Kosthold og kreft – Ingen holdepunkter?

For noen dager siden satte Fedon Lindberg fokus på kostholdets betydning for kreftsykdom i Dagens Medisin. På fredag kom onkologer (kreftleger) med tilsvar. De mente de kunne ha mer fokus på mat, men ikke noe mer enn det.

«Det er ingen holdepunkter for at sukker i seg selv har noen betydning verken for utvikling eller spredning av kreft. Tre av verdens største kreftsykehus, MD Anderson Cancer Center, Moffitt Cancer Center og Mayo Clinic, tilbakeviser på sine nettsider en slik sammenheng, og kaller det en myte, sier Steinar Aamdal, professor i onkologi ved Universitetet i Oslo.»

Det er feil at det ikke finnes holdepunkter. Det er en rekke holdepunkter. Og en myte?, vel du får bedømme selv.

Dette er vel et slags tilsvar på tilsvaret.

Når det oppstår uenigheter i mellom vitenskapelige miljøer eller personer er en av hovedgrunnene manglende kunnskap. Det betyr ikke at en av partene er mindre smarte, eller for late til å oppsøke kunnskap (selv om dette også er en mulighet). Det betyr at fagpersoner som er uenige har et ulikt kunnskapsgrunnlag. De har lest forskjellig litteratur og baserer sine argumenter på forskjellige kunnskapsfundamenter, og resultatet er at man rett og slett snakker forbi hverandre og ingen av partene forstår at den andre kan argumentere på den måten. Det betyr at den enkleste måten å løse slike uenigheter på, er å lese hverandres litteratur. Derfor vil jeg starte med å anbefale alle som synes jeg ikke gir noen mening i det følgende, å lese Thomas Seyfried sin bok, Cancer as a metabolic disease (evt kan du få et innblikk i hva boken handler om ved å lese denne artikkelen) som omhandler samspillet mellom kreft, metabolismen, kosthold og mitokondriell funksjon. Les så Gary Taubes bok Good Calories Bad Calories, som omhandler spredningen av livsstilssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for å bekjempe dem med livsstilsråd. Når disse er lest er vi i det minste mer på likefot og kan fortsette argumentasjonen derfra.

Historiske data tyder på at kreftsykdom var langt mer sjelden hos befolkninger som levde mer som jegere og sankere enn det er hos oss. På begynnelsen av 1900 tallet dro flere medisinere nordover for å undersøke påstanden om at inuitter nærmest var immune mot kreft. Etter noen år var påstanden bekreftet. Inuittene hadde ikke særlig kreft, med mindre de spiste som vestlige. Og jo mer de spiste som vestlige, jo mer kreft hadde de.

Da Albert Schweizer arbeidet i som lege i Afrika ble han overrasket over mangelen på kreft hos lokalbefolkningen, men han så etter hvert at forekomsten av kreft hos disse menneskene økte med gradvis overgang til vestlig livsstil.

Da Staffan Lindeberg gjorde sine studier på Kitawa var mangelen på kreft en av tingene han bet seg merke i. Faktisk er det et fullstendig allment akseptert faktum, at mange kreftsykdommer helt konsekvent går hånd i hånd med livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, inflammasjonssykdommer og overvekt. Denne observasjonen er i seg selv nok til at vi bør rette blikket mot årsakene til disse andre sykdommene. For det er rett og slett en stor sannsynlighet for at om vi vet hva som forårsaker hjerte -og karsykdom, diabetes, inflammasjonssykdommer og overvekt, så vet vi også hva som forårsaker eller bidrar til kreft. Det er ikke vanskelig å peke på de kostholdsfaktorene som har endret seg mest i tiden der kreft og andre livsstilssykdommer har økt. Om det ikke er den viktigste, så er det ingen tvil om at sukker har spilt en viktig rolle.

Ingen holdepunkter?

Alle risikofaktorer som utgjør det metabolske syndrom (som er en sammenslåing av risikofaktorer for diabetes og hjerte- og karsykdom), forbedres av karbohydratrestriksjon, selv uten vekttap. Sukker øker inflammasjoner i kroppen, mens karbohydratredusert kosthold minsker det. I flere studier har man også redusert utviklingen av kreft ved å bruke karbohydratrestriksjon.

Ingen holdepunkter?

Kreft er på alle måter en metabolsk sykdom og det finnes flere forskningsresultater som har bevist dette. Noen epidemiologiske studier peker også mot en mulig synder. I 2011 ble en studie gjort hvor en stor gruppe kvinner ble tilfeldig delt inn i to grupper: en som skulle innta mindre fett og en som var kontrollgruppe og fortsatte med sitt vanlige kosthold. Ettersom det er vanlig å anta at fett bidrar til kreft var målet med studien å se om reduksjon i fettinntaket reduserte forekomsten av brystkreft. Etter 10 år var det 118 tilfeller av brystkreft i lavfettgruppen og 102 i kontrollgruppen. Karbohydratinntaket korrelerte med økt kreftforekomst [1].

I 2010 tenkte en gruppe japanske forskere at den økende forekomsten av tykktarmskreft i Japan var på grunn av et økende fettinntak. De ba derfor 373 personer som hadde hatt kreft, om å redusere fettinntaket til 18-22%. Etter 4 år ble forskerne overrasket av å finne at fettreduksjonen hadde økt kreftforekomsten [2]. Tittelen på artikkelen fra forsøket var «Excessive fat restriction might promote the recurrence of colorectal tumors.«

I 1995 fikk to pasienter med ondartet hjernesvulst (astrocytom) et lavkarbokosthold med 60% mellomlange triglyserider. PET-skanning viste en 21,8% reduksjon i glukoseopptaket i svulstene (kreftceller er avhengige av glukose for å vokse å spre seg). En av pasientene viste store forbedringer i hjernefunksjon og kreften sluttet å vokse [3].

I et forsøk på mus med ondartet hjernekreft gjorde et ketogent kosthold at veksten til kreften ble redusert med 65% sammenlignet med en kontrollgruppe [4].

Det er det samme gamle kostholdet med mindre fett og mer frukt, grønt og grovt som anbefales alle, også kreftpasienter. Men anbefalingen hviler utelukkende på en antakelse om at dette er sunnere eller bedre. For ingen studier har klart å vise at det faktisk har en god effekt. Og flere har vist negative effekter. I gigantstudien «The Womens Health Initiative» ble tusenvis av kvinner bedt om å spise sunnere, det vil si mindre fett og mer frukt grønt og grovt, i mange år, og vet du hva som skjedde? Ingen ting. Når det gjaldt hudkreftforekomst, som er vist å henge sammen med kosthold, skjedde det ingenting. Men man så at de damene som spiste mest fett før studien og som derfor reduserte fettinntaket mest, fikk en økt risiko for hudkreft og de som spiste minst fett før studiestart, fikk en redusert risiko. En fortolkning av studieresultatene er altså at mindre fett øker risikoen for hudkreft [5].

Det er mange studier som tyder på at det siste man skal redusere, om man har kreft eller skal forebygge kreft er, er fett. I en italiensk studie fra 1996 så man at risikoen for brystkreft minsket med økende fettinntak og økte med økende karbohydratinntak [6].

Flere dyreforsøk viser at ketogent kosthold både reduserer vekst og gjør at svulster går tilbake [7-10]. Og sammen med lovende forsøk hos mennesker [11,12] blir bildet stadig mer tydelig. Jeg vil si det er mye som tyder på at vi fint kan anbefale en egen kreftdiett og det er ikke vanskelig å si hvordan den bør settes sammen.

Det alle disse studiene viser (og flere til) er at kreft i stor grad er en metabolsk sykdom som i stor grad påvirkes av kostholdet. Vi vet altså at både utvikling av kreft i stor grad påvirkes av kosthold og at kosthold kan brukes til å bedre kreft etter den har oppstått.

Ingen holdepunkter?

At kreft påvirkes av karbohydrater i kosten er noe som fra et biokjemisk synspunkt gir fullstendig mening. Kreftceller kjennetegnes tross alt av at de på grunn av mutasjoner er skadet og tåler mindre enn andre celler. Det er dette vi utnytter ved stråling og cellegift, begge behandlinger som er farlig for alle celler, men mest kreftceller. Det som i hovedsak gjør kreftceller så svake er at de er metabolsk ufleksible, det vil si, de klarer ikke å tilpasse seg svingninger i energitilførsel. Dette er de fordi mitokondriene i kreftcellene er ødelagte. Fett forbrennes i mitokondriene og siden kreftceller på grunn av ødelagte mitokondrier ikke klarer å forbrenne fett til energi, er de helt avhengige av sukker (som ikke trenger å forbrennes i mitokondriene). I kreftceller forbrennes store mengder sukker og det dannes mye melkesyre. Dette kalles Warburg-effekten på fagspråket. Kreftceller krever mye energi og de suger til seg alt sukker de kan få. De produserer også ekstra blodårer (angiogenese) som kan frakte sukker og de produserer mye av et insulinliknende hormon som gjør at de kan vokse fortere.

Faktisk er det kreftcellers store avhengighet av sukker man utnytter når kreftpasienter drikker radioaktivt merket sukker, som man kan bruke til å finne svulster i en PET-skanning.

Ved å innta en radioaktiv sukkerløsning kan man 
skanne pasientenr og se hvor kroppen bruker
mest glukose. Her lyser kreftområder opp i hvitt og gult

Både insulin og IGF1 antas å spille en viktig rolle i veksten av kreftceller. Insulin går opp når karbohydratinntaket går opp og går ned når karbohydratinntaket går ned. Spredningen av kreft (metastase) ser ut til å være avhengig av inflammasjonsfaktorer. Gjett hva i kosten som bidrar til inflammasjon.

Sammenhengen mellom blodsukker, insulin og kreft er så grunnleggende i kreftens patofysiologi at å foreslå at sukker ikke spiller en rolle vil være helt meningsløst. Allerede på 1920-tallet viste den tyske legen A. Braunstein at hos diabetespasienter som fikk kreft, falt sukkerinnholdet i urinen fordi sukkeret ble brukt opp av kreftceller.

Ingen holdeunkter?

Kreftceller har ødelagte mitokondrier. Dette er deres svakhet og det er noe vi kan utnytte. (Nerdelingo: ødelagte mitokondrier bidrar til skader på DNA-et, gir redusert betaoksidasjon, oppregulerer onkogener og øker motstand mot apoptose blant annet gjennom å nedregulere p53). Den genetiske sykdommen von Hippel-Lindau, som øker risikoen for en mengde kreftformer i svært høy grad, gjør dette gjennom å påvirke cellemetabolismen og mer spesifikt mitokondriene [13]. Flere av virusene som er antatt å kunne gi kreft skader mitokondriene.

Og forresten, kroniske inflammatoriske sykdommer og autoimmunsykdommer (blant annet cøliaki), som i veldig stor grad ser ut til å stamme fra moderne matvarer som korn og planteoljer, opptrer også i urovekkende ofte sammen med kreft [14].

Så historiske, antropologiske og arkeologiske data viser at kreft er en moderne sykdom som øker i forekomst parallelt med overgang til moderne kosthold, akkurat som hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt og inflammasjonssykdommer. Epidemiologiske studier støtter ikke et kosthold med lite fett og mye karbohydrater for kreftpasienter og flere studier peker i motsatt retning. Epidemiologiske studier viser også hvordan en rekke kreftsykdommer bør regnes som livsstilssykdommer på lik linje med andre livsstilssykdommer. Kliniske studier viser at kreft i stor grad er en metabolsk sykdom, som lett på virkes av kosthold, blant annet gjennom påvirkning av glukose- og insulinnivåer. Forbrenningen av næringsstoffer i cellen er direkte knyttet til utviklingen av kreft. Både dyreforsøk og menneskeforsøk viser at man kan forbedre tilstanden til kreftpasienter og i enkelte tilfeller også kurere kreft gjennom å leve på et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Den mest effektive livsstilsbehandlingen av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes er også karbohydratrestriktivt kosthold. Overvekt forbedres best med samme kosthold. Enhver med et minimum av medisinsk kunnskap kjenner til viktigheten av glukose, insulin, Warburg-effekten, IGF1, og alle andre av de metabolske faktorene som kjennetegner kreftsykdom.

Ingen holdepunkter?

Referanser

1. Martin LJ, Li Q, Melnichouk O, Greenberg C, Minkin S, Hislop G et al.: A randomized trial of dietary intervention for breast cancer prevention. Cancer Res 2011, 71: 123-133.

2. Nakamura T, Ishikawa H, Takeyama I, Kawano A, Ishiguro S, Otani T et al.: Excessive fat restriction might promote the recurrence of colorectal tumors. Nutr Cancer 2010, 62: 154-163.

3. Nebeling LC, Miraldi F, Shurin SB, Lerner E: Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995, 14: 202-208.

4. Zhou W, Mukherjee P, Kiebish MA, Markis WT, Mantis JG, Seyfried TN: The calorically restricted ketogenic diet, an effective alternative therapy for malignant brain cancer. Nutr Metab (Lond) 2007, 4: 5.

5. Gamba CS, Stefanick ML, Shikany JM, Larson J, Linos E, Sims ST et al.: Low-Fat Diet and Skin Cancer Risk: The Women’s Health Initiative Randomized Controlled Dietary Modification Trial. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2013, 22: 1509-1519.

6. Franceschi S, Favero A, Decarli A, Negri E, La Vecchia C, Ferraroni M et al.: Intake of macronutrients and risk of breast cancer. Lancet 1996, 347: 1351-1356.

7. Poff AM, Ari C, Seyfried TN, D’Agostino DP: The ketogenic diet and hyperbaric oxygen therapy prolong survival in mice with systemic metastatic cancer. PLoS One 2013, 8: e65522.

8. Ho VW, Leung K, Hsu A, Luk B, Lai J, Shen SY et al.: A low carbohydrate, high protein diet slows tumor growth and prevents cancer initiation. Cancer Res 2011, 71: 4484-4493.

9. Otto C, Kaemmerer U, Illert B, Muehling B, Pfetzer N, Wittig R et al.: Growth of human gastric cancer cells in nude mice is delayed by a ketogenic diet supplemented with omega-3 fatty acids and medium-chain triglycerides. BMC Cancer 2008, 8: 122.

10. Freedland SJ, Mavropoulos J, Wang A, Darshan M, Demark-Wahnefried W, Aronson WJ et al.: Carbohydrate restriction, prostate cancer growth, and the insulin-like growth factor axis. Prostate 2008, 68: 11-19.

11. Fine EJ, Segal-Isaacson CJ, Feinman RD, Herszkopf S, Romano MC, Tomuta N et al.: Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition 2012, 28: 1028-1035.

12. Schmidt M, Pfetzer N, Schwab M, Strauss I, Kammerer U: Effects of a ketogenic diet on the quality of life in 16 patients with advanced cancer: A pilot trial. Nutr Metab (Lond) 2011, 8: 54.

13. Shiao YH, Resau JH, Nagashima K, Anderson LM, Ramakrishna G: The von Hippel-Lindau tumor suppressor targets to mitochondria. Cancer Res 2000, 60: 2816-2819.

14. Franks AL, Slansky JE: Multiple associations between a broad spectrum of autoimmune diseases, chronic inflammatory diseases and cancer. Anticancer Res 2012, 32: 1119-1136.

32 kommentarer om “Kosthold og kreft – Ingen holdepunkter?”

  1. Igjen, meget imponerende av Pål Jåbekk. Takk for bidraget, og det er bare å innse at å tenke utenfor boksen, å ha eget eierskap til kunnskap og å bruke logikk er viktig. Logikken jeg tenker på i denne sammenheng er følgende. Kreftceller har glukose som primærkilde for å leve. Virker det da rimelig å påstå at når det er mye glukose i blodet, så vil kreftcellene dø, eller ha dårlige vekstvilkår…hmmm, nei det gjør ikke det.

    Liker

  2. «Men man så at de damene som spiste mest fett før studien, fikk en økt risiko for hudkreft og de som spiste minst fett, fikk en redusert risiko. En fortolkning av studieresultatene er altså at mindre fett øker risikoen for hudkreft [5].»

    Har du skrevet feil her, eller er det noe jeg ikke har fått med meg? Ellers veldig bra, som alltid 🙂

    Liker

  3. De som tidligere spiste mye fett, fikk økt kreftrisiko når de reduserte fettinntaket.
    De som spiste lite fett tidligere – og måtte øke litt på fettinntaket (sunne fettkilder??) for å spise sunnere, fikk redusert kreftrisiko.
    Slikt leste jeg det.

    Liker

  4. Veldig interessant. Korriger meg om jeg tar feil, men det fremstår for meg som at det er en pågående kollisjon i fagmiljøene og i media (som kaster seg på) vedrørende den endelige sannhet om hvilken kostholdssammensetning mennesket er utviklet til å fungere på fra naturens side. Det ville vært interessant å lese en artikkel som kunne redegjøre for de involverte partene, spillet dem imellom og deres beste argumenter/dokumentert kunnskap veiet opp mot hverandre. For meg fremstår situasjonen nå egentlig som om de offentlige kostholdsrådene er en båt drivende rundt uten mål og mening på havet, og borte i horisonten skimtes de voksende konturene av en fullrigget 32-kanoners fregatt med vind i seilene. Med andre ord: er menneskene bak de offentlige/moderne kostholdsrådene i stand til å forsvare sine kilder, og hvis ikke; hvorfor er det motstand mot å innføre og bruke nyere, sannere og bredere dokumentert kunnskap?

    Mange takk for interessante artikler 🙂

    Liker

  5. Ingen grunn til å korrigere, Kristian. Det er en pågående kollisjon mellom fagmiljøer som styrkes av media. Har tenkt at det vi skulle hatt er en blogg eller annet sted, der fagpersoner kunne skrive godt dokumenterte innlegg, slik at andre fagpersoner kunne skrive tilsvarende dokumenterte svar. Vi mangler en plass der de ulike fagmiljøene kan argumentere mot hverandre på en god måte og få muligheten til å få innblikk i hverandres kunnskapsgrunnlag. Kanskje noen som starte et slikt nettsted?

    Personene bak de offentlige kostholdsrådene tror og mener oppriktig at de kan forsvare sine råd og nøler ikke med å oppgi den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn. Problemet er at de ikke ser svakhetene ved denne dokumentasjonen og at de ikke er flinke nok til å oppsøke annen og alternativ dokumentasjon. Det er nok ikke så mye motstand som det er manglende bevissthet om at det finnes kunnskap som slår i hjel deres egne argumenter.

    Hyggelig at du liker!

    Liker

  6. Veldig bra! Utrolig interessant 🙂
    Det skjer saker og ting i Sverige også i dag, med en rapport fra SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) om hva som er best kost for vektnedgang. Tipper det blir ny omgang med diskusjoner igjen.

    Liker

  7. Nå har sannsynligvis ikke jeg satt meg like mye inn i dette som du har, men å si at mitokondriene i kreftceller er ødelagt er vel å dra det litt langt? De har lavere kapasitet – ikke fullstendig ødelagt. I tillegg nevner du aldri at glutamin også benyttes hyppig av kreftceller som energisubstrat. Det er ikke kun glukose det er snakk om. Kreftcellene absorberer vel glukose uavhengig av hvordan nivåene er?

    Jeg har hatt sansen for at du tidligere har vært nyansért i innleggene dine, men jeg synes satanifiseringen av korn og karbohydrater til tider går litt langt. Jeg forstår/håper at du kanskje ikke mener at karbohydrater er satt i direkte sammenheng/årsak med kreft, men det er dette folk trekker ut fra disse innleggene, og det mener jeg blir helt feil.

    Hva med energibalansen? Ett forholdsvis stort kutt i karbohydrater kan potensielt gjøre at kaloriinntaket synker. Katabolisme og kreft er ikke spesielt gunstig.

    Liker

  8. Hei Unknown

    Ødelagt i denne sammenhengen betyr at de har mistet en stor del av sin normale funksjon. Mulig vi bruker det ordet forskjellig. De er ikke nødvendigvis fullstendig ødelagt og uten funksjon men delvis ødelagt. Det stemmer at kreftcellene også kan bruke glutamin og noen krefttyper er avhengig av glutaminolyse. Faktisk så er bruken av glutamin i vekstmediumer i in vitro studier en av tingene som har gjort at mitokondriell funksjon har fremstått som normal. Derfor må slike studier tolkes med forsiktighet med tanke på mitokondriefunksjon.

    Vi vet om urbefolkninger med høyt karbohydratinntak, men lav forekomst av kreft og det er ikke sannsynlig at karbohydrater i seg selv innenfor en naturlig inntaksmengde øker risikoen for kreft i særlig grad. Men alle de mengder med data som finnes på temaet tyder likevel på at karbohydrater i kosten spiller en viktig rolle og det er det jeg vil ha frem. Vi kan heller ikke utelukke kausale årsaksforklaringer uten å ha gode holdepunkter for å kunne utelukke dette. Derfor er det sannsynlig at karbohydrater kan være kausalt knyttet til kreftutvikling.

    Når det gjelder energirestriksjon så kommer det helt an på hvordan det gjøres. Karbohydratrestriksjon gjør at energibehovet dekkes fra fettvevet (det er jo det samme for kroppen hvor den får energien fra) og slik sett blir det kunn fettvevet som er i en katabol tilstand. Energirestriksjon sammen med dårlig eller utilstrekkelig fettforbrenning kan gi katabolisme av vev og det kan være uheldig.

    Det er synd at du føler jeg driver en satanifisering av korn og karbohydrater. Det beste er om du kan plukke ut eksemplene hvor du mener jeg går for langt. Da kan jeg svare ordentlig på det og forsøke å oppklare.

    Liker

  9. Normalt sett vil et energiunderskudd føre til at kroppen dekker behovene sine fra fettvevet, men ved kreftsykdom er metabolismen endret slik at dette skjer i langt mindre grad. Ved kreft vil et energiunderskudd i stor grad føre til muskelsvinn, noe som skjer i liten grad hos friske.

    Så å snakke om energiunderskudd og å dekke energien fra fettvevet hos kreftpasienter blir veldig feil. Også overvektige kreftpasienter vil i stor grad miste muskelmasse ved energiunderskudd, selv om de har mye energi tilgjengelig i fettvevet.

    Liker

  10. Hei Vegard

    Det er sant at det ved kreftsykdom ofte observeres endret fettmetabolise. I svaret over ville jeg først og fremst påpeke at et energiunderskudd ikke nødvendigvis er en katabol tilstand for hele kroppen.

    Ut ifra artiklene jeg har lest med ketogene kosthold på mennesker og dyr ser det ikke ut som energiunderskudd i stor grad vil føre til musklelsvinn. Faktisk ser effekten ut til å være svært lik effekten av ketogent kosthold i andre situasjoner.

    Det er i hovedsak i langt fremtreden kreft at fettmetabolismen kan endre seg i stor grad (Cachexia). Men også denne tilstanden ser ut til å være sterkt påvirket av livsstil, dvs. pasienter klarer ikke ta til seg nok mat, ikke aktiverer musklene særlig osv. Man ser jo også at situasjonen kan bedres med appetittstimulerende og ernæringshjelp.

    Ved muskel «wasting» er inflammasjon en av de antatte hovedsynderne, blant annet gjennom å påvirke satellittceller og proteinsyntese. Også kreftbehandlinger fører til tap av muskelmasse og i og med at mange med langt fremskredet kreft får behandling, har det vært vanskelig å si om tap av muskelmasse kommer av kreften eller behandlingen.

    Målet med ketogent kosthold for kreftpasienter er på mange måter å oppnå like gode resultater som man har gjort med energirestriksjon, men med mindre bivirkninger, som tap av muskelmasse. Dette er også observert i flere museforsøk og det samme er beskrevet i minst to forsøk på mennesker (begge Nebeling 1995). Totalt sett ser det ikke ut som om tap av muskelmasse eller katabolisme av andre vev enn fettvevet nødvendigvis er et kjennetegn ved kreft i seg selv, men i stor grad forårsaket av andre faktorer som kosthold, inflammasjon og behandling.

    Liker

  11. Du nevner innledningsvis Kitavaene, og sier det ikke fantes kreft blant dem. Ifølge Staffan Lindeberg hadde Kitavene et svært høyt inntak av karbohydrater (søtpotet var hovedkilde), og et fettinntak på rundt 20 % av energiinntaket. (se f.eks. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0026049599902585; http://ajcn.nutrition.org/content/66/4/845.abstract) Dette er jo ikke særlig ketogent, så hva tenker du kan ha vært årsak til den (etter sigende) lave kreftforekomsten?

    Jeg reagerer alltid når det blir henvist til Women's Health Initiative-studien uten å problematisere den. Det bør være velkjent at den ikke viser effekten av å faktisk endre kostholdet, men effekten av å gi råd om å endre kostholdet. Målet med intervensjonen var altså å redusere fettinntaket til 20 % – altså langt under det som anbefales til folk flest – og øke inntaket av kornvarer, frukt og grønt. Den oppnådde fettreduksjonen var langt mindre, de lykkes heller ikke med å øke inntaket av frukt og grønnsaker. Fettinntaket ble f.eks. bare redusert til 27 % av energiinntaket etter 3 år. Brystkreftinsidensen falt med 9 % i intervensjonsgruppen, men dette var ikke statistisk signifikant (95 % konfidensintervall: 0,85-1,01). Dette betyr jo ikke at intervensjonen var skadelig, konfidensintervallet tyder på at litt flere deltakere kunne ha gitt et signifikant resultat. Men siden etterlevelsen av intervensjonen var så dårlig, ble det umulig å teste den opprinnelige hypotesen. Forøvrig, når noen senere analyserte deltakernes matdagbøker – som er et mer pålitelig mål på hva de spiste enn spørreskjemaer – fant de at risikoen for brystkreft var dobbelt så høy i den øverste kvintilen for fettinntak (http://ije.oxfordjournals.org/content/35/4/1011.abstract).

    Kvinnene var dessuten i gjennomsnitt over 60 år da de ble randomisert. En beskjeden endring i kostholdet vil ikke overraskende ha begrenset effekt så sent i livet.

    Liker

  12. Hei Erik

    Jeg håper ikke du oppfattet at denne posten sier at man må leve på et ketogent kosthold for å ikke få kreft. Spørsmålet her var om karbohydrater spiller en rolle eller ikke, noe de ser ut til å gjøre. Jeg har skrevet om Lindberg sine studier både her på bloggen og i boka mi. Karbohydratmengde i kostholdet er selvfølgelig ikke alene årsak til kreft. Men det fremstår som en av flere viktige faktorer og fremstår som viktig i samspill med blant annet inflammasjon.

    Kritikken av WHI gjelder mange epidemiologiske studier. De må tas for det det er. Når det ikke ble vist signifikante reduksjoner i kreft kan jeg ikke si at det var noen reduksjon. Det høres for øvrig metodisk suspekt ut å forsøke å innføre en type 1 feil med vilje gjennom å øke deltakerantallet.

    Den siste kommentaren din er for så vidt interessant, fordi antakelsen om at en liten kostholdsendring sent i livet har lite å si er basert på mye dårlige vitenskapelige data, hvorav mye epidemiologisk, omkring effekten av fettreduksjon og overgang til et tradisjonelt antatt sunt kosthold. Spørsmålet er jo om en liten endring i en annen kostholdsretning har like liten effekt. Kanskje det ikke er alderen, men strategien det er noe galt med.

    Liker

  13. Ikke direkte relatert til diskusjonen, men til statistikken. Ettersom p-verdien påvirkes av gruppestørrelsen er det også viktig å se an effektstørrelsene og ikke se seg blind på p-verdien alene.

    Likevel, i observasjonsstudier av denne størrelsen så bør oddsratioen være rimelig heftig før man begynner å snakke om en reell effekt. Oddsratio på 0.91 er ingenting i denne sammenhengen.

    Liker

  14. Du burde lese the china study alltså. Finnes oversatt til norsk nå. Der kan du lese om flere studier som klart visar att animalisk protein er det som aktiverer kreft i kroppen. En whole food, plant based diet med lavere mengde fett er det mest gunstige hvis man ønsker og unngå kreft…

    Liker

  15. De offentlige kostholds rådene,er ikke en båt som driver uten mål og mening! Den har som mål at næringslivet tjener nok penger på folks kosthold/livs stil! Pluss at legemiddelindustrien fortsetter å blomstre,på lik linje med kjøtt(lik) industrien,meieri næringen,og de setter opp grensene på tillatte sprøytemidler i plantemat både produsert i Norge og utlandet. Myndighetene har fokus på sin egen inntjening i alle ledd,ikke befolkningens ve og vel. Noe annet er naivt eller ignorant å påstå.

    Liker

  16. Betyr det at de med cøliaki har større sjans for å få kreft? Det er kanskje et litt dumt spørsmål, men jeg har en samboer med cøliaki, så er interessert i temaet. Han er enig i at paleo og kortreist mat er det beste, men dårlig planlegging fører noen ganger til at han benytter seg av produkter som er blitt gjort glutenfrie, og de er jo helt verdiløse.

    Liker

  17. Ja, Kristine. Har du cøliaki har du økt risiko for enkelte kreftformer, spesielt knyttet til mage og tarm. Men enda større risiko ser det ut som man har for andre autoimmunsykdommer og noen typer leverlidelser. Men hva slags mat de med cøliaki som har økt risiko for kreft spiser, vil selvfølgelig ha mye å si. Det er ingen grunn til å tro at en med cøliaki som spiser sunn mat har like stor risiko for andre sykdommer som en med cøliaki som spiser dårlig mat.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s