Mange, men ikke fullt så mange

30-mind-blowing-facts-about-the-microbes-that-live-inside-of-you

De siste tiårene har vi fått en enorm økning i kunnskapen om hvordan vi påvirkes av bakterier som lever i og på kroppen vår. Mange fagpersoner mener vi bør se på kroppen vår som et økosystem, fremfor en kropp. Når jeg har holdt foredrag, og også i Helt naturlig mat og trening, har jeg påstått at vi har omtrent 10 ganger så mange bakterier i magen som vi har celler i kroppen. Jeg klarte aldri å finne god støtte til denne påstanden, men den blir gjengitt i alt fra fagartikler til fagbøker. Nå viser en ny studie (1) at jeg tok feil og at dette tidligere så ofte uttalte estimatet med stor sannsynlighet er feil. I den nye studien kommer det frem at vi mest sannsynlig har rundt 40 trillioner bakterier og rundt 30 trillioner celler i kroppen, så forholdet bakterier til egne celler er nærmere 1:1.

De første estimatene som gav oss 10:1 tallet var i stor grad basert på størrelsen til bakterier mot størrelsen på våre egne celler. Problemet er bare at både bakterier og kroppslige celler varierer svært mye i størrelse.

Denne nye forskningen og dette nye tallet er viktig å få på plass. Vi skal være så nøyaktige som vi kan, men om det har noe å si med tanke på helse er lite sannsynlig.

Vi vet fortsatt at bakterier er viktige. Det er i stor grad de som bestemmer helseeffekten av maten du spiser. De danner fortsatt viktige signalstoffer, korte mettede fettsyrer, holder endotelcellene i tarmen ved like og i det hele passer på vår fordøyelse. Barn som vokser opp på gård har fortatt bedre immunforsvar og er mindre syke, barn som fødes med keisersnitt har fortsatt en annen og mer uheldig sykdomsfremkallende bakterieflora enn de som fødes vaginalt. Antibiotika gjør oss forsatt syke på lang sikt om vi ikke får bygd opp bakteriefloraen vår riktig. Bakterier betyr akkurat like mye for vår helse som tidligere, og vi kommer sannsynligvis til å oppdage at de betyr enda mer, selv om det nå er kommet frem at det ikke er fullt så mange av dem som vi tidligere har trodd.

 

  1. Sender R, Fuchs S, Milo R. Are We Really Vastly Outnumbered? Revisiting the Ratio of Bacterial to Host Cells in Humans. Cell. 2016;164(3):337-40.

Resistent stivelse

Om ikke du allerede har hør om resistent stivelse og helsefordelene av dette næringsstoffet så kommer du garantert til å høre mye om det snart. Fokuset på disse merkelige karbohydratene bare øker i både medisinske miljøer og på blogger og nettsider.
Jeg har innsett at jeg har hatt for liten kunnskap om hvordan vi påvirkes av magebakteriene våre og dette er noe jeg holder på å gjøre noe med. Det er i grunnen ikke rart at bakteriene i magen er viktige. Antall bakterier i magen er rundt ti ganger antallet celler vi har i kroppen. Det finnes et stort antall forskjellige bakterier som totalt sett har et enormt antall gener og bakteriene snakker sammen og påvirker hverandre og dermed oss. Mange av stoffene bakteriene produserer blir fraktet rundt i kroppen vår og kan påvirke oss på et nærmest uendelig antall måter.

Når det gjelder magebakterier, ser det ut til at variasjon er en god ting ettersom større variasjon gjør oss bedre evnet til å takle infeksjoner og andre problemer.

Bakteriene i magen trenger næring de også for å leve og ha det godt og næringen kommer fra maten vi spiser, og da først og fremst karbohydrater. Dette er en av grunnene til at flere fagpersoner er redde for langsiktig bruk av lavkarbokost som inneholder lite bakteriemat. Lavkarbo kan godt inneholde en del fiber og også resistent stivelse, det kommer helt an på hvilke matvarer man spiser, så lavkarbo er på ingen måte synonymt med lite bakteriemat. Men for mange inneholder ikke kosten nok og det kan nok resultere i uheldige resultater eller at man ikke oppnår det man burde oppnå med kostholdet.

Karbohydrater finnes i ulike former. Noen tas opp tidlig i fordøyelsen mens andre ikke tas opp i det hele tatt. Noen typer går gjennom hele systemet og helt ned til tykktarmen hvor bakterier bruker dem som mat og lager korte fettsyrer som et biprodukt. Disse korte mettede fettsyrene brukes som energi av cellene i veggen til tykktarmen og er derfor nødvendige for normal og god tarmfunksjon. Den viktigste korte fettsyren er butyrat. Denne kan vi også få i oss gjennom å spise blant annet smør.

Noen typer stivelse kan bli resistente blant annet gjennom oppvarming og nedkjøling (gjennom retrogradering), det vil si at kroppen ikke lenger kan ta den opp, men den blir i stedet mat for magebakterier. 

Resistent stivelse finner man også ferdig i matvarer, blant annet i rå grønne bananer, bønner og havre. Om man for eksempel koker poteter eller ris, for så å kjøle dem ned igjen, vil noe av stivelsen endre seg og bli ufordøyelig resistent stivelse. Det er en av grunnene til at man blant annet kan få gass i magen av å spise mye potetsalat. Men dette er en fin måte å få i seg resistent stivelse på og det er nok slettest ikke dumt å spise kalde stivelsesrike middagsrester.

Resistent stivelse blir som sagt til mat for de typer bakterier vi ønsker å gi mat. Denne stivelsen ser ut til å være helsefremmende på mange måter og i Norge går den inn under begrepet kostfiber. I studier fører økt inntak av resistent stivelse til en endret bakteriesammensetning i tykktarmen (det finnes også ulike typer resistent stivelse som kan føre til vekst av ulike typer bakterier, men det sparer vi til en annen gang). Studier har vist positive effekter på alt fra insulinfølsomhet og overvekt til Chrons, IBS og metthetsfølelse.

De som spiser paleolittisk kost med lite resistent stivelse eller lavkarbo/ketogen kost vil ofte kunne dra nytte av å ta tilskudd. Og om man ikke vil spise mye, kalde poteter som også inneholder en del fordøyelige karbohydrater, bønner, kål eller andre matvarer som man kan unngå av ulike grunner, så kan man ganske enkelt ta tilskudd av for eksempel potetstivelse.

Potetmel består i hovedsak av resistent stivelse og kan strøs på mat, blandes i drikker eller rett og slett røres ut i litt vann. En spiseskje med potetstivelse rørt ut i vann to ganger om dagen gir en god dose resistent stivelse, men man kan selvfølgelig prøve seg frem med både mer og mindre om man vil det.

Fordelene man kan høste av tilskudd er blant annet bedre tarmfunksjon, bedre apetittstyring, mer energi/opplagthet og bedre blodsukkerstyring.

Ren resistent stivelse kan også spises om man spiser ketogent og vil ikke påvirke ketonlegemer eller blodsukker. Slik sett er det et kjempefint tilskudd om man spiser lite karbohydrater og mye fett. Er du usikker så er det bare å teste det selv.

Det er mye som tyder på at resistent stivelse kan være positivt om man sliter med mageproblemer, men man må være obs på at det kan ta tid før symptomer forsvinner og at man kan noen ganger bli litt verre før man blir bedre.

Mengden resistent stivelse som blir brukt i studier er ofte høy og tilsvarer ofte 2-4 spiseskjeer med potetstivelse.

Vil du vite mer om resistent stivelse kan du for eksempel lese hva Kris Gunnars skriver her eller kikke på sidene til Richard Nikoley her.

Her er også en liste over innholdet av resistent stivelse i ulike matvarer.

Ta en bærsj å la den vandre

De som kjenner meg godt vet at jeg koser meg nå når jeg kan skrive om bærsj, for humoren min har utvilsomt ofte et barnslig preg. Men temaet her er både alvorlig, interessant og viktig, og det handler faktisk om forflyttning av avføring.

Jeg har i tidlere poster skrevet litt om viktigheten av mage- og tarmsystemet vårt. Bakteriene i magen vår er for eksempel en viktig del av immunforsvaret vårt og vi blir syke om ikke dette andre livet, som bor inni oss, har gode nok forhold. Bakterier må eksistere i visse forhold til hverandre for at vi skal få en optimal helse. I tillegg er det viktig at de er der de skal være, for eksempel kan vi bli syke om bakterier som egentlig hører hjemme i tykktarmen, tar seg inn i tynntarmen.

Bakteriekulturene i magen til mennesker varierer geografisk og nye typer bakterier kan gi oss en mage i ubalanse før den igjen tilpasser seg.

Enkelte mennesker kan få store problemer med tykktarmen. Da har det vist seg at transplantasjon av avføring fra en sunn tykktarm til den syke, noe som gjenoppretter en naturlig bakteriebalanse, kan gi store forbedringer. På engelsk kalles dette «fecal transplant» og det er en fryktelig interessant og lovende metode . 

Chicago Tribune skrev nylig om suksesshistorier med transplantasjon av avføring til mennesker som var hardt rammet av bakterien Clostridium difficile (C. difficile). Denne bakterien kan for blomstre opp og gi mageproblemer, blant annet etter at antibiotika har tatt livet av konkurrerende bakterier. Og nettopp antibiotika skal man være forsiktig med, det vil si, antibiotika kan være veldig nyttig, men vi må huske at etter en kur må vi bygge opp igjen magebakteriekulturene våre. Antibiotika er laget for å ta livet av bakterier, men det kan også ta livet av nyttige og sunne bakterier vi trenger. Etter en antibiotikakur trenger vi derfor ofte å aktivt bygge opp igjen magebakteriekulturene.

Om ting er riktig ille kan man også gjøre en transplantasjon av sunne bakterier (avføring) fra en frisk tarm til en syk tarm. Behandlingen har vist å kunne kurere opp til 90% av pasienter med gjentatte C. difficile oppblomstringer.

Det er flere medier som i det siste har kastet seg over dette temaet. Nylig rapporterte CNN om en jente som fikk kurert sine mageproblemer etter hun fikk transplantert avføring fra sin mor.

I tillegg til å kunne kurere C.diffisile infeksjon, tyder data på at transplantasjon av avføring kan bedre blant annet Ulserøs kolitt, og IBS (irritabel tarm).

Poenget med all denne muligens uappetittelige praten er sette fokus på magen vår. Resultater fra studier av avføringstransplantasjon viser oss hvor utrolig viktig det er at magen vår er som den skal være, og at vi passer på bakteriene som er en del av oss. Husk at vi etter en antibiotikakur kan ha et dårlig og utsatt immunforsvar fordi bakteriekulturer må bygges opp igjen. Dr. Art Ayers, som skriver den anbefalte bloggen Cooling inflammation påpeker at til og med for stort fokus på hygiene kan være skadelig etter antibiotikabruk. Vi trenger rett og slett å bli utsatt for bakterier. Også probiotika, som for eksempel yoghurt eller biola, eller andre bakterier i mat, vil kunne hjelpe med å bygge opp et ødelagt tarmsystem. Magen vår er viktig og den trenger at vi passer på den. 

Litteratur

Floch MH. The power of poop: probiotics and fecal microbial transplant. J Clin. Gastroenterol. 2012 Sep;46(8):625-6. doi: 10.1097/MCG.0b013e3182667a93. PubMed PMID: 22874805.