Om ikke du allerede har hør om resistent stivelse og helsefordelene av dette næringsstoffet så kommer du garantert til å høre mye om det snart. Fokuset på disse merkelige karbohydratene bare øker i både medisinske miljøer og på blogger og nettsider.
Jeg har innsett at jeg har hatt for liten kunnskap om hvordan vi påvirkes av magebakteriene våre og dette er noe jeg holder på å gjøre noe med. Det er i grunnen ikke rart at bakteriene i magen er viktige. Antall bakterier i magen er rundt ti ganger antallet celler vi har i kroppen. Det finnes et stort antall forskjellige bakterier som totalt sett har et enormt antall gener og bakteriene snakker sammen og påvirker hverandre og dermed oss. Mange av stoffene bakteriene produserer blir fraktet rundt i kroppen vår og kan påvirke oss på et nærmest uendelig antall måter.
Når det gjelder magebakterier, ser det ut til at variasjon er en god ting ettersom større variasjon gjør oss bedre evnet til å takle infeksjoner og andre problemer.
Bakteriene i magen trenger næring de også for å leve og ha det godt og næringen kommer fra maten vi spiser, og da først og fremst karbohydrater. Dette er en av grunnene til at flere fagpersoner er redde for langsiktig bruk av lavkarbokost som inneholder lite bakteriemat. Lavkarbo kan godt inneholde en del fiber og også resistent stivelse, det kommer helt an på hvilke matvarer man spiser, så lavkarbo er på ingen måte synonymt med lite bakteriemat. Men for mange inneholder ikke kosten nok og det kan nok resultere i uheldige resultater eller at man ikke oppnår det man burde oppnå med kostholdet.
Karbohydrater finnes i ulike former. Noen tas opp tidlig i fordøyelsen mens andre ikke tas opp i det hele tatt. Noen typer går gjennom hele systemet og helt ned til tykktarmen hvor bakterier bruker dem som mat og lager korte fettsyrer som et biprodukt. Disse korte mettede fettsyrene brukes som energi av cellene i veggen til tykktarmen og er derfor nødvendige for normal og god tarmfunksjon. Den viktigste korte fettsyren er butyrat. Denne kan vi også få i oss gjennom å spise blant annet smør.
Noen typer stivelse kan bli resistente blant annet gjennom oppvarming og nedkjøling (gjennom retrogradering), det vil si at kroppen ikke lenger kan ta den opp, men den blir i stedet mat for magebakterier.
Resistent stivelse finner man også ferdig i matvarer, blant annet i rå grønne bananer, bønner og havre. Om man for eksempel koker poteter eller ris, for så å kjøle dem ned igjen, vil noe av stivelsen endre seg og bli ufordøyelig resistent stivelse. Det er en av grunnene til at man blant annet kan få gass i magen av å spise mye potetsalat. Men dette er en fin måte å få i seg resistent stivelse på og det er nok slettest ikke dumt å spise kalde stivelsesrike middagsrester.
Resistent stivelse blir som sagt til mat for de typer bakterier vi ønsker å gi mat. Denne stivelsen ser ut til å være helsefremmende på mange måter og i Norge går den inn under begrepet kostfiber. I studier fører økt inntak av resistent stivelse til en endret bakteriesammensetning i tykktarmen (det finnes også ulike typer resistent stivelse som kan føre til vekst av ulike typer bakterier, men det sparer vi til en annen gang). Studier har vist positive effekter på alt fra insulinfølsomhet og overvekt til Chrons, IBS og metthetsfølelse.
De som spiser paleolittisk kost med lite resistent stivelse eller lavkarbo/ketogen kost vil ofte kunne dra nytte av å ta tilskudd. Og om man ikke vil spise mye, kalde poteter som også inneholder en del fordøyelige karbohydrater, bønner, kål eller andre matvarer som man kan unngå av ulike grunner, så kan man ganske enkelt ta tilskudd av for eksempel potetstivelse.
Potetmel består i hovedsak av resistent stivelse og kan strøs på mat, blandes i drikker eller rett og slett røres ut i litt vann. En spiseskje med potetstivelse rørt ut i vann to ganger om dagen gir en god dose resistent stivelse, men man kan selvfølgelig prøve seg frem med både mer og mindre om man vil det.
Fordelene man kan høste av tilskudd er blant annet bedre tarmfunksjon, bedre apetittstyring, mer energi/opplagthet og bedre blodsukkerstyring.
Ren resistent stivelse kan også spises om man spiser ketogent og vil ikke påvirke ketonlegemer eller blodsukker. Slik sett er det et kjempefint tilskudd om man spiser lite karbohydrater og mye fett. Er du usikker så er det bare å teste det selv.
Det er mye som tyder på at resistent stivelse kan være positivt om man sliter med mageproblemer, men man må være obs på at det kan ta tid før symptomer forsvinner og at man kan noen ganger bli litt verre før man blir bedre.
Mengden resistent stivelse som blir brukt i studier er ofte høy og tilsvarer ofte 2-4 spiseskjeer med potetstivelse.
Vil du vite mer om resistent stivelse kan du for eksempel lese hva Kris Gunnars skriver her eller kikke på sidene til Richard Nikoley her.
Her er også en liste over innholdet av resistent stivelse i ulike matvarer.
