingen og sett hvor tydelige konklusjoner om man man kan tekke. Han konkluderte med at man må reduserer blodsukkernivået, men går ikke lenger enn til å anbefale å reduserer den glykemiske indeksen og sier ingenting om den selvfølgelige løsningen, som er å spise mindre karbohydrater totalt sett. I en en svært skuffende vending av Kulseng hevdet han at fett også måtte unngås ved NAFLD fordi det var så energitett.

Alt i alt var det en spennende dag på Ås og det er visst dit vi må se for ekte vitenskapelig tenkning rundt humanernæring nå til dags. Her tør man å utfordre gamle dogmer og man har et fagmiljø som tillater (noe som er uhyre viktig) at man gjør nettopp dette. 

1. Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A, Draznin B, Feinman RD, Fine EJ, et al. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. NutrMetab (Lond). 2008;5:9.

10 kommentarer om “NMBU leder an”

  1. Interessant program, der skulle jeg vært!

    En ting angående NORKOST og det du skriver om lav svarprosent. I så store undersøkelser så vil ikke en svarprosent på 35% gjøre tallene usikre. Hovedregelen er at jo større undersøkelse, jo lavere svarprosent trenger man for å få en akseptabel feilmargin. Mer om spørreundersøkelser og svarprosent her:
    http://www.xn--sprreunderskelser-10bj.no/index.asp?valg=Svarprosent-palitelighet

    Liker

  2. Tallene er ikke usikre Vegard. Vi vet hva 35% av utvalget sier de gjør. Vi vet ikke noe om resten av utvalget. En svarprosent på 35% i et hvilket som helst utvalg (land, kommune, by el.l.) vil være så lavt at det er umulig å generaliserer med noen fornuftig sikkerhet som er bedre enn gjetning til dette utvalget. Ja det gjøres dessverre likevel, og det er et problem (kanskje derfor man ikke ville oppgi svarprosenten i siste NORKOST-rapporten).

    Det er en eventuell generalisering som skaper usikkerhet og derfor vi har alle verktøyene med mål på variasjon, power, signifikans osv.

    Men dette er bare statistikkverktøy som simulerer en ukunnskap. Faktum er et vi har en dokumentasjon av hva 35% av et utvalg oppgir at de gjør. Det er alt vi har. At mange velger å generalisere ut ifra slike svarprosenter, betyr ikke at det er smart å gjøre det.

    Liker

  3. Les gjennom det som står i den linken i min første kommentar, der forklares sammenhengen mellom svarprosent og usikkerhet i estimatene på en lettfattelig måte.

    Poenget er nettopp at man i stor grad KAN generalisere ut fra disse tallene dersom utvalget som er spurt er representativt. Med mindre det er grunn til å anta at det er vesentlig forskjell på de som svarer og de som ikke svarer, og det ser jeg ikke at skulle være tilfelle i disse repeterte kostundersøkelsene som ligger til grunn for rapporten utviklingen i norsk kosthold. Du gir inntrykk av at svarprosenten gjør disse estimatene ubrukelige, det er feil.

    At det er svakheter som gjør estimering av kosthold unøyaktig vet alle, og det understrekes også i disse rapportene. Men svarprosenten er ikke problematisk.

    Liker

  4. Stikkordene her er «dersom» og «anta»

    Jeg har ingen grunn til å lese gjennom linken en gang til. Jeg forsto det godt første gangen og argumentet mitt står fortsatt: Når 35% av et utvalg svarer, vet vi ikke hva de andre 65% ville svart.

    Det ser ut som om du blander det som er statistiske normer med det hva som er fakta.
    Det finnes mange normer og tradisjoner, ikke alle er gode. Når vi ikke vet hva en del av et utvalg ville svart bruker vi statistiske modeller til å gjøre antakelser. Men det er fortsatt bare antakelser. Vi vet ikke.

    Non respons bias er en reell ting i livsstils undersøkelser og undervurderes for ofte. 35% er for lavt med mindre vi vet nøyaktig hvorfor de som ikke svarer, ikke svarer.
    Jeg sier ikke at tallene er ubrukelige, bare veldig veldig svake og svarprosenten er problematisk.

    Liker

  5. For det første, din opprinnelige påstand var at 35% var en så lav svarprosent at tallene var usikre. At vi ikke vet hva de resterende 65% smville svart er gitt på forhånd.

    Det ser ut som om du fullstendig ignorerer det at svarprosenten må sees i sammenheng med utvalgsstørrelsen. 35% i et lite utvalg er noe helt annet enn 35% i et stort utvalg. Ja, vi vet ikke hva de andre 65% ville svart, men jo større utvalg jo lavere svarprosent trengs for å få et representativt bilde av totalpopulasjonen. Og nei, vi bruker ikke statistikk for å anta hva de resterende 65% ville svart, man bruker data fra de som har svart til å generalisere til totalpopulasjonen. Om du skal beskylde meg for å blande så burde du holde tungen beint i munnen selv.

    Til kontrast fra det du sier så er 35% overhode ikke en dårlig svarprosent i så store utvalg. Det er mange feilkilder i tallmaterialet som ligger til grunn for utviklingen i norsk kosthold, og disse er man smertelig klar over, men svarprosenten er virkelig ikke en betydelig svakhet her.

    Liker

  6. Og en ting til, at «Utviklingen i Norsk Kosthold» i stor grad bygger på NORKOST er ikke riktig. Denne rapporten bygger på engrostall som sier noe om den totale tilgangen på mat, forbrukerundersøkelser som sier noe om anskaffelse av mat, egne undersøkelser om anskaffelse av fisk, og til slutt 9 ulike kostholdsundersøkelser hvorav NORKOST er en av dem. Og poenget er at de ulike undersøkelsene gjøres jevnlig, slik at man kan spore utvikling og trender, ikke at de gir et nøyaktig estimat av hva Nordmenn spiser 🙂

    Liker

  7. Et større utvalg gjør ikke nødvendigvis dataene sikrere. 35% av 100 er 35, 35% av 100 000 er 35000 dvs 65 000 som ikke har svart. Det er mange faktorer som spiller inn på hvorvidt du kan generalisere med så lav svarprosent. Det er på ingen måte sånn at resultatet er representativt ut ifra at utvalgsstørrelsen er stor nok i seg selv. Og jo, man bruker statistikk for for å anta hva de resterende 65 ville svart. Her tar du helt grunnleggende feil om det aller enkleste aspektet ved statistikk. Det er nettopp dette generalisere betyr. Det er garantert du som burde holde tunga rett i munnen. I denne setningen så motsier du deg selv: «Og nei, vi bruker ikke statistikk for å anta hva de resterende 65% ville svart, man bruker data fra de som har svart til å generalisere til totalpopulasjonen.»,nettopp fordi det å generaliserer betyr å anta/gjette/trekke konklusjoner om noe vi ikke vet.

    Generaliserbarhet handler om hvorvidt resultatene fra et utvalg kan sies å representerer en større populasjon som utvalget tilhører. Men dette er gjetning/antakelse (sett inn frivillig valgt synonym).

    Generalizability=to infer (a general principle, trend, etc.) from particular facts, statistics, or the like. To infer= to derive by reasoning; conclude or judge from premises or evidence, to indicate or involve as a conclusion; lead to, to guess; speculate; surmise, to hint; imply; suggest. Å generalisere er ikke det same som å vite!

    Det er en rekke faktorer som avgjør i hvor stor grad man kan generalisere, spesielt hvordan utvalget er hentet/randomisert/stratifisert el.l. og også en rekke andre metodiske aspekter. Men faktum er at generaliserbarhet i statistikken handler om å anta noe om en befolkning/utvalg som vi ikke egentlig vet hva ville svart. Selv om vi kaller det kalkulert gjetning er det per definisjon gjetning om vi sier noe om hva de 65% som ikke svarte, ville svart. Dette er et prinsipp eller en tanke vi må ha i hodet hele tiden når vi vurderer statistikk.

    Svarprosenten er en betydelig svakhet her sett i lys av metoden og hva man spør om (dietary recall). Du kan ikke blindt stole på statistikkbøker eller nettsider som sier et 35% er bra eller si det er bra fordi det er så lave svarprosenter vi er vant med. Noen ganger er 35% garantert for lite og i dette tilfellet er det det.

    Utvalget i NORKOST var på ca.1800 av i underkant av 5000 brutto som skulle representere et svært stort aldersspenn, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Utdanningsnivå i utvalget i NORKOST 3 skilte seg for eksempel svært mye fra landsgjennomsnittet slik rapportert fra SSB. Når man i tillegg bruker selvrapportering og recall, blir de 35% svært usikre og jeg ville aldri generalisert selvrapportert data fra 1800 personer til å gjelde nordmenns kosthold uten å påpeke konsekvent hvor svært store svakheter det er her og hvor mye usikkerhet. I rapporten fra NORKOST 3 står det også «Kostdataene gir dermed ikke et helt representativt bilde på kostholdet i befolkningen. Vi kan ikke utelukke at de som valgte å ikke delta i undersøkelsen, har et kosthold som avviker fra de som deltok.» Non reporting bias altså.

    Summa summarum: i dette tilfellet, i en slik studie, med slike metoder, var 35% alt for lavt. Vi kan ikke bruke dataene til å si noe med sikkerhet om nordmenns kosthold.

    Liker

  8. Holder det kort siden jeg er på telefon og kommentaren min forsvinner hele tiden.

    1. Nei, jeg motsier ikke meg selv, det er en forskjell på utvalg og populasjon og det er populasjonen man ønsker å si noe om. Man er ikke ute etter å estimere hva resten av utvalget ville svart, man bruker de dataene som er tilgjengelig. Vi bruker ikke statistikk for å si noe om resten av utvalget, slik du legger det frem her.

    At å generalisere er det samme som antagelse/kvalifisert gjetning er gitt på forhånd.

    2. Du kan virkelig ikke si at jeg misforstår grunnleggende statistikk når du ikke anerkjenner at en svarprosent må tolkes i lys av utvalgsstørrelsen. Det er grunnleggende statistikk.

    3. Jeg har ikke sagt at 35% er representativt fordi utvalget er stort. Jeg har sagt at 35% er mer representativt i et stort utvalg enn i et lite. Igjen, statisitikk. Du har enda ikke kommet med et eneste argument for at 35% er for lavt her, annet enn at du sier at det er sånn.

    Dataene vil alltid være usikre så lenge vi snakker om ernæringsforskning. Alle de generelle svakhetene med dette feltet kjenner jeg selvfølgelig godt til iom at det faktisk er dette som er mitt felt.

    4. Det er ingen som hevder at man kan generalisere basert på en enkelt NORKOST-undersøkelse. Man ser på trender over repeterte målinger, og den endelige rapporten bygger på langt mer enn NORKOST. Og selvfølgelig nevner de svarprosent som en mulig feilkilde, noe annet ville være rart. Men den er ikke så betydelig som du skal ha det til her, det er andre som er langt viktigere.

    Liker

  9. En ting til (rediger det gjerne inn under punkt 2 over):

    Grunnen til at 35% respons er bedre i store vs små utvalg er at vi får en langt mindre feilmargin i estimatet av en populasjonsparameter. Og derfor er utvalgsstørrelsen svært relevant, selv om det er samme andel som ikke har svart 🙂

    Liker

  10. Driver å leser boken din Pål Jåbekk og synes så langt at den er bra (bra med referanser ;)). Har hele tiden visst at det er mer bak metabolismen enn kun «spis mindre sukker» og «tren mer», men har ikke blitt ordentlig interessert før dama bestemte seg å begynne med paleo pga. vekt og flere kroniske betennelsessykdommer.

    Både dama og jeg fullfører nå mastere på NMBU og har hørt mye historier om Svihus. Blant annet at han tvinger frem sine syn ved å latterliggjøre elever som motsier han i timen på f.eks. om man i det hele tatt trenger å spise osv., i kjent «feite folk er late» stil. Selv virker han supergretten og ekstremt sliten om morgenen fordi han prøver å bevise elevene sine at man kan ha det helt fint uten å spise frokost eller lunsj….

    Jeg synes det er bra at temaet rundt mistolkingen av fett, sukker, vekt og helse får lys på seg. Grunnen til at ting som det blir dysset ned er pga. profitt og matindustrien. Mange milliarder av kroner står på spill om etterspørselen for mat skifter drastisk og mange arbeidsplasser.

    Og hvis folk får bedre helse går etterspørselen for medisiner ned, som også er en 100 milliarders virksomhet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s